Eir kan knapt vente med å legge ut på båtreisen til Ålesund. Doktor von Kellers brev er blitt som en besettelse for henne. Men først må Olve vende hjem fra vinterfisket – dessuten må hun sikre seg godt reisefølge …
«Jeg kan ikke få sagt hvor takknemlig jeg er for at du ble med, Disa,» sa Eir varmt og så på sin venninne.
Men Disa svarte ikke. Hun satt urørlig og stirret mot den andre siden av salongen. Ansiktet var blitt blekt, og det var tydelig at noe eller noen hadde satt henne ut av spill.
Eir prøvde å følge blikket hennes, men det var ikke lett å få øye på noe som helst, så mange som nå sto og satt i salongen.
