Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten.
Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det fins hemmelighet i familiens hus.
Gjentakelsen
Guri Hjeltnes, VG
Inger Bentzrud, Dagbladet
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Et mesterstykke
«Dette er et lite mesterstykke av en roman. [...] at "Gjentakelsen" er en av denne bokhøstens mest lesverdige bøker er ikke denne anmelder i tvil om.»
jan Øyvind Helgesen, Nettavisen, 30.08.2023 Les hele anmeldelsenEksplosiv uro
«Vigdis Hjorth (64) vant i år Kritikerprisen for fjerde gang, med den stramme, dirrende «Gjentakelsen». Her fortsetter hun å sirkle inn det personlige stoffet hun tidligere har utforsket i «Arv og miljø» (2016) og «Er mor død» (2020) : seksuelle overgrep, fortielse og fornektelse i en ødelagt familie. ...
En naken nervetråd av en bok.»
«Gjentakelsen er i aller høyeste grad oppslukende lesning»
Elise Winterthun, VagantLes hele anmeldelsenSkrikende intest
«... intenst og insisterende, så dirrende og hamrende at det av og til er vondt å lese.»
«... enkelt fortalt, så lett og nesten fortryllende at man blir forført.»
«... en smerte og en intensitet som har resultert i et fortettet mesterstykke.»
Inger Bentzrud, Dagbladet, 17.08.2023Sjokkerende god!
«Vigdis Hjorth skriver både glitrende og grufullt om en splittet familie.»
«Hvem kan som Vigdis Hjorth skrive en roman på 143 sider, så inntrengende levende om en 16 år gammel jente – om hennes krevende liv i en splittet familie.»
«Fortellingen er kompakt, tett, elegant skrevet, i et vakkert språk, godt å lese, i en gjennomarbeidet tekst.»
«... opprivende og hjerteskjærende lesning.»
«Som roman er det storveis og intens lesning, av beste Vigdis Hjorth-merke.»
Hun skjønte ikke at hjemmet var et åsted
«Vigdis Hjorth har alltid vært god til å skildre håp, fortvilelse og ensomhet hos tenåringsjenter, og hvor klønete man er både i følelser og praksis. Det er hun også her.»
«… Hjorth fører, som vanlig, et distinkt, treffsikkert språk. Det er en allmenn historie hun forteller.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, 17.08.2023