Patrick Modiano er født 30. juli 1945 i Boulogne-Billancourt og er en av Frankrikes mest betydelige forfattere. Han debuterte i 1968 med romanen La Place de l’Étoile og fikk Goncourt-prisen for Gater i mørke (Rue des boutiques obscures, norsk utg. 1979) i 1968. I 2014 mottok han Nobelprisen i litteratur for sitt virke.
Modiano ble født rett etter krigens slutt, men krigsopplevelsen er likevel sterkt fremtredende i hans forfatterskap. Faren var av italiensk-jødisk opphav, men unngikk å bli registrert som jøde og holdt seg i skjul under okkupasjonen. Den dramatiske familiehistorien var noe som preget Modianos barndom, men også tapet av broren Rudy, som døde av leukemi bare ti år gammel. Alle Modianos tidligste bøker er tilegnet Rudy.
Ungdomstiden tilbrakte Modiano delvis på internater i grensetraktene til Sveits og i Paris-området, hvor han mistrivdes og prøvde å rømme. Det var også da Modiano traff Raymond Queneau, forfatteren av blant annet Zazie i metroen, som senere skulle introdusere ham for det litterære miljøet og hjelpe ham frem mot utgivelsen av hans første bok.
Modiano har skrevet rundt 30 romaner og erindringsbøker og fire filmmanus. Da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur, skrev juryen at Modiano fikk prisen for «minnenes kunst med hvilken han fremkaller de mest uhåndgripelige menneskeskjebner og avdekker okkupasjonens livsverden». Av denne dunkle livsverdenen er kollabotatørenes og ofrenes så vel som de overlevendes perspektiver representert.
Særlig kjent er Modiano for hvordan han gjennom sin litteratur har forsøkt å holde fast enkelte menneskeskjebner for at de ikke skal forsvinne inn i glemselen. Boken Dora Bruder er et hovedverk i så måte: Her tar Modiano utgangspunkt i en avisnotis om en ung jødisk jente som rømte fra et katolsk internat under okkupasjonen, og gjennom en finstemt vev av historiske opplysninger, funderinger, spørsmål og egne minner lar han Dora Bruder gjenoppstå i lesernes bevissthet.