Birger driver et kunstgalleri, bor på Frogner og har hytte på Tjøme. En dag kommer Kjerand, som han ikke har sett siden barndommen, innom galleriet. Det kommer fram at han går til behandling for prostatakreft. Birger inviterer ham til å bo hos seg mens han får behandling. Med finstemt pensel, presisjon og mot skriver Klippenvåg fram kjærligheten som vokser frem mellom de to gamle vennene.
Et elskelig menneske
Du må være registrert som privatperson for å kjøpe nedlastbare lydbøker. Ingen angrerett. Kan lastes ned fra Min side under Digitale produkter.
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Elskelig, vesentlig samtidslitteratur
«Dette er en varm, følsom og bevegende roman om modning og aldring –»
Eirik Lodén, Stavanger Afteblad, 11.12.2018«Odd Klippenvåg er en forfatter det er verdt å merke seg [...] Og foran oss ligger en kjærlighetsroman, båret av stor språklig skjønnhet. Slik at man bare kan forbauses over hvilken kraft det ligger i det direkte og umiddelbare."
Frank Keil, MännerWege, 21.10.2019«Odd Klippenvåg har med Et elskelig menneske skrevet en sart, vidunderlig og rørende kjærlighetshistorie som fyller meg med dyp takknemlighet. Det er fullstendig uviktig at de elskende er to menn i moden alder, det handler ganske enkelt om kjærlighet og den er universell.»
Karin Braun, Kabras Buchecke, 11.08.2019«Dermed gir Et elskelig menneske noe til begge gruppene: spennende lesestoff til de interesserte. Og også estetisk overbevisende solid arbeid til de litterære connaiseurer.»
Tilman Krause, SISSYMAG, 10.09.2019Størst blant dem er kjærligheten
«Fordi vi i Norge tilsynelatende er så eksemplariske på å inkludere alle, kjempe for like rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, legning eller tilhørighet, blir boken ekstra kraftfull ved at den minner oss på at det ikke er så lenge siden også vi diskriminerte hele samfunnsgrupper med støtte av staten. Det gjør inntrykk å bli fortalt denne historien gjennom de eldres øyne, mennesker som vokste opp i en tid hvor det å åpne opp om skamfølelse var langt mer tabubelagt enn i dag.»
Kristian Wikborg Wiese, Vårt Land, 02.11.2018
