Live bekymrer seg for lillesøsteren. Ikke bare er hun alene med dyrene oppe i Myrktjernstova etter Gygris bortgang, men det er også den mest snørike vinteren i manns minne.
Geita Stumpen har stukket av, og Eirill begir seg ut for å lete. Det blir en kamp på liv og død å manøvrere seg rundt i mørket i den tunge snøen – og med sultne ulver hakk i hæl.
Eirill visste ikke hvor ulvene var i mørket, men hun visste at de var der. Hun la en pil klar på buen sin og begynte på ny å løpe.
Men den virvlende snøen, den kraftige vinden og det snikendene mørket forvirret henne. Selv hun, som kjente denne skogen ut og inn, ble usikker på i hvilken retning stua lå.
Alt hun visste, var at de måtte komme seg bort før ulvene gikk til angrep.
