Det er bare å lukke øya

Ingvild Bjerkeland (f.1981) debuterte i 2002 med en kort prosatekst i Signaler. Hun utga sin første bok, ungdomsromanen Oscar Blue går under, i 2005. Ingvild har også utgitt to bildebøker; Pøbler i pels og pyjamas (2013, illustrert av Jens Kristensen) og Monsterbølger (2015, illustrert av Åshild Irgens. I 2023 kom Udyr, en lettlest og ubehagelig spennende grøsser for leser fra 10 år. Boka vant ARKs barnebokpris i 2023, er superfinalist til Bokslukerprisen og nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

Ingvild har vært student ved Forfatterstudiet i Bø, hun har en doktorgrad i film- og fjernsynsvitenskap fra NTNU Trondheim og har arbeidet mange år ved Høgskolen i Innlandet, hvor hun blant annet forsket på norsk barnefilm. Hun har også jobbet i filmbransjen. Nå bor hun i Haugesund og arbeider ved avdeling for Kultur, Idrett og Frivillighet i kommunen.

Hans Petter Laberg, f. 1966, er ungdomsbokforfatter, bibliotekar og blogger. Laberg er født og oppvokst i Nittedal, og arbeider som som bibliotekar i Gjerdrum.

Harald Nortun, født 1972, debuterte med romanen Røverskogen i 2006. Nortun har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap, og har vært universitetslektor ved NTNU. Han har også arbeidet med Trondheim litteraturfestival, og har vært leder av Trøndersk forfatterlag.

Marit Reiersgård (f.1965) debuterte i 2007 med ungdomsboken Alt jeg ser er sant. Hun har siden utgitt en rekke bøker for barn og voksne i forskjellige sjangere. I 2015 ble hun nominert til den prestisjefylte Rivertonprisen for kriminalromanen Jenta uten hjerte. Bøkene hennes har vært kritikerroste og er oversatt til flere språk. Hun er også representert i flere antologier.

Informasjon fra forfatter:
Forfattaren er født i Odda i 1961. Han er utdanna sosiolog. I sitt sosiologiske virke har han særleg vore opptatt av arbeidet si kulturelle betydning og av relasjonen ungdom, arbeid og identitet. Forfattaren har også arbeidd med biografiske tilnærmingar til fagfeltet.

Etter oppvekst i industrikultur og trygg modernitet i heimstaden Odda, har forfattaren sidan 1980 levd eit postmoderne nomadisk liv med stadig nye biografiske overgangar og brot. Dette kjem til uttrykk både gjennom ei rekke ulike bustader og forflyttingar, så vel som ulike former for utdanning og arbeid.

Etter 1980 har forfattaren vore innom studiar ved tre ulike fakultet ved Universitetet i Oslo; det juridiske fakultet, det historisk-filosofiske fakultet og det samfunnsvitenskaplege fakultet. Han har studert kunstfag og drama i det norske folkehøgskulesystemet, litteratur ved Skrivekunstakademiet og vore forskarutdanna i Universitetet i Bergen sitt utdanningsprogram for samfunnsforskarar. Han var også ei kort tid innom og snuste på idehistorie ved Århus Universitet, samt etnologi ved Universitetet i Bergen. Ei tid var han også overbevist om at det var trebåtbyggar og småbrukar han skulle bli når han blei stor.

Forfattaren har ein brokete bukett arbeidserfaringar (slik alle gode forfattarar skal ha). Han har arbeidd som ovnspassar, syrepassar, strippar og diversemann i tungindustrien. Vidare har han vore anleggsarbeidar (rett nok berre hjelpearbeidar) i fjellheimen knytt til vestnorsk vasskraftutbygging. Forfattaren har også erfaring frå ulike former for kulturarbeid, både bakoverskuande og framtidsretta. Dei siste åra har han hovudsakleg arbeidd med forsking og undervisning.

Av stader der forfattaren i løpet av sitt vel 40-årige livsløp har budd, kan nemnast: Odda (sjølvsagt), Lillehammer, Oslo, Utne, Moskard, Øystese, Odda (igjen) Norheimsund, Århus, Bremen og Bergen.

Forfattaren er far til to flotte guttar på 12 og 14 år, som han prøver å tilbringa mest muleg tid saman med.

Og det var vel det som var verdt å sei om den saka.