Rune Belsvik
Rune Belsvik er fødd i Haugesund i 1956 og oppvokst på Stord. Han bur nå i Randesund ved Kristiansand. Rune Belsvik debuterte i 1979 med Ingen drittunge lenger, som han også fekk Noregs mållags pris for i 1980. For barnebøkene om Dustefjerten har Belsvik fått Kulturdepartementets litteraturpris. Dustefjerten er òg kjend frå barnetimen i NRK.
Rune Belsvik blei tildelt Brageprisen 2000 for beste ungdomsbok, og har eit breitt og mykje verdsett forfattarskap bak seg. Han har dikta ei vedunderleg forteljing - Verdas mest forelska par (2001) - for barn og vaksne om kjærleikens magi og utfordringar, og om kva som kan henda når forelskinga skal på utstilling.
Lenker
Titler i salg
Kategori
Format
Språk
Alder
Serier
Verdas søtaste turist
Ei tredje forteljing frå BløygenRune BelsvikTøddel Blisterplytt
Ei anna forteljing frå BløygenRune BelsvikAnmeldelser
"Å skrive slik at dei som nett har lært å lesa, får lyst til å fylgje forteljinga, er ein kunst. Å skrive slik at ein kjenner tidsånda suse elegant mellom linene, er strålande. I den vesle boka Kjendisen tek Belsvik tak i dette merkelege i vår tid, at vi er så opptekne av kjendisar. Det er blitt ei nydeleg bok med mange lag i, også takk vere Kari Stai, som har truffe den truskuldige tonen i forteljinga svært godt med sine strekar."
Marianne Lystrup, Vårt Land, kritikernes favoritter 2015 om Leseløve - Kjendisen"Kjendisen er på vei til konserten han skal holde i Tullevik, han må bare ut i skogen for å tisse først. Der ramler han uheldigvis ned i et hull. Mens de voksne venter på konserten, finner Mo kjendisen. Mo vet å utnytte situasjonen! Lesetreningsboken lar lesere fra 7 års alder kjenne på en herlig makt over de voksne. Språket er enkelt uten å miste verken lunheten eller futten. Illustrasjonene gjør historien enda morsommere, mer spennende og overraskende."
Guri Fjeldberg, Bergens Tidende, kritikernes favoritter 2015 om Leseløve - Kjendisen"Rune Belsvik er ein viktig forfattar.
Også når han skriv Leseløver. [...] Boka kjem ikkje med openlys
kritikk, langt ifrå, men gjennom
den enkle historia om vennene
Mo og Unn og deira møte med
Kjendisen, som kjem til bygda
for å syngje på kafeen, siv det
inn nokre strimer av elegante
perspektiv og opplegg for etiske
refleksjonar. [...] Det er eggande for
lesaren sin eigen fantasi når det
skrivne er så knapt. Du får nokre
knaggar, og så må du skape deg
dine eigne bilete inne i hovudet. [...] Her er litt av kvart
både å tenkja på og tala om. [...] Boka er gjennomillustrert
av Kari Stai. Ho har
treft den truskuldige tonen i forteljinga
svært godt. Med sikker
sans for nyansar har ho teke på
kornet ei rad av rørsler [...] Til saman skaper dei to
ei nydeleg bok med mange lag i."
"Boka gjev den søtaste seksualopplæringa som tenkjast kan. Ein vaksen lesar vil more seg kongeleg, eit barn vil få greie på ting som kan vere godt å vete, og ein ungdom vil kanskje verte litt brydd, men óg vere med på moroa. Dette er Belsvik på sitt beste, kreativt tøys med djupt alvor, stor varme og herleg underhaldning. Boka er vakkert illustrert av Inger Lise Belsvik."
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om Verdas søtaste turist"Teksten er generøs og inkluderende, aldri avvisende. ... Det er ikke mange forfattere som skriver så liketil, tøysete og samtidig dyptloddende om menneskelivets erkjennelser som Rune Belsvik. "Verdas søtaste turist" bør få mange lesere, både blant oss som har en smule erfaring og blant de som er på vei inn i det frydefulle ukjente."
Anne Cathrine Straume, nrk.no om Verdas søtaste turist"Belsvik utporsjonerer det absurde i fin blanding med hverdagsligheter man lett kjenner seg igjen i. [...] Også små barn er jo levende interessert i å tenke på og prøve å skjønne hva i all verden det er som skal til for å lage barn, hvor de kommer fra og hva foreldrene må foreta seg for å gjøre det mulig. I denne boka følger man hele prosessen på en temmelig absurd, men samtidig seriøs måte.
Jon Rognlien, Dagbladet om Verdas søtaste turist"Beskrivelsene av denne sjelelige skjørheten er gode, boka formelig dirrer av uro og anspenthet. Repetisjonene og monotonien som preger romanen går på tålmodigheten løs, men gir også en klaustrofobisk, desperat tone som tvinger leseren inn i Berits private lille helvete. Det er mørkt og bevegende (...) Humoren gir teksten et preg av fandenivoldskhet som passer godt – Berit er kanskje skjør og selvutslettende, men når det gjelder å kjøre seg selv til grunne, er hun ustoppelig."
Bokmagasinet, Klassekampen om Ho som var så søt"Slett ikkje verst, tenkjer eg etter Rune Belsvik sin første roman for vaksne sidan 1999 (...) Den unge og gamle Berit går godt saman i romanen og Rune Belsvik si utforsking av korleis to enkeltepisodar i dei sårbare åra formar eit heilt liv, står til truande."
Vidar Kvalshaug, Aftenposten om Ho som var så søt"Det Belsvik gjer, er å syna stadia fram til ho har blitt den kraftlaust suisidale kvinna ho er. Ho har visseleg ikkje blitt berga av ektemann og trygt familieliv, med ein ektefelle som er like kjærleg, overberande, realitetsvegrande «snill» som ho sjølv i si tid var preg- og kjernelaust «søt». Det er trøysteslaust. Det er effektivt skrive."
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad om Ho som var så søt"Kanskje kan man si at dette er en historie om at det kan gå bra bare man blir sett - eller bare man går inn for å ta seg sammen. En roman som peker på det store, svarte, men som også oppmuntrer.(...) for mange kan dette være en viktig historie."
Karen Frøsland Nystøyl , Vårt Land om Ho som var så søt"Belsviks sterkeste kort her er uten tvil språket og roen i fortellingen. Det er tidvis både poetisk, ladet og sterkt."
Mari Nymoen Nilsen, VG om Ho som var så søt”Belsvik har en særegen tone; poetisk, sorgmunter, naiv, gammelmodig, reflektert og presis. Belsvik ser barn, og klarer å formulere deres virkelighetsfølelse - i hvert fall slik vi tenker barn opplever virkeligheten.”
Cathrine Krøger, Dagbladet om Forteljingar om Jolver"Det ser så enkelt ut å fortelje på dette viset. Men nett i det syner den sterke forfattaren seg. Bare sjå korleis han fortel om den første forelskinga. Så enkelt, og så komplisert, både i form og innhald."
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om Forteljingar om JolverKonkret realisme med svimlande dimensjonar (...) ei skildring og refleksjon rundt verkeleg store tema: sjølvstende og morsbinding, døden, identitet, fiksjon og røynd, forandringar og kommunikasjon."
Petra J. Helgesen, Bergens Tidende om Forteljingar om Jolver”Åtte kapitler om små hendelser og store tanker i Jolvers liv. Fin speiling av et klokt barnesinn, som blant annet lurer på: ”Forandrar eg meg heile tida? (…)Tematisk sett er boka et glitrende eksempel på allalderlitteratur: Den passer for alle skolebarn, kanskje også for noen skoleungdommer. Og den passer for voksne. For man slutter vel aldri å forandre seg?”
Anita M. Celius Lund, Barnebokkritikk.no om Forteljingar om Jolver"I denne «gullboka» er de tre første fortellingene om Dustefjerten og naboene hans samlet. Godt skrevet klassiker!"
Hege Fosser Pedersen, Foreldre & Barn om DUSTEFJERTEN - dei tre første forteljingane - Cappelen Damms Gull«Morsom og lettlest historie om kjæresteparet med de rare navnene Esmiluni og Bidger, paret som viser oss og verden hva virkelig kjærlighet er.»
Kaja Korsvold, Aftenposten om Verdas mest forelska par«En morsom hyllest til den uimotståelige hverdagskjærligheten.»
Mette Høfsødegård, Dagbladet om Verdas mest forelska par«Skal du kjøpe en bok til kjæresten din til jul, så skal du kjøpe denne.»
Anne Cathrine Straume, Kulturnytt, NRK P2 om Verdas mest forelska parBibliografi
2009 - DUSTEFJERTEN - dei tre første forteljingane - Cappelen Damms Gull
2007 - Den kjempestore småstilige DUSTEFJERT-BOKA
2003 - Dustefjerten og den store sommarferieturen
2001 - Verdas mest forelska par
2000 - Den store stilige Dustefjert-boka
1998 - Tønder
1997 - Bak ryggen til Margrethe
1996 - Dustefjerten og den store vårdagen
1994 - Utslett
1994 - Dustefjerten og den store marsipanfesten
1993 - Dustefjerten og den store gullfiskjakta
1992 - Dustefjerten og det store bekketeateret
1991 - Dustefjerten
Litterære priser
- 1980 Noregs mållags pris for debutboka "Ingen drittunge lenger"
- 1984 Cappelenprisen
- 1984 Melsom-prisen
- 1988 Kulturdepartementets spesialpris for "Alle dei fine jentene"
- 1994 Sunnmørsprisen for "Dustefjerten og den store marsipanfesten"
- 1994 Kulturdepartementets litteraturpris for "Dustefjerten og den store marsipanfesten"
- 1996 Kritikerprisen for "Dustefjerten og den store vårdagen"
- 2000 Brageprisen for beste ungdomsbok for "Ein naken gut"
- 2000 Nynorsk litteraturpris for "Ein naken gut"
- 2001 Kritikerprisen for "Verdas mest forelska par"
- 2003 Kulturdepartementets litteraturpris for "Dustefjerten og den store sommarferieturen"