Freddy O. Fjellheim
Freddy Fjellheim er født i Fredrikstad i 1957. Han debuterte som forfatter med 1. Olsens Bok (1983) som ble utgitt psevdonymt. Hele Fjellheims forfatterskap er preget av en stadig utprøvning av litterære uttrykksformer. Poesi, prosa og sakprosa veksler om tyngdepunktene, og sjangere integreres i forløp som har leserens våkenhet som siktemål. Slik kan man i Fjellheims bøker lese om temaer som vanligvis ikke behandles innenfor ett og samme verk.
Forfatteren er en aktiv deltager i offentligheten gjennom essays og artikler til aviser og tidsskrifter. Han arbeider også som kritiker av litteratur.
Freddy Fjellheim har gjennom mange år undersøkt og kritisert det nyrike Norge ut i fra en økologisk tenkning.
Titler i salg
Kategori
Format
Språk
Anmeldelser
«Dei tre bøkene utgjer eit tverr- og lengdesnitt i eit mangfelt forfattarskap. [...] På meg verkar det [...] frigjerande å oppleve litteratur som er driven fram av oppdagingstrong og erkjenningsvilje. Eg les 3 Bøker av Freddy Fjellheim som ein fabulerande og språklivleg trilogi over sjølvet, individet og den problematiske identiteten. Blikkar ein ut i verda, eller rettare, inn i skjermen, er det jo berre det konstruerte og isolerte individet ein ser, likevel.»Sindre Ekrheim, Klassekampen om 3 Bøker
"I essaysamlingen «Fellesskapets kunst» dundrer Freddy Fjellheim løs med feberhet energi på nasjonens politiske alterbilder(...)Fjellheims språkbevissthet er ren krystall. Sjelden kan vi lese en bok på norsk hvor det frister oss mer å hente sitater."
Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende om Fellesskapets kunst"Friske og syke, klima og politikk, analyseres med sjelden tydelighet."
NINA DESSAU , Klassekampen om Fellesskapets kunst"Han skriver verken i overført betydning eller terapeutisk. Men rett ut og helt inn. En rebell som ikke tar vår «lille frykt» og unnfallenhet overfor kronisk syke på ramme alvor."
Olav Egil Aune, Vårt Land om Fellesskapets kunst"Freddy Fjellheim har en forunderlig sterk evne til å la ulike bilder vokse organisk og sømløst i hverandre til en sterk og bevegende helhet.(...) Mennesket har korsets form er en tekstsamling som ser det store i det lille, og omvendt, som en linje i et av diktene også sier, som gir gjenklang i ryggmargen, og anbefales både for troende og tvilende."
Marie G. Aubert, Aftenposten om Mennesket har korsets form"Rent språkligt är det här alltså inte svåra dikter. Det är ett rakt, enkelt, avskalat språk, och formmässigt ligger det nära Tomas Tranströmers avskalade "Sorgegondolen". Jag tycker att det är dikter som går rakt ner i helvetesdjupen av existensen, och just därför också förmår att ge tröst och lindring."
Inger Alestig, Dagen, (Sverige) om Mennesket har korsets form"Kristus-diktene er derfor ikke bare meditasjon, men kan like mye sees som handlingselementer. Lyrikk bidrar til å gi oss andre forestillinger, til å analysere og kritisere. Gjennom det kan verden forandres. Det er bare å gratulere Fjellheim med sjangeren sakpoesi".
Henning Howlid Wærp, Klassekampen om Mennesket har korsets form"Det er eit stort språkleg spenn i denne diktsamlinga frå aforismar til bibelske allusjonar, paradoks og politiske notat, frå refleksjonar og meditasjonar til små bønner, frå høgstemt bibelspråk til folkeleg lågstil...Forfattarskapen er under eitt prega av analyse, refleksjon og samfunnsengasjement, og han har gjennom snart tretti år skrive seg fram til ein posisjon i norsk samtidslitteratur der han ikkje liknar på nokon og ingen liknar på han. Sånn sett kan han stillast på linje med Erling Kittelsen, også ein som driv med sitt utan å skjegle til lesarar eller til litterære straumdrag i tida. Dei driv med sitt, og det har dei all ære av. "
Oddmund Hagen, Dag og Tid om Mennesket har korsets form"Den litterære kvaliteten er udiskutabel."
Johannes Kleppa, DagenMagazinet om Mennesket har korsets form"Men igjen viser Fjellheim seg som en språklig mester...Her pustes, danses, kneles, bøyes og strekkes det - hele tiden med troen som fokuspunkt."
Kjell Jørgen Holbye, Fredriksstad Blad om Mennesket har korsets form"Tekstene vrimler av bibelsk intertekstualitet. Mange av dem er så korte og konsise at de er like mye aforismer som dikt. Den som trenger et kort og tankevekkende sitat å krydre samtalen med, kan finne mange slike i denne spennende og på sitt vis oppbyggelige diktsamlingen."
Nils-Petter Enstad, Vårt Land om Mennesket har korsets formBibliografi
2014 - Vergeløs
2011 - Kampen mellom friske og syke (e-publikasjon)
2009 - Mennesket har korsets form
2007 - Bjarte Engers livegenskap
2003 - Kristus kommer og Maria
2001 - Føniks
1994 - IECUR
1993 - Plexus
1990 - Forbindelser
1989 - Smaragden
1987 - Scherzo
1983 - I. Olsens bok