Lone Frank

«Opplysende og underholdende blanding av selvbiografi, populærvitenskap og kritisk journalistikk.

[...] moderne hjerneforskning har gjort det mulig å se på kjærlighet i et nytt lys. Det gjør den danske forskningsjournalisten og forfatteren Lone Frank i sin siste bok, «Størst av alt. Om kjærlighetens natur».

Kjærlighet er også noe som kan måles som hjerneaktivitet, og som kjemiske stoffer. For eksempel forekomsten av det som blir kalt hjernens indre heroin, stoffet beta-endorfin. Beta-endorfin er i slekt med morfin og er ifølge boken sentralt for å opprettholde langvarige bånd med andre mennesker.

Men dette er ingen bok som reduserer store følelser til kjemi. Man kan heller si at boken bekrefter hvorfor popmusikken er så opptatt av kjærlighet. Det kommer nemlig godt frem at kjærlighet er en ytterst sammensatt sak, som har langt større betydning for oss mennesker enn det å finne oss partnere og skaffe oss avkom.

[...]

Boken er generelt god til å stille spørsmål ved vedtatte forskningssannheter, som om det virkelig er sant at vi er mer ensomme enn før. Frank bedriver kritisk journalistikk på en måte som opplyser leseren og gjør oss klokere.

Forfatteren er også befriende åpen om sine egne opp- og nedturer på kjærlighetsfronten. Enkelte av bokens partier er formet som dialog mellom henne selv og psykologen hennes, uten at boken fremstår som overdrevet terapeutisk av den grunn.

Franks mann døde av kreft, og det hun skriver om kjærlighet og sorg opplever jeg som innsiktsfullt og sant: «Sorgen er kjærlighetens uunngåelige vrangside, og vi møter den på dypt personlig vis, men den er noe vi både må og kan klare.»

Lone Franks bok får frem at kjærlighet er kompliserte saker, og den bidrar med å forstå litt mer av kjærlighetens natur.»

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende om

... en gullgruve av velopplagte og velskrevne ord om hva som kan relateres til kjærlighet. Boken er en suveren oppvisning av Lone Franks fabelaktige forskningsformidling, spennende som en roman og med et språklig overskudd, som er sjeldent i den slags litteratur. Hun kaller boken en oppdagelsesreise, og reisen følger tre spor, som filtreres sammen gjennom 300 velskrevne sider. Sammenflettingen av hennes trang til å søke viten, hennes «selviakttagende kalde isøyne» og denne oppnådde innsikt har skapt en fullstendig fremragende bok.

Pia Søltoft, Berlingske (Danmark) om

«Denne boken om kjærlighetens vesen er forskningsformidling av beste merke.»

«(...) fullstendig oppslukende og dypt fascinerende.»

«Lone Franks kloke betraktninger er også nyttig lesning for alle som har elsket, mistet, eller føler seg litt fortapt.»

«Virkelig interessant blir det når hun forklarer hvordan tilknytningsmønstre fra barndommen preger voksne kjærlighetsrelasjoner, og hvordan «kjærlighetens kjemikalier» – oksytocin, dopamin, vasopressin og beta-endorfin – påvirker hjernen vår, og dermed kjærlighetsforholdene våre.»

«Mange forvirrede sjeler der ute kan også ha godt av å lese hennes sobre tanker om hvordan kulturen vår former ideen om hva kjærlighet skal være, fra rastløs sveiping etter noen bedre på datingappene, til forestillingen om «den eneste ene».»

«Hun finner ikke håndfaste svar eller bevis på kjærlighetens vesen, til det er den for flyktig; hjemløs, om du vil. Men ved å studere kjærligheten gjennom Lone Franks blikk, kan vi kanskje bli litt flinkere til å ta vare på den, gi den et hjem.»

«Dette er blitt en personlig bok. Lone Frank forteller om den sterke tilknytningen hun alltid har hatt til faren sin, men også om hans alkoholisme og følgene det fikk da han plutselig forlot kone og barn.»

Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv om