Forfatteren Maja Sellmann har nettopp feiret sekstiårsdagen sin da hennes elskede ektefelle plutselig dør. Hun sitter igjen i et hus fullt av minner, i småbyen som kanskje aller mest var hans, med voksne barn, barnebarn og resten av livet foran seg. Hvordan skal hun få dagene til å gå når mannen hun har delt så mye med er borte? Og hvilke muligheter har en voksen kvinne til å skape et nytt liv? Bjørg Vik har skrevet en gripende roman som på samme tid handler om sorg og forelskelse, og viser nydelig at det ene ikke utelukker det andre.
Roser i et sprukket krus
Omtale
Forfatter(e)
Bjørg Vik
Bjørg Vik (1935 - 2018) vokste opp midt i Oslo - i strøket rundt Bislett og St. Hanshaugen, som hun senere beskriver i sine selvbiografiske romaner: Små nøkler, store rom (1988), Poplene på St.Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994).
Bjørg Vik begynte tidlig å skrive, utdannet seg til journalist og fikk jobb i lokalavisen i Porsgrunn, hvor hun ble boende resten av livet.
Hun debuterte i 1963 med novellesamlingen Søndag ettermiddag. Novellekunstneren Bjørg Vik har tre ganger vært innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Hun har også hatt stor suksess som dramatiker. To akter for fem kvinner regnes som syttitallets viktigste feministiske stykke i Norge, og ble etter hvert spilt i hele Norden, pluss i Tyskland, Østerrike og på Broadway. Bøkene hennes er oversatt til nærmere 30 språk, inklusive russisk og kinesisk.
Litterære priser:
1972 Riksmålsprisen
1974 Aschehoug-prisen
1979 Kritikerprisen
1982 NRKs hørespillpris
1982 Cappelenprisen
1987 Doblougprisen
1988 Bokhandlerprisen
1992 Ibsen-prisen
1996 Amalie Skram-prisen
2001 Oslo Bys kunstnerpris
Tre ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris
Tove Nilsen om Bjørg Vik
"Det er ikke spektakulære scener, fantasifulle tankesprang eller fiffige påfunn som preger Bjørg Viks forfatterskap. Det er beskrivelser av såkalte hverdagsmennesker. Av deg og meg og de alt annet enn enkle og rettlinjete livene våre. I år etter år har hun skrevet om kjærligheten vi kan få oppleve, men alltid risikerer å miste. Kjærligheten som er så verdifull, men så komplisert og så skjør. Personlig må jeg innrømme at gleden blandes med at mye av dette gjør vondt å lese. Fordi det er så troverdig, så gjenkjennelig og så ubehagelig at man noen ganger kan tenke: Må du virkelig drive det så langt? Kan du ikke stoppe beskrivelsen nå?
Men Bjørg Vik stopper ikke, hun er skånselløs når det gjelder å beskrive begjæret, lystene, frihetstrangen, utroskapen, sviket og smerten over sviket. [...]
Om og om igjen har hun kretset rundt tiltrekningen og frastøtningen, nytelsen og smerten som kan ligge mellom mann og kvinne.
Kall henne gjerne kjærlighetens- og lengselens dikter, men lengslene går langt utover det som så lidenskapsløst kalles «parforholdet». Dypest sett handler lengslene hos Bjørg Vik om å bevare livsgleden, den som får jentelegger til å hoppe og sprette.
I dette sitatet finner jeg hele forfatterskapets essens:
«Gi meg bare en ørliten silder av renhet. Noen ganske få blanke dråper. Av ærlighet. Det stikker så deilig vondt i en når man en sjelden gang møter et ærlig menneske. Det smerter så vidunderlig vondt.»", skriver Tove Nilsen om Bjørg Vik på Boktips.no
Vigdis Hjorth om Bjørg Vik
"Bjørg Vik var en foregangskvinne, det er umulig å tenke seg norsk litteratur av i dag uten hennes avgjørende rolle som grensesprenger. Og fordi hun skriver så tilgjengelig, så ujålete, har hun ikke bare påvirket norsk litteratur, men hele det norske folk når det kommer til åpenhet om kjønnsroller, kjærlighet og seksualitet i alle nyanser, om lengsel og håp i møte med en barsk virkelighet", skriver Vigdis Hjorth om Bjørg Vik på Boktips.no
Mer om Bjørg Vik