– Det står en herre et stykke bortenfor her og stirrer på deg, sa Henny lattermild. – Jeg lurer på hvem det kan være?
Dagmar rykket til, hun la brosjen fra seg og stirret på Henny.
– Han er liten og rund over magen, og ansiktet er pløsete og ikke særlig vakkert.
Dagmar frøs til. Det måtte være Kornelius. Hvem andre hadde interesse av å glo på henne, så vakker var hun ikke. Hun svelget for å fukte den tørre strupen før hun klarte å si noe.
– Hvor er han?
– Der borte, svarte Henny og pekte.
