Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.
– Jeg vil tro du har et talent for det også, kom det fra Paul. Det lå noe dulgt i replikken. Hun kunne ikke unngå å få det med seg, og hjertet gjorde et hopp. Hun kjente rødmen i kinnene. De brant.
– Jeg er snart tilbake. Paul reiste seg og forsvant i retning avtredet. Alva stirret åpenlyst etter ham. Først da Mogens kremtet, ble hun dratt ut av transen.
– Du finner visst min gode venn fascinerende, kom det så. Han sa det tørt, men Alva ante at det lå noe under.
