Espen Stokke

«TABES er en helt strålende bok. (...) Stokke viser seg som en til tider helt enorm forfatter. (...) en prosaist av de helt sjeldne (...) Det er lysende gjort, til tider hysterisk morsomt, på sitt beste av en kvalitet jeg knapt ser her til lands. (...) Espen Stokke i ferd med å flytte seg over i de luftlagene som befolkes av Victoria Kielland og Mazdak Shafieian – det vil si der de mest ambisiøse og mest interessante (forholdsvis) yngre prosaforfatterne i vår fauna holder til.»

«Når Stokke også denne gangen overbeviser meg om at han er en forfatter vel verdt å bruke tid på, skyldes det at han har litterær stil, et språklig fotavtrykk jeg hadde gjenkjent på lang avstand. Det er det tross alt ikke mange som har. (...) De to siste tekstene er bevis nok på at Stokke er en forfatter som burde leses av betydelig flere mennesker. (...) Jeg vet ikke om noen andre norske forfattere som skriver som ham, og det er få som har samme teft for de små tingenes komiske alvor.»

«Novellene til debutant Espen Stokke spraker av språklig teft. (...) Denne boken er, i ordets rette forstand, skapende. (...) Språket i novellene er rikt, skrevet av noen som åpenbart har lest mye. Og det er presist. (...) SNAFU er full av uhyggeligheter, men det er ikke dystert. Det er lysende.»

«Stokke har prestert en debut av den bemerkelsesverdige sorten. Boka har ingen sjangerbetegnelse, vi kan kategorisere den som «prosa» eller «fortellinger»; korte og lengre tekster som forteller om i utgangspunktet ganske prosaiske begivenheter, men som framstår langt fra prosaisk (...) Alt i en fortellerstemme jeg opplever som umiddelbart gjenkjennelig og egen, espenstokkesk, et sted mellom pedantisk språkbyråkrat og Dag Solstad»