Caroline Kaspara Palonen

"Fascinerende kvinneblikk på samliv og brudd."

Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad om

«Jeg har ikke bestemt meg for noe», sier Cora, «jeg har ikke blitt oppringt, jeg har ikke hatt noe valg, jeg har ikke blitt valgt.» Utsagnet fanger dobbeltheten i Palonens litterære univers som oppfordrer oss til å lese både høstens roman og debuten som noe mer enn bare lett eksentriske skråblikk på verden. (...)
«Du er meg for søvnig» er fri for de store, rensende gestene. Coras fantasi om å brenne Yngves etterlatte ting på et stort bål i hagen forblir en fantasi. I stedet lar Palonen den udramatiske Cora gå rundt i bygda og gnure lavmælt og vennlig for seg selv. Til glede og kveik for denne leseren, og forhåpentligvis også andre der ute i det store «vi-et». (...)

Olaf Haagensen, Klassekampen om

"Forfatteren, som er debutant, behandler et vaklende parforhold på en måte som kjennes frisk og nytt. [...] Det knappe, registrerende språket gir en ramme som skal holde de vanskelige følelsene på plass. Samtidig ligger det under en slags kognitiv bevissthet om at tenking og handling kommer først, ikke følelser. Kanskje sår også romanen tvil om tankens og handlingens forrang. Her ser vi jo hvordan følelsene popper opp i sprekkene. Romanen er dessuten full av humor."

Guri Hjulstad, Trønder-Avisa om

"Veldig morsom, anbefales absolutt!"

Arild Jonsjord, NRK P2, Kulturhuset om

"Det er veldig fint fortalt […] vi kjenner at vi heier på denne unge jenta."

Leif Ekle, NRK P2 om

"De korthogne setningene, det lattermilde alvoret, det skeive blikket på eget og andres liv – alt er på plass i «Xeroxdager», en ung kvinnes sårt sjarmerende jeg-fortelling [...] Mildrids neddempete, lattermilde rapport om motstanden mot å la seg styre av den økologisk bevisste, skjeggløse studenten hun deler seng med, er ikke uten smerte og ettertenksomt alvor. [...] debutanten har en humor og et skråblikk på verden som gjør inntrykk."

Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad om

"Xeroxdager er en sterk debut der motstandskamp føres med kopimaskin og skogsbæryoghurt som våpen. [...] I tråd med hennes [Mildreds] egen lavintensive motstandskamp unngår Xeroxdager de nødutgangene som romantradisjonen tilbyr og saboterer konsekvent det forløsende fortellerskjemaet man er blitt så vant til: Kopiene til Mildred blir aldri noe kunstnerisk selvrealiseringsprosjekt, og man venter forgjeves på den følelsesladde og rensende konfrontasjonen med den utro kjæresten. Det fungerer bra for Mildred – og enda litt bedre for romanen."

Olaf Haagensen, Morgenbladet om

"Det er en forunderlig liten bok [...] Det er så gjennomført. Gjennom den språklige framstillingen får hun fram hvordan ei ung kvinne kan bli tingliggjort eller usynlig ved å tilpasse seg totalt i forhold til omgivelsene. [...] Caroline Kaspara Palonen behersker den litterære formen hun har valgt i debutromanen, så det skal bli spennende å følge henne videre."

Margoth Hovda-Lien, Nordlys om

"[...] forfatteren [er] selv aldri eksplisitt, alltid lurer språket i det bevisst vage og poetiske. Å fly under radaren virker både som tema og metode, men det er en svært selvbevisst vaghet, som snarere enn umoden vakling handler om sabotasje, om en knappenåls motstandskraft, om å lure i skyggen som en strategi og om å flykte fra alle former for identitetsproduksjon. [...] Palonen skriver seg inn i en diskusjon om arbeid, klassereise og identitetsproduksjon, men enda tydeligere er et fellesskap med forfattere som Kristine Næss og Ingrid Z. Aanestad, som begge har skrevet så subtile og intelligente romaner at få diskusjoner om det politiske i litteraturen har vett til å invitere dem med i samtalen. [...] Det er rett og slett oppmuntrende lesning."

Susanne Christensen, Klassekampen om