Hari Kunzru

"Fascinerende thriller om afro- amerikansk musikk og de hvites overgrep.(...) en røff tekst med klang av thriller og grøsser, full av kriminalistisk spenning, magiske elementer og politisk-sosiale svingslag."

"Det handler altså om form og om Kunzrus talent for å gi kjent stoff en ny omdreining. I en tekst der ulike tidsplan på hallusinatorisk vis stadig blander seg i hverandre, blir hvit makt, vold og undertrykkelse ubehagelig tett knyttet sammen. Gamle penger og kulturell kapital er med ­andre ord stenket i blod i denne romanen.
Slik fremstår Hvite tårer som en skarp og spesiell samtids­analyse."

"Fascinerende thriller om afro- amerikansk musikk og de hvites overgrep.(...) en røff tekst med klang av thriller og grøsser, full av kriminalistisk spenning, magiske elementer og politisk-sosiale svingslag."

"Det handler altså om form og om Kunzrus talent for å gi kjent stoff en ny omdreining. I en tekst der ulike tidsplan på hallusinatorisk vis stadig blander seg i hverandre, blir hvit makt, vold og undertrykkelse ubehagelig tett knyttet sammen. Gamle penger og kulturell kapital er med ­andre ord stenket i blod i denne romanen.
Slik fremstår Hvite tårer som en skarp og spesiell samtids­analyse."

"Boka er komponert av ein kunstnar, som i tillegg til å fortelje og underhalde, også svingar pisken i mange retningar. Alle sentrale personar - og det er mange - greier han å teikne for oss slik at vi får ei kjensle av verkeleg å kjenne dei. Den psykiske utviklinga ekteparet Matharu går gjennom frå overklasseliv i New York til marerittida etter at Raj blir borte, er genial. Dei litterære grepa er på plass i høg grad, til dømes råkande metaforar, men dei kjennest så daglegdagse at vi som lesarar knapt oppfattar dei. Skrivekunst på høgste plan, rett og slett."

"Selv om tider, steder, personer og tematikker drar i alle retninger, greier Kunzru å få romanens univers til å henge mirakuløst sammen. (...) Forfatterens styrke er evnen til intense, detaljerte skildringer av menneskelige tablåer, der fortellerblikket veksler mellom forstørrelsesglasset og teleskopet (...) Uhyggen ved å oppleve verden uten filter, ikke bare hos den autistiske gutten, smitter lett over på leseren. Det er dette som danner en mørk og solid klangbunn i denne symfonien av et skrivestykke. Kunzrus språk er (også i norsk oversettelse) spenstig, frodig og fabulerende."

"Kanskje er det når fortvilelsen smerter mest at kulturforskjeller oppstår - eller menneskers innerste sinnelag avsløres. Foreldregenerasjonen til Jaz og Lisa toner i hvert fall flagg. Og klart influerer deres syn på hva de egentlig føler for barnebarnet Raj (...) Sterk kost er det Kunzru serverer - og det er nærmest umulig ikke å engasjere seg i denne problematikken som kommer til overflaten i mangt et hjem - og som derfor absolutt ikke bare hører hjemme i fiksjonen."

"(...) denne ikke-lineære, godt oversatte mosaikkromanen, med en ørkenrelatert tittel hentet fra Balzac og stadige synsvinkelskifter, er glupt tenkt, energisk og elegant utført."

"Som i tidligere romaner fokuserer Kunzru på individets valg under massivt gruppepress, på moralske dilemma, klassekamp og et utvidet fluktbegrep.Tidsriktig nok settes fingeren på elementene bak ikke-religiøst motivert terrorisme, gjennom en velskrevet politisk 70-tallsfortelling med handling på flere plan."

"Dette er en gripende og velskrevet historie som tar for seg de forandringene som preget det vestlige samfunnet fra slutten av 60-tallet, og hva det til slutt gjør med hovedpersonen i boken, som tilhører det såkalte britiske småborgerskapet."

"Hari Kunzru skriver underholdende om virusangrep og vestlig undertrykkelse"

"Stor og velformulert roman om menneskenes evige dårskap." Overført er morsom lesning, men alvoret og uhyggen lurer like om hjørnet. Aase Gjerdrums oversettelse imponerer."