Alma og Oskar bor i et utarmet landskap. Den næringsrike jorda har blitt skylt vekk, og alt som er igjen er noen få gamle naboer og en snart nedlagt bensinstasjon. Hver dag ser de etter bilen som skal komme og hente dem, og da er det viktig å være klar. Vi følger Alma gjennom det pre-apokalyptiske landskapet, hvor hun må gjøre det hun kan for å holde styr på Oskar og dagene, og i erindringen av et brutalt, glimtvis vakkert liv.
Før de henter oss
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Kontrollert rapport om havarerte drømmer og aldringens tragedie
«Almas usentimentale, flakkende beretning mellom før og nå virker troverdig, tangerer eksistensielle kjernespørsmål og baserer seg på presise sanseinntrykk […]»
Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladSterke skildringer av kroppslig forfall
«Det som fungerer best er de mange passasjene der Strassegger herjer med nærmiljøet og menneskekroppene: Skildringene av lukt fra matrester, råte, fukt, svette, fett som har stivnet i kasseroller, på mennesker og på …] De taktile beskrivelsene er gode, språket knirker i takt med de maltrakterte og vanskjøttede kroppene.»
Eskil Skjeldal, Vårt LandFascinerende undergangsroman
«Strassegger skriv så godt. Og her kjem stemninga inn: det gåtefulle, det nesten mytiske over situasjonen, det hjarteskjerande ved seniliteten til Oskar fengjer. Dei mange nyansane av gusjegrått i skildringa av så vel landskap som badevatn og gamle kroppar er nesten hypnotiserande. Det er så lesaren skvett av normalitetssjokk når det plutseleg fer ein bil forbi på vegen. Bil? Veg?? Her???»
Marta Norheim , NRK«Strassegger viser oppfinnsomhet og en imponerende vilje til å skildre en virkelighet som ligger milevis fra sin egen. I 2012 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for et lignende kunststykke, «Stasia» (2012). Med årets roman strammer han grepet ytterligere og fører leseren inn i en klaustrofobisk og bisarr gammelmannsverden [...]
hovedsakelig viser Strassegger seg med «Før de henter oss» som en stilistisk sterk og målbevisst forfatter. Jeg blir dessuten grepet av den tilårskomne Alma som er i ferd med å drukne tennergnissende i drømmers kjølvann. Det er en dramatikk som gir romanens økopolitiske antydninger eksistensiell tyngde.»
