Karakterer. Etter La Bruyère er løselig basert på den franske klassikeren Karakterene av Jean de La Bruyère (1645–1696), som igjen var en fortsettelse av Teofrasts (ca. 371–287 f.Kr.) verk Karakterer.
I Thomas Lundbos versjon brukes fortiden til å speile vår tid, som en slags omvendt science fiction. Den inneholder noen få direkte oversettelser av La Bruyère-tekster, i tillegg til at den videreutvikler noen temaer som behandles i La Bruyères bok. Mest av alt består den imidlertid av egenskrevne tekster. I Karakterer. Etter La Bruyère finnes portretter av ulike "karakterer" eller mennesketyper, små novelleaktige fortellinger, aforistiske betraktninger om den historiske utviklingen og om særtrekk ved vår tid, refleksjoner om moral og samfunnsliv og om den moderne tilværelse i sin alminnelighet;
Parafraser over La Bruyère, en 1600-talls franskmann som skrev moraltekster.
Karakterer
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Visdom kjenner ingen alder
"La Bruyère» er et utradisjonelt verk. Dristig i og med valget av en gammel form, men språklig lettlest og med mye klokskap. Tekstene skaper refleksjon og ettertanke, og kan gjerne leses stykkevis."
Finn Stenstad, Tønsberg bladLekent, selvironisk og velopplagt
"En leken, selvironisk og velopplagt tekst, som handler om hvordan og hvor fort vi «skaper» oss selv om. Her skifter masker og moter så fort at en «bohem» kan bli til en «mosjonist» og dernest til «hjertedød» på ni linjer. Og vi tar poenget. Godt gjort, Lundbo."
Janneken Øverland, Klassekampen"Jeg kan vanskelig tenke meg en norsk utgivelse fra senere år som bedre kan passe betegnelsen «overflødighetshorn». Under lesningen har jeg iblant undret meg over hvorvidt det er foreleggets kvaliteter som fremstår så duggfriske, eller om Lundbos stil kommer til sin rett i denne formen – men spørsmålet er egentlig uvesentlig. Simpelt sagt er vi alle krysninger, produkterer av vår egen tid, men også av tidligere tider. Lundbo kler seg i fordums stas, men ikke uten blikk for nyeste mote. Karaktererer litteratur i full mundur."
Carina Elisabeth Beddari , Morgenbladet