Særemne om Ingeborg Arvola

Skal du skrive du særemne eller skoleoppgave om forfatteren Ingeborg Arvola? Her finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Når er du født og hvor kommer du fra? 

Jeg er født i Honningsvåg i 1974. Så bodde vi i Sør-Varanger kommune i Finnmark i noen år. Arvola-familien er fra Neiden (innvandret fra Finland), og der var vi mye, men vi bodde i Vaggetem like ved grensa til Russland. Siden flyttet jeg og moren min til Tromsø og det var der jeg gikk på barne og ungdomsskole. Faren min flyttet til Neiden og jeg var også mye der.

 

Jobber du fulltid som forfatter? 

Ja, så lenge det går jobber jeg fulltid som forfatter. Jeg tjener ikke mye penger, men trenger ikke så mye penger heller. Det er ingen menneskerett å bare være forfatter, så hvis jeg plutselig ikke får til å skrive like mye, eller lignende, kommer jeg til å få meg en annen deltidsjobb. Kanskje jeg kan utdanne meg til norsklærer? Før jeg debuterte jobbet jeg på Rockefeller som bartender.

 

Har du noen gang hatt en annen jobb? 

Min første sommerjobb var som dyrepasser i Polar Zoo i Bardu. Jeg hadde ansvar for smådyrene og runderidning med hest. Jeg har også vasket på sykehuset i Kirkenes og jeg har katalogisert paragrafer og digitalisert medforfatter-navn i sammenheng med forskningsarbeid på Åsgård sykehus. Etter at jeg flyttet til Oslo, og var en dårlig student, måtte jeg finne meg en jobb, og da begynte jeg å jobbe som servitør på en båt på Aker brygge. Det var sånn jeg begynte karrieren som bartender.

Som forfatter har jeg også jobbet med dramatikk og å skrive manus for NRK super. Jeg har vært en av flere som leser manus som noen sender inn til en manuskonkurranse, og jeg har drevet litt med styrearbeid i NBU og Leser Søker Bok.

 

Hva drømte du om å jobbe med da du var barn? 

Jeg drømte om å være rideinstruktør. Og kanskje profesjonell sprangrytter. For jeg var hestegal. Jeg lurte også på å være dyrlege, men jeg er litt redd for blod.

 

Hvilken utdannelse har du, og har du gått på skrivekurs/forfatterutdanning?

Jeg har studert litteraturvitenskap og teatervitenskap ved universitetet i Oslo. Og nordisk barne og ungdomslitteratur. Jeg begynte på det som kalles master også, men så fikk jeg både forfatterlivet i gang, og jeg fikk barn, så da la jeg hovedoppgaven til side. Jeg har gått på forfatterutdanningen i Tromsø i ett år.

 

Når begynte du å skrive? 

Jeg likte godt å skrive på skolen og begynte alltid på historier som jeg selv syntes var kjempemorsomme og spennende, f eks historien om Roald Bengtson og det store speileggmysteriet. Men jeg skrev dem aldri ferdig.

Så fikk jeg en ide om å prøve å skrive en bok da jeg var rundt atten. Moren min er poet og skrivelærer, og hun hjalp meg så boka ble «ferdig», så kunne sende den inn til forlag. Og jeg fikk mye skryt, men også mye kritikk. Den boka ble aldri utgitt, men av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å prøve igjen. Og igjen. Og til slutt fikk jeg det til, mye takket være hva vi lærte om tekstarbeid på forfatterutdanningen.

 

Har du alltid likt å lese?

Ja, jeg har alltid likt å lese. Det er noe av det jeg liker best. Det eneste som har endret seg er at før likte jeg veldig godt å lese de samme bøkene om igjen og om igjen, sånn har jeg det ikke nå når jeg er voksen.

 

Hvor lang tid bruker du på å skrive en bok?

Det varierer veldig hvor mye tid jeg bruker på en bok. Noen ganger et år. Noen ganger fire år. Det kommer litt an på ideen og hva annet jeg skriver på og mengde tekst.

Hvordan er arbeidsdagen din?

Den vanligste arbeidsdagen min er at jeg skriver hjemme. Innimellom gjør jeg masse andre ting som trengs å gjøres i huset/familien/skolehagen. Jeg skriver ofte for hånd først og deretter endrer det seg når jeg skriver det inn på data. Det er ofte lettere å ha en frist når jeg skriver, så jeg ikke kaster bort tiden på unyttige ting. Jeg skriver mens ungene er på skole og mannen min jobber. Jeg tenker nok en god del på det jeg skriver senere på dagen, eller når det er helg, men jeg pleier ikke å sette meg ned med det hvis jeg ikke har dårlig tid.

Andre ganger er jeg på skolebesøk og er sammen med elever i alle aldre. Det er kjempespennende og et fint avbrekk fra å sitte hjemme og skrive.

 

Hva er det beste med å være forfatter?

Jeg tror ikke vi forfattere er klar over hvor mye vi bestemmer selv. Det er en veldig fin ting, og har gjort meg selvsikker og fornøyd. Andre som jobber har noen som bestemmer hva de skal gjøre. Jeg bestemmer alt selv. Når man som forfatter, kommer inn i samarbeid om f eks manus på NRK, der det er vanlig å jobbe i grupper, kan det være en vanskelig overgang å plutselig ikke bestemme alt selv, men være en av flere.

 

Hvor henter du inspirasjon til bøkene dine?

Jeg liker rare historier fra virkeligheten. Det inspirerer meg på ulikt vis. Kattunger med ett øye. Folk som bestemmer seg for å spise en bil. Babyer som utvikler unormalt mye hårvekst.

Jeg bruker også virkeligheten som jeg kjenner. F eks skriver jeg om Buffy By fra bydel Bjerke i Oslo fordi det er her jeg bor nå, og jeg vet hvordan det er her. Jeg vet hva som er fint og hva som er vanskelig.

Jeg bruker også ting jeg aldri glemmer/minner. Ikke direkte. Men jeg husker veldig godt flere episoder fra der jeg er en liten, snill og alt for sjenert jente, både med familien og venner. Og jeg skriver ikke direkte om disse minnene, men jeg bruker følelsen av å være liten. Av å være for snill.

 

Er bøkene dine basert på ting du har opplevd selv?

Ja, de er vel det. Noen mer enn andre. Jeg skriver om Inghill som har en hest som heter Carla (jeg hadde en hest som het Carla). Jeg skriver om faren min i en annen bok. Jeg skriver om Neiden, Finnmark, Tromsø. Men det er samtidig alltid diktet opp. Jeg er ikke Inghill. Hun er tvert imot en utadvendt og alt for selvsikker jente. Men hun er kanskje det fordi jeg ønsker på være en som henne. Sånn sett tror jeg det er noe av meg i alt jeg skriver, men like gjerne forvrengt og snudd på hodet, som gjenkjennelig.

 

Er det noen tema som går igjen i bøkene dine?

Det forsømte barnet er stadig vekk til stede. Jeg vet ikke om det er fordi det er viktigst for meg. Det kan være at det er noe der, som gjør at jeg skriver bedre når jeg skriver om barndom, og så er det de tekstene som blir med videre (den retningen historien begynner å utvikle seg).

Hvordan vil du selv beskrive forfatterskapet ditt?

Fritt. Originalt. Sært. Tøft. Morsomt. Har forbedringspotensial.

 

Gjør du mye research eller mest fri fantasi?

Jeg pleier ikke å gjøre så mye research. Men når jeg for eksempel skriver på en historisk roman, føles det som researchen er like spennende som det å skrive, og at det går dager og uker som bare handler om å lese om temaet, søke om temaet, lage notater.

 

Har du noen gode skrivetips til dem som ønsker å bli bedre?

Velg det viktigste først. Ikke begynnelsen, men det viktigste som skal skje. Fotballmål, kjærlighetssorg, et drap. Så begynner du å skrive litt foran og bak det viktigste, så det ligner en historie.

Velg noen minner/erfaringer du har og bruk dem til å lage en person som er spennende å lese om. Spør de i familien din om hva de aldri kommer til å glemme. F eks være innelåst. Eller brekke armen. Sånne historier som noen aldri glemmer, er godt stoff. Så kan du bruke det som du vil inni en helt annen karakter som kanskje heter Kåre?

Tenk på hva du selv liker. Liker du splætter? Kanskje ha litt hjernemasse hengende fra taket? jeg mener - bruk sjangeren du liker selv. Liker du romantikk? Da burde vel noen kanskje lengte etter noen? Eller han blir sammen med en annen jente? Selv liker jeg som sagt rare historier fra virkeligheten, så jeg bruker sånt til å komme på andre rare ting, for da syns jeg det er spennende, og da syns kanskje de som leser det også at det er spennende. Det betyr ikke at dere liker rare ting, men det betyr at dere liker noe bedre enn dere liker noe annet: bruk det dere likerJ

 

Hva gjør du når du ikke skriver?

Jeg leser. Og leker. Og lager mat. Og kjøper sykkel. Og er sammen med familien min. Og gjemmer meg. Og vasker klær. Og ser på tv. Og spiller spill. Og hører på radio. Og lyver? Og luker. Og tuller. Og ringer til folk.

Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola (f. 1974) er Tromsøjente, men født i Honningsvåg i Finnmark og bodde sine første år i Vaggetem i Pasvikdalen. Hun har sterk tilknytning til Sør-Varanger kommunen og Neiden. Arvola bor nå i Oslo. Hun debuterte i 1999 med romanen Korellhuset og har siden skrevet en rekke bøker for både barn og voksne. Blant voksenbøkene kan Neiden 1970(2016) og Plutselige varmegrader (2019) nevnes. Arvolas store gjennombrudd kom med den kritikerroste romanen Kniven i ilden (2022), som hun ble tildelt Brageprisen for, og som raskt ble en bestselger. Boken er også nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris, LOs litteraturpris og Nordisk råds litteraturpris 2023. Dette er første bok i serien Ruijan rannalla - Sanger fra Ishavet. Andre bok utkommer høsten 2024.
Arvola har høstet svært gode kritikker og mottatt flere priser gjennom sitt forfatterskap, blant annet Cappelenprisen (2004). Det blir ofte fremhevet at hun er en mester i å skrive om barndom, og i å ta barnets perspektiv, både i voksen- og barnebøkene sine. Arvolas barnebøker dekker ellers et bredt spekter, og omfatter både enkelttitler og serier. I 2008 ble hun tildelt Havmannprisen for barneromanen Ingen dager uten regn. Seriene om hestejenta Carla og om Buffy By, har begge fått god mottagelse. Gjennom karakteren Buffy By, tematiserer Arvola et aktuelt og brennbart tema: Barnefattigdom i dagens Norge. Den første boken i serien, Buffy By er talenfull (2019), ble tildelt Litteraturprisen - Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur i tillegg til å bli nominert til Brageprisen.
Ingeborg Arvola er også dramatiker.

Les mer
Foto: Fartein Rudjord/NORLA

Noen bøker av Ingeborg Arvola

Vis alle