Vigdis Hjorth - Femten år. Den revolusjonære våren

I Femten år skriver Vigdis Hjorth om unge Paula som tar moren i grov løgn og opplever at livet, slik hun har kjent det, begynner å slå sprekker. Det handler om et ungt liv, om å oppdage løgn og å velge å leve sant. 

Femten år. Den revolusjonære våren

Femten år. Den revolusjonære våren

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth skriver lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.


Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.


Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.


.............

Da Femten år. Den revolusjonære våren ble lansert i Danmark ble romanen i løpet av få dager anmeldt i alle de toneangivende, danske avisene.


Ja! til Vigdis Hjorths kloke, rørende, tankevekkende og vakre portrett

Vigdis Hjorth pleier å si den ufiltrerte sannheten om familien. Nå ser hun et poeng i å opprettholde livsløgnen for et gjennomsnittsmenneske.
Slik starter Weekendavisens Klaus Rothstein sin meget begeistrede anmeldelse. Videre skriver han:

«Det er innebygd et så sympatisk og modig nei! i denne romanen at jeg må bryte ut i et begeistret, bekreftende ja! Ja! til Vigdis Hjorths kloke, rørende, tankevekkende og vakre portrett av Paula."

Og så påpeker han: «Det har det alltid vært Vigdis Hjorts litterære varemerke å få frem sannheten uten filter og ikke være redd for den. Men i denne roman viser hun en ny mildhet, en slags hensynsfull sympati. Det som kunne ha splitte familien til atomer, det som kunne vært en altomfattende og ødeleggende revolusjon, tar til takke med å være en indre overenskomst. Livsløgnen består for familien. Men Paula er fri. [… ] Femten år. Den revolusjonære våren er i all sin behendige korthet (188 sider, ikke et ord for mye, ikke et ord for lite) både et fullt utviklet portrett av en jente og en eksistensiell roman om å finne sin egen kjerne. Det hele er skrevet med et språklig overskudd som får hver setning til å skinne med prosaisk kraft, og på nesten hver side skriver Vigdis Hjorth frem poeng eller funderinger det er verdt å dvele ved. Det er derfor en sann glede å si ja til Paulas nei.”


Hvordan minner er konstruert over og i tid.

I avisen Information oppsummerer anmelder Kamilla Löfström godt:

"Livsløgner, familiehemmeligheter, forstillelse og falskhet er Vigdis Hjorths helt

store tema, og i forlengelsen av disse, de strukturelle hierarki og undertrykkelsen av individet,

som løgnene opprettholder. Slik er det også i hennes nye Femten år. Den revolusjonære våren, som har jenta Paula som hovedperson og filter. Romanen er tett og kompakt fortalt, utspiller seg egentlig kun fra den tiden Paula er ti eller elleve år gammel, til hun er 15, og etter familietradisjon skal konfirmeres. Men det er fortalt med stor tidsmessig avstand, slik at det snarere handler om erindring og tid, det vil si, om hvordan minner er konstruert over og i tid."


Jeg som leser ble helt oppslukt

Kan du huske den dagen da du begynte å føle deg annerledes, er overskriften på Jacob Ørsteds anmeldelse i den danske avisen Berlingske. Videre skrive han:

«Romanens trumfkort er at Vigdis Hjorth har gjort hovedpersonen svært reflektert rundt egen posisjon i familielandskapet. Underveis kjemper hun en stille frigjøringskamp for å bli en selvstendig, ung kvinne gjennom kloke funderinger og overveielser. Det er skrevet så overbevisende at jeg som leser ble helt oppslukt av virkeligheten som utspiller seg inne i hodet til den svært unge kvinnen. Og ikke minst: En bok det er umulig å lese uten å begynne å tenke på egen oppvekst og på hvordan du selv begynte å føle deg merkelig og annerledes enn resten av familieflokken.”


Trekker ned stripe for stripe av det dobbeltmoralske tapetet.

På listen med anbefalte bøker, som borer og gnager i det evig fascinerende ungpikesinnet,

kan du trygt skriv Vigdis Hjorths roman om Paula, melder Politikens anmelder Lise Garsdal.


I Kristeligt Dagblad mener Lotte Kirkeby at hovedpersonen «Paulas coming-of-age er skildret med en fin sanselighet, med stor oppmerksomhet på det gjenkjennelige livet som endrer seg litt dag for dag og gjør hennes verden, hennes bevissthet og dermed også hennes avstand til familien større.»

Videre skriver anmelderen: «Innledningsvis oppleves verden for Paula som en virkelighet i total symbiose. Lykke er

å finne et kratt av modne bringebær. Plukke noen blomster i engen og plasser dem i en vase.

Våkne opp til lukten av mor Rakels nybakte brød. Varme turer om sommeren til bestemors lille hus. Alt meget nøyaktig og poetisk lagt for dagen gjennom Vigdis Hjorths velskrevne penn. I lullende og messende prosa vekkes det snart noe i Paulas sinn. En grad av selvinnsikt og en mørk sky av tanker dreier seg snart om at alle hennes nære relasjoner kanskje ikke er så lykkelige i hverdagen som de ser ut til å være. I stedet for å være en del av felleskapet, begynner hovedpersonen vår å se familiekonstruksjonen fra utsiden.»


"Vigdis Hjorth trekker ned stripe for stripe av det dobbeltmoralske tapetet på veggene, og Paulas konfirmasjon utgjør en tragikomisk kulminasjon i en oppvekst bestående av like deler nedarvede tradisjoner og gledesløs fromhet", påpeker Jyllands-Postens anmelder Henriette Bacher Lind.


I Nordjyske Stiftstidende skriver Bodil Christensen: "Når man leser norske Vigdis Hjorths roman ”Femten år”, står Tove Ditlevsen som en god og eldre venninne til Vigdis Hjorth roman. Hjorth og Ditlevsen har begge et helt spesielt blikk for barnet, som snart skal bli voksent."


På Litteratursiden.dk mener anmelder Barbara Rugholm at romanen er «en meget rørende, stille og klok fortelling om den avgjørende tid, hvor et selvstendig menneske dannes.» Videre skriver hun: «Vigdis Hjorth klarer nok en gang å presentere eksistensielle problemstillinger slik at det gjør vondt, men med en karakteristisk humor som preger forfatterskapet. Hovedpersonens indre monologer løftes av poetiske naturbeskrivelser, som er elegant knyttet til hennes utvikling, akkurat som i Hjorths forrige roman Er mor død. … Romanen utspiller seg i en tid før smarttelefoner og sosiale medier, der løgner flagrer i form av brev, og tenåringer har tid til å se ut i luften og snakke med presten om Kierkegaard og Ibsen. Gårsdagens verden er kanskje borte, men verden ifølge Vigdis er universell, berikende og livskraftig som en femtenåring på en god dag.»

Les mer

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Bernhard Ellefsen skrev i en artikkel i Vagant fra 2013 følgende om Hjorths forfatterskap: «Sosiale mønstre og omgivelsenes forventninger er blant Hjorths store temaer. Viljen til å diskutere og konfrontere måtene vi tenker om hverandre på finner vi et eklatant eksempel på i Hjulskift. ... Hjorth er en forfatter som ofte lykkes med å plukke våre bilder fra hverandre, sette dem sammen igjen og dermed rote til forventninger og bedøvende positurer. ... Ved å skrive med utgangspunkt i forventninger, stereotypier og mønstre, er det at Hjorth med nesten årlige romanutgivelser nærmer seg sitt største litterære spørsmål: Hvordan kan vi leve et sannere liv, og hva er prisen for å forsøke? ... Siden debuten med barneboka Pelle-Ragnar i den gule gården i 1983, har Vigdis Hjorth skrevet 27 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10-15 årene, er det ikke urimelig å påstå at hun er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende. Romanene befinner seg i et fruktbart krysspress mellom Hjorths litterære og intellektuelle valgslektskaper – Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad – og går opp ulike tankestier inn mot én gåte. Hvert verk bygger på det forrige, de samme situasjonene tas opp på nytt og settes i andre sammenhenger. ... Et påfallende trekk ved Hjorths skrivemåte er hvordan hun tar opp igjen de samme motivene, de samme scenene, i ulike romaner og med ulike heltinner.»

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 33 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.

Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.

For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisenog ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.

Er mor død (2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble Er mor død nominert til den prestisjetunge Booker International Prize. Hjorth ble da den tredje norske forfatter noensinne som er nominert til Bookerprisen. Prisen er en av de mest prestisjetunge, litterære utmerkelsene i den engelskspråklige verden.

I Femten år. Den revolusjonære våren (2022) skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.

I 2023 ble Vigdis Hjorth vinner av Sara Danius Stiftelsens pris. I juryens begrunnelse het det at Hjorth fikk prisen for sin banebrytende og storslåtte fortellerstemme som med stil og brodd utfordrer det etablerte.

Les mer
Foto: Sara Angelica Spilling