Hele sankthansnatten letes det etter vesle Rakel i Holmsund. Eir frykter at det verste har hendt: at Agathe har rømt fra sanatoriet – for å bortføre jenta hun tror er hennes egen …
Et lynglimt lyste opp trærne rundt dem, og i neste øyeblikk drønnet det så voldsomt at Agathe kjente det i magen. Hun huket seg ned og var nær med å miste Rakel av skuldrene, hun grep om henne og bar henne i favnen i stedet.
«Hjem …» gråt Rakel, våt og redd. «Vil hjem nå … Mamma! Mamma, kom!»
