Et norsk hus

"Godt om gapet mellom høye idealer og hverdagens utfordringer."

"Med elegant humor og beklemmende ambivalens utfordres det norske hus' fortreffelighet."

"Vigdis Hjorth skriver smart om oss og de andre i sin nye kunstnerroman Et norsk hus."

(...)ein god roman som er plausibel og realistisk, men med eit metaforisk potensial som forfattaren klokleg aldri peiker på."

"Vigdis Hjorth på sin side har vel egentlig aldri vært redd hverken for det banale eller klisjeene. Så har hun da også en egen evne til å skrive seg gjennom det forslitte og stereotypiske og inn mot noe smertefullt eksistensielt. Det er en av grunnene til at jeg setter mer og mer pris på forfatterskapet hennes.(...)en viktig bok om dilemmaer vi alle står overfor, om forholdet mellom det hjemlige og det fremmede og om norsk selvforståelse."

"Et norsk hus er en intelligent og tankevekkende bok som kan leses som en samtidsdiagnose, en skildring av det typisk norske, og som politisk roman."

"Jeg er svært begeistret for Hjorths forfatterskap…. en følelse av at det bak den skarpe, utforskende tenkningen ligger et hektisk, uvørent, levd liv. Med Et norsk hus har Hjorth bygget nok et luftig rom i norsk litteratur, der døra ut til verden står på gløtt."

"Boka er like dyptpløyende, eksistenstung og original som alltid.(...) Som alltid når jeg leser Hjorth, slår det meg hvor inntrengende godt hun tenker. Og hvor elegant og originalt hun formulerer disse tankene.."

"Jeg skjønner ikke hvordan hun greier det, men innrømmer at jeg er imponert: Gang etter gang tar Vigdis Hjorth det norske samfunnet på pulsen.(...) Under alt hun skriver ligger en brann - den Alma i romanen tenker seg må ulme i de unge sjeler - og jeg tenker at Vigdis Hjorth blir både eldre og klokere og yngre og mer brennende for hver bok hun skriver."

"Det berande styrken i romanen er korleis Hjorth skildrar dynamikken mellom Alma og den polske. Her blir Almas nummenheit, i sitt norske hus, avdekt i nokså tydeleg kontrast til den polske dynamitten. Det gir teksten ei verksam balanse mellom tyngde og lettheit. For Hjorth held seg sjølvsagt ikkje frå å snitte skarpt og morosamt inn i det alvoret som for begge kvinnene er er sjølve botnen i relasjonen deira. Klimakset er ein kort utveksling som òg blir den polske sitt moralske dødsstøt overfor Alma: «I avisen det står at du er kulturell person. Jeg har en annen mening.» I slike vekslingar mellom tungt og lett er Vigdis Hjorth udiskutabelt god."

"På sin særegne måte har hun igjen klart å komponere en historie av den typen som så absolutt er interessant mens lesningen pågår, men som virkelig kommer til sin rett etterpå, når den får synke. Hennes norske hus vokser med tida, i tankene, slik Vigdis Hjorths romaner har for vane. Som alltid svært velskrevet, vekselvis morsom og alvorlig, med skarpe øyne for tema i samtida. Hjorth leverer varene. Igjen."