Hari Kunzru
Hari Kunzru (f. 1969) er en britisk-indisk forfatter. Etter å ha studert filosofi og litteratur arbeidet han i mange år som journalist samt som musikkredaktør i et kulturmagasin. Kunzrus første roman, Den uekte, vant Betty Trask-prisen i 2002 og ble nominert til en rekke andre priser. Hari Kunzru var i 2003 på litteraturmagasinet Grantas liste over de 20 beste unge forfatterne fra Storbritannia. Flere av hans bøker er utgitt på norsk: Den uekte (2002), Overført (2005), Mine revolusjoner (2010), Guder uten mennesker (2012) og Hvite tårer (2018). Kunzru var i mange år aktiv i engelsk PEN. Han er gift med forfatter Katie Kitamura.
Lenker
Titler i salg
Kategori
Format
Språk
Anmeldelser
"Fascinerende thriller om afro- amerikansk musikk og de hvites overgrep.(...) en røff tekst med klang av thriller og grøsser, full av kriminalistisk spenning, magiske elementer og politisk-sosiale svingslag."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad om Hvite tårer"Det handler altså om form og om Kunzrus talent for å gi kjent stoff en ny omdreining. I en tekst der ulike tidsplan på hallusinatorisk vis stadig blander seg i hverandre, blir hvit makt, vold og undertrykkelse ubehagelig tett knyttet sammen. Gamle penger og kulturell kapital er med andre ord stenket i blod i denne romanen.
Slik fremstår Hvite tårer som en skarp og spesiell samtidsanalyse."
"Fascinerende thriller om afro- amerikansk musikk og de hvites overgrep.(...) en røff tekst med klang av thriller og grøsser, full av kriminalistisk spenning, magiske elementer og politisk-sosiale svingslag."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad om Hvite tårer"Det handler altså om form og om Kunzrus talent for å gi kjent stoff en ny omdreining. I en tekst der ulike tidsplan på hallusinatorisk vis stadig blander seg i hverandre, blir hvit makt, vold og undertrykkelse ubehagelig tett knyttet sammen. Gamle penger og kulturell kapital er med andre ord stenket i blod i denne romanen.
Slik fremstår Hvite tårer som en skarp og spesiell samtidsanalyse."
"Boka er komponert av ein kunstnar, som i tillegg til å fortelje og underhalde, også svingar pisken i mange retningar. Alle sentrale personar - og det er mange - greier han å teikne for oss slik at vi får ei kjensle av verkeleg å kjenne dei. Den psykiske utviklinga ekteparet Matharu går gjennom frå overklasseliv i New York til marerittida etter at Raj blir borte, er genial. Dei litterære grepa er på plass i høg grad, til dømes råkande metaforar, men dei kjennest så daglegdagse at vi som lesarar knapt oppfattar dei. Skrivekunst på høgste plan, rett og slett."
Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen om Guder uten mennesker"Selv om tider, steder, personer og tematikker drar i alle retninger, greier Kunzru å få romanens univers til å henge mirakuløst sammen. (...) Forfatterens styrke er evnen til intense, detaljerte skildringer av menneskelige tablåer, der fortellerblikket veksler mellom forstørrelsesglasset og teleskopet (...) Uhyggen ved å oppleve verden uten filter, ikke bare hos den autistiske gutten, smitter lett over på leseren. Det er dette som danner en mørk og solid klangbunn i denne symfonien av et skrivestykke. Kunzrus språk er (også i norsk oversettelse) spenstig, frodig og fabulerende."
May Grethe Lerum, VG om Guder uten mennesker"Kanskje er det når fortvilelsen smerter mest at kulturforskjeller oppstår - eller menneskers innerste sinnelag avsløres. Foreldregenerasjonen til Jaz og Lisa toner i hvert fall flagg. Og klart influerer deres syn på hva de egentlig føler for barnebarnet Raj (...) Sterk kost er det Kunzru serverer - og det er nærmest umulig ikke å engasjere seg i denne problematikken som kommer til overflaten i mangt et hjem - og som derfor absolutt ikke bare hører hjemme i fiksjonen."
Jon Terje Grønli, Gjengangeren om Guder uten mennesker"(...) denne ikke-lineære, godt oversatte mosaikkromanen, med en ørkenrelatert tittel hentet fra Balzac og stadige synsvinkelskifter, er glupt tenkt, energisk og elegant utført."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad om Guder uten mennesker"Som i tidligere romaner fokuserer Kunzru på individets valg under massivt gruppepress, på moralske dilemma, klassekamp og et utvidet fluktbegrep.Tidsriktig nok settes fingeren på elementene bak ikke-religiøst motivert terrorisme, gjennom en velskrevet politisk 70-tallsfortelling med handling på flere plan."
May Grethe Lerum, VG om Mine revolusjoner"Dette er en gripende og velskrevet historie som tar for seg de forandringene som preget det vestlige samfunnet fra slutten av 60-tallet, og hva det til slutt gjør med hovedpersonen i boken, som tilhører det såkalte britiske småborgerskapet."
Leif Ekle, NRK om Mine revolusjoner"Hari Kunzru skriver underholdende om virusangrep og vestlig undertrykkelse"
Trond Haugen, Dagsavisen om Overført"Stor og velformulert roman om menneskenes evige dårskap." Overført er morsom lesning, men alvoret og uhyggen lurer like om hjørnet. Aase Gjerdrums oversettelse imponerer."
Terje Stemland, Aftenposten om Overført