De nominerte til Kritikerprisen 2022
Hele fem av Cappelen Damms utgivelser er nominert til årets pris.
Ingeborg Arvola og Brynjulf Jung Tjønn er nominert for beste voksenbok. Tore Rem er nominert for beste sakprosabok for voksne og Ingrid Haug og Gøril Eldøen er nominert for beste oversettelse.
Brynjulf Jung Tjønn toppet lyrikklista for utgivelser i 2022 med diktsamlingen Kvit, norsk mann. Ingeborg Arvola mottok Brageprisen for Kniven i ilden. Nå er de begge nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok.
Tore Rem er med boken Olav V. Ensom Majestet. 1946–1991 nominert til beste sakprosabok for voksne. Boken er det tredje, avsluttende bindet i Rems store fortellingen om kong Olav V.
Oversetterne Ingrid Haug og Gøril Eldøen er nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse. Ingrid Haug for sin oversettelse av Hjem av amerikansk litteraturs Grand Old Lady: Marilynne Robinson, og Gøril Eldøen for oversettelsen av Dyreriket av franske Jean-Baptiste Del Amo, en bok som beskrives som en episk energibunt og Del Amos store internasjonale gjennombrudd.
Juryens begrunnelse
Beste voksenbok: Kniven i ilden av Ingeborg Arvola
Det tilhører sjeldenhetene at en forfatter får et slående gjennombrudd etter tjue års skrivende liv. Men det har altså skjedd med Ingeborg Arvola og hennes Kniven i ilden, som er første bok i serien Ruijan rannalla, eller Sanger fra ishavet.
Arvola selv er halvt kven, og forfatterens tipp-tipp-tipp oldemor skal ha vært inspirasjon til bokas hovedperson Brita Caisa. Kniven i ilden henspiller på hennes virksomhet som folkemedisiner med varme hender. I 1859 startet hun en vandring fra Finland til Varangerfjorden. Med seg har hun sine to små sønner som hun har fått utenfor ekteskap.
Det har blitt brukt ord som vidunderlig og storslagen om denne historiske romanen som er bygget rundt en ganske triviell trekanthistorie om heftig elskov og hensynsløs kjærlighet. Styrken ligger i de mange småhistoriene, i skildringen av det kvenske og samiske miljøet og deres forhold til det norske rettssystemet. Arvola har et presist og vakkert språk, et bredt, variert og troverdig persongalleri og en overbevisende miljø- og naturskildring.
Kniven i ilden
Ruijan rannalla - Sanger fra ishavetIngeborg Arvola«Dette er storslagent epos fra Ingeborg Arvola [...] fascinerende og fjetrende lesning, med en slutt som bare åpner for en fortsettelse. Og ja, forlaget lover en trilogi. Bare å glede seg.» Guri Hjeltnes, VG
Juryens begrunnelse
Beste voksenbok: Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn
Brynjulf Jung Tjønn har i en rekke bøker sirklet rundt utenforskap og sosial mistilpasning. I diktsamlingen Kvit, norsk mann går han direkte løs på sin egen erfaring som adoptivbarn fra Korea, omplantet til en liten bygd ved Sognefjorden. Med knappe, poetiske setninger blottet for føleri viser han hvordan tilværelsen som asiat i et helnorsk miljø er en nærmest bisarr opplevelse. Den lille gutten er allergisk mot det meste som omgir ham – ull, høy og mjølk – og han har ingen annen kultur enn den kvite norske, med et brennende ønske om bare å være nettopp det tittelen sier: kvit og norsk.
Med kjappe flash får vi oppleve begivenheter i Tjønns liv, og formen tildeler oppgaven med å reagere emosjonelt til leseren. Det er som om forfatteren bare sier: «Vær så god, her er det.» Slik blir den vesle boka en ypperlig luke inn i noe de færreste her til lands får oppleve – den absolutte erfaringen av å være fremmed i situasjoner preget av keitete godvilje og manglende innsikt, men også å leve med en dulgt trussel om potensiell brutalitet.
Kvit, norsk mann
Brynjulf Jung Tjønn«Brynjulf Jung Tjønns dikt (...) er noe av det sterkeste jeg har lest.» Trine Saugestad Hatlen, VG
Juryens begrunnelse
Beste sakprosabok for voksne: Olav V. Ensom Majestet. 1946–1991 av Tore Rem
Med dette binder avslutter Tore Rem trilogien om vår andre konge etter frigjøringen i 1905. Hans tid som monark falt etter en far som levde tilbaketrukket fra folket. Kong Haakons sterke posisjon er særlig knyttet til siste krig. Kong Olav omformet rollen til en langt mer synlig monark. Under oljekrisen i 1973 ble han kongen som tok trikken, noe Rem viser var et stramt regissert opplegg fra Slottet for å skape Olav som den smilende «folkekongen».
Med dette bindet viser Tore Rem at kongen også hadde sine skyggesider. Han var dypt konservativ og styrte sitt hus med hård hand. I sin omgang med hoffets ansatte kunne han være direkte ufin. Bannskapen satt løst. Bagateller førte til utskjellinger. Det er som han trenger en ventil i sin påtvungne rolle og ved Märthas død påførte ensomhet. Rem viser at kløften mellom ham og kronprinsen ble dypere enn vi har forstått på grunn av forholdet til Sonja.
De tre bindene fremstår som helhetlige, men i dette bindet er kildematerialet mer originalt, nytt og ukjent enn i de to første. Rem har hatt adgang til Slottets arkiver og ellers funnet andre kilder som belyser majestetens ensomme liv. Tore Rem er en stilsikker prosaist og fin forteller med passe distanse til stoffet.
Olav V. Ensom majestet
1946-1991. Bind 3Tore RemDet tredje bindet i den store fortellingen om kong Olav V av Tore Rem, omhandler først og fremst selve kongegjerningen, et ensomt virke der kongen mangler en dronning ved sin side. Det dreier seg om hoffets ritualer, om hverdagens rutiner, om en hektisk reisevirksomhet, om jubileum etter jubileum, om en mann som først strever med å følge i sin myteomspunnede fars fotspor, men som ender opp som en desidert suksess, en folkekjær folkekonge.
Olav V. Ensom majestet er en historie om kontinuitet, om et Norge i vekst og framgang, men også om et kongelig liv preget av savn og ensomhet. Det handler om beslutninger som fattes alene, om utfordringer på det personlige plan, om regelrette handikap. Gjennom ulike dagbøker, en mengde personarkiver og et stort og hittil ukjent brevmateriale, kommer vi ikke minst nær den lille norske kongefamilien, deres britiske slektninger, vennekretsen og hoffet, som aldri før. Til sist i denne boka går forfatteren tett på en konges død, en død som utløser en landesorg uten like.
Juryens begrunnelse
Beste oversettelse: Ingrid Haug, Hjem av Marilynne Robinson
Oversetter Ingrid Haug har vært uvanlig lydhør i oversettelsen av Marilynne Robinsons subtile familieportrett fra 1950-tallets Midtvesten. I dette kompakte kammerspillet, der den store fortellingen sakte porsjoneres ut gjennom antydninger og ørsmå nyanser i dialogen mellom en aldrende far, hans yngste datter og den fortapte, hjemvendte sønn, makter hun å gjengi litterære og religiøse referanser, etiske diskusjoner og ikke minst 1950-tallets mer hverdagslige talemåter i et språk som oppleves forbløffende friskt og levende. Vekslingen mellom letthet og tyngde, mellom ønsket om tilgivelse og det brutale havariet i møtet med det virkelige livet, turneres med nydelig presisjon både av forfatter og oversetter. Oversettelsen er helstøpt, trygg, og formidler på beste vis Robinsons stramme, tilbakeholdte inderlighet.
Juryens begrunnelse
Beste oversettelse: Gøril Eldøen, Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo
Oversetter Gøril Eldøen har verken domestisert, modernisert eller tatt noen snarveier med Jean Baptiste Del Amos adjektivtunge og langsomme, fulltonete fraseringer, som fører leseren tett på jorden, luften, menneskene og dyrene i en bygd i de franske Pyreneene. Til tider gammeldags ordvalg og syntaks setter stemningen for romanens majestetiske flukt gjennom tiden og landskapet. Den mikroskopiske detaljrikdommen inspirert av klassisk fransk naturalisme, hvor skyen av støv og korn som trenger inn i griserøkternes bronkier fremstår som like viktig som den sosiale samhandlingen, er utmerket ivaretatt. Oversetteren må endelig også berømmes for å gripe dritten an med rene ord, og aldri snu blikket bort, slik at kjøttproduksjonens avskyeligheter fremstår med uovertruffen kraft og overbevisning.
Hjem
Marilynne RobinsonMarilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten.
Dyreriket
Jean-Baptiste Del AmoDyreriket er en rystende roman som følger en
lurvete bondefamilie over tre generasjoner idet
de utvikler sin lille bit av jorden til en industriell
grisefarm.
Om Kritikerprisen
Det er medlemmene i seksjon for litteratur som deler årlig ut fem kritikerpriser: Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse, Årets kritiker og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne. Les mer om statuttene for litteraturkritikerprisene her.
Kritikerprisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Det skjønnlitterære oversetterfond, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.