Jerusalem er en verdensby, hovedstad for to folk og helligdom for tre store verdensreligioner. Byen har vært et trofe for erobrere, åsted for dommedag og slagmark for vår tids sammenstøt mellom sivilisasjonene. Den storslåtte historien om 3000 år med tro, massakre, fanatisme og sameksistens beveger seg fra kong David til Barack Obama, fra jødedommen, kristendommen og islams fødsel til Israel–Palestina-konflikten. Gjennom sin fengslende beretning viser Simon Sebag Montefiore en by i kontinuerlig forandring, og gir liv til hver epoke så vel som de mange personene han skildrer. Byens biografi er fortalt gjennom kampen, lidenskapen og historien til de menn og kvinner – konger og keiserinner, profeter og poeter, helgener, erobrere og skjøger – som skapte, ødela, skrev om og trodde på Jerusalem. Et persongalleri som spenner fra Salomo, Saladin og Suleiman den store til Kleopatra, Caligula og Churchill, fra Abraham til Jesus og Muhammad, fra Herodes og Nero i oldtidens verden, til nyere tids Disraeli, Mark Twain, Rasputin og Lawrence of Arabia. Med utgangspunkt i nye kilder og studier gjennom et helt liv har Montefiore skrevet en unik krønike om byen.
Jerusalem
Biografien
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
"Om Jerusalem kanskje ikke er «ryggrad» for verdenshistorien, har byen nok vanvidd og lidelse, skjønnhet og triumf til at den er vel verdt en så solid livsskildring."
Jon Rognlien, Dagbladet"Sebag Montefiores bok er ikke analytisk og teoretisk. Den er en fortelling. Den er skrevet av en som liker å fortelle, og det er en fortelling fra virkeligheten. Mer medrivende kan ikke en fortelling bli. Og endatil lærer vi noe."
Erling Rimehaug , Vårt LandJerusalem-syndromet
"Fokuset på familier og
enkeltskjebner gir også mye rom til noe
av det som kanskje er Montefiores største
styrke som historiker: de små, talende
anekdotene om mer eller mindre viktige
personligheter som gir farge og liv til Jerusalems
historie [...]
Også de mer kjente profilene blir portrettert
med minneverdig skarphet. Bare
prøv å glemme bildet av den aldrende,
stadig mer paranoide Herodes den Store
som – etter å ha tatt livet av sin kone og
to av sine barn – må gi etter for sykdom:
Han får kløe over hele kroppen, en klar,
stinkende veske siver ut, og kjønnsorganene
svulmer opp inntil penis og pung
sprekker og markinfisert koldbrannmaterie
tyter ut. Hvilket grotesk og gripende
bilde på en råtnende konge i et råtnende
hoff!
Likevel er Montefiore aldri naiv i bruken
av slike historier. Han understreker at
det var et vanlig grep blant historikere å la
skurkene i fortellingene sine dø på vanvittige
måter, for å vise at de var utestengt fra
det gode, guddommelige selskap. «Mange
andre syndere, blant annet Judas Iskariot,
ble tildelt lignende markbefengte, tarmog
pungeksploderende endelikt.»
Utpreget kildekritisk. Mer generelt er
Montefiore ikke bare utpreget kildekritisk,
men også flink til å bruke kildematerialet
– en inskripsjon her, et forkullet skjelett
der – på en slik måte at historikerens arbeid
blir gjennomsiktig for leseren.
Slik avdekkes Jerusalems historie lag
for lag."