Det var snø i lufta. Warren Starr hadde følt det helt siden middagstid. Ennå var det ikke kommet det minste snøfnugg, men uværet kunne jo være forsinket. Den blygrå himmelen var ikke til å ta feil av, og det ble raskt mørkere. Unge Warren var en dyktig og dreven jeger, enda han ikke var mer enn nitten år. Hjemmet sitt hadde han i Sør-Dakota, og nå var han på vei dit fra Meade-fortet på østsiden av Svartfjellene. Ofte hadde han ferdes i disse traktene, ikke bare når han hadde ærend til fortet, men også på lange jaktturen. Han hadde ikke smakt matbiten siden middag, og nå skrek tarmene av sult, men han hadde for lenge siden måttet venne seg til sult og frost. Warren følte seg urolig til sinns der han red langsomt gjennom skogen og lurte på om han skulle holde hesten an eller gi den frie tøyler. Under besøket på Meade-fortet hadde han fått bekreftet ryktet om at siouxene hadde tenkt å lage bråk. I lengre tid hadde det vært uro. Sitting Bull og medisinmennene profeterte at nå ville det snart komme en stor høvding og sette seg i spissen for dem. Særlig de unge indianerne var svært krigslystne og mente at tiden var kommet til å kaste de hvite ut av landet. Trass i den lange rideturen og trettheten som begynte å sige på ham, var Warren på vakt. Dette var farlige trakter, så det var best å holde seg våken.
Den amerikanske forfatteren Edward Sylvester Ellis (1840 – 1916) levde samtidig som de store indianerkrigene på 1870-tallet. Best kjent er han kanskje for bøkene om Hjortefot, en amerikansk urinnvåner. Med malende naturbeskrivelser og spennende actionscener, transporterer forfatteren oss tilbake til et annet sted og en helt annen tid enn vår. Bøkene om Hjortefot bidrar til å gi innsikt i og forståelse for en del av verdenshistorien og sivilisasjonens utvikling. Samtidig er de produkter av sin tid og kan derfor inneholde ord, beskrivelser og holdninger som vi i dag oppfatter som støtende.
