Vilja påstår at hun har sett Aila i en drøm. At storesøsteren er på et merkelig sted, men at hun har det bra der hun er. Teodor synes Vilja har forandret seg etter sykdommen, og blir skremt av alt det rare hun sier.
– Der hører du, mor, hikstet Vilja. – Jeg er ikke ond. Du får ikke slå meg mer.
Moren lot hånden synke og sukket.
– Så får du lære deg å tøyle galskapen i deg, sa hun, hard i stemmen. – Det blir som jeg sier, på søndag blir du med til presten, så får han drive djevelskapen ut av deg.
