Barnas forfatter

Astrid Lindgren

Astrid Lindgrens liv

Astrid Lindgren (f. Ericsson) ble født i 1907 og vokste opp på en bondegård i Vimmerby i Småland i Sverige med foreldre og tre søsken. Etter realskolen sluttet hun på skolen og fikk jobb som journalistelev i en lokalavis i Vimmerby. Som 18-åring ble hun gravid med redaktøren i avisen, en mye eldre og gift mann. Astrid måtte skjule graviditeten, fødte sønnen i København, og plasserte ham i en fosterfamilie inntil hun kunne klare å hente ham tilbake til Sverige. I 1931 giftet hun seg med Sture Lindgren, og fikk et barn til. I mange år levde hun et vanlig familieliv og skrev fortellinger for magasiner.

Hennes første bok kom ut i 1944, Britt-Mari letter sitt hjerte. Året etter kom Pippi Langstrømpe, og gjorde henne til en kjent forfatter. Ved siden av å skrive bøker, jobbet hun som redaktør i Rabén & Sjøgren. De siste 30 årene av sitt liv var hun også aktiv politisk og en engasjert samfunnsdebattant. Hun døde i 2002, 94 år gammel. Hun publiserte til sammen 100 bøker, som har solgt i 160 million eksemplarer og er utgitt i nær 100 land. Det er laget 40 filmer og TV-serier basert på hennes bøker, og en lang rekke teaterstykker.

Opplevelsen med sønnen Lars (Lasse) preget Astrid Lindgren hele livet. Og det ensomme og forsømte barnet som søker kjærlighet og bekreftelse står sentralt i mange av hennes bøker. Men hun har også hentet mye inspirasjon fra sin egen oppvekst som hun beskriver som full av fantasifull lek og mye moro, med kjærlige og tolerante foreldre.

En viktig tale

I 1978 ble hun tildelt den tyske bokhandlernes fredspris i Frankfurt. I talen hun holdt ved overrekkelsen, sammenliknet hun terror og vold under krigen med den volden som foregår i familien, akseptert avstraffelse som en del av barneoppdragelsen. Talen førte til heftige debatter både i Sverige og Tyskland. Året etter, i 1979, fikk Sverige, som første land i verden, en lov som forbød fysisk avstraffelse og annen foreldrevold mot barn.

Barnas forfatter

Barns livsvilkår opptok Astrid Lindgren hele livet. Hun så barn på en annen måte enn mange av sine samtidige barnebokforfattere og hadde en intuitiv forståelse for barns integritet. I mange av bøkene er hovedpersonen et barn som har det vanskelig, men som skaper seg en bedre tilværelse i en fantasiverden. Andre bøker handler om opprørske og «umulige» barn som voksne ikke forstår og reagerer autoritært overfor.

Bøkene skaper empati og engasjement, og gir grunnlag for samtaler mellom barn og foreldre om de store temaene i livet. Men bøkene kan også leses som rene eventyr-historier eller historier fulle av humor og påfunn. Astrid Lindgrens bøker har mange lag, og vil alltid finne en leser. De er for alle, og er tidløse.

De mest kjente bøkene

Hvordan Pippi Langstrømpe ble til, er godt kjent. Datteren Karin lå syk, og ba moren om å fortelle en historie om Pippi Langstrømpe – et navn datteren hadde funnet på. Dette var i 1941. Historiene om Pippi ble etter hvert mange, og i 1944 sendte Astrid dem inn til Sveriges største forlag, Bonnier, med et følgebrev som beskrev Pippi slik: «Takket være sin overnaturlige kroppsstyrke og andre omstendigheter er hun helt uavhengig voksne og lever sitt liv akkurat som hun behager det. I sine sammentreff med store mennesker får hun alltid siste ordet.» Bonnier refuserte manuset.

Omtrent samtidig med refusjonen, vant Astrid Lindgren annenplass i en konkurranse på forlaget Rabén & Sjøgren med boken Britt-Mari letter sitt hjerte. Den kom ut høsten 1944 og fikk gode anmeldelser. Året etter vant Pippi Langstrømpe førsteplass i en ny konkurranse på samme forlag, og ble publisert der høsten 1945. Boken vakte stor begeistring hos barnebokkritikere, som beskrev den som en «sikkerhetsventil» for barn med begrenset frihet, og at den «befridde barn fra hverdagens og autoritetenes press». Men boken vakte også debatt. Leserinnlegg i avisene beskrev boken som «usunn og unaturlig» og med en «sinnsforvirrende stil», en pedagogikkprofessor gikk så langt som å karakterisere Pippis påfunn som «gjennomført meningsløse» og «fantasiløst monterte»!

Men boken ble en dundrende suksess, og gjorde Astrid Lindgren berømt i hele Sverige, etter hvert i store deler av verden. I løpet av to år kom oppfølgerne Pippi går om bord, og Pippi går til sjøs. Til nå har Pippi Langstrømpe-bøkene solgt i 56 millioner eksemplarer i 65 land.

Hvordan lese Pippi Langstrømpe i dag?

Kvinner kjent i offentligheten, nevner ofte Pippi som en av sine forbilder. Ikke så rart. Pippi var radikal for sin tid, og har blitt tatt til inntekt for den moderne kvinnefrigjøring. Kanskje fordi Skandinavia er foregangsland for likestilling, er det nettopp Pippi-bøkene til Astrid Lindgren som er mest utsatt for foreldelse. Synet på både jenter og barneoppdragelse har endret seg. Når Pippi f.eks. sjokkerer de voksne med ikke å sitte stille ved bordet, er det vanskelig for barn i dag å forstå den reaksjonen. Men Pippi er langt mer enn en opprørsk jente. Hun er grunnleggende antiautoritær, hun står opp for de svake, hun bruker aldri vold. Og hun er også helt alene uten nære omsorgspersoner rundt seg. Og klarer seg. Kanskje fordi hun vet hvilke verdier det er viktigst å ha som menneske. «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill», sier hun selv. Det kan barn i dag identifisere seg med.

Per Pusling (1949)

Per Pusling inneholder ni fortellinger som tematiserer det ensomme barnet, barn som lengter etter samvær med andre, etter å bli sett og etter kjærlighet. Astrid Bjorvand sier i etterordet til nyoversettelsen av Per Pusling: «I likhet med resten av forfatterskapet til Astrid Lindgren handler fortellingene i denne boka om hvordan det er å være menneske, eller mer korrekt: om hvor vanskelig det kan være å være menneske.

Som i folkeeventyrene er det den svakeste og dårligst stilte som vinner fram fordi hovedpersonen har viljen og evnen til å skape et godt liv for seg selv. Det er ikke hvilke som helst barn som får være helter. Det er gjerne de som på en eller annen måte har det ensomt, sørgelig og trist. Dermed blir fryden desto større når de samme barna får være helter, og på denne måten lokker Lindgren fram sterke følelser og engasjement hos lesere».

Mio, min Mio (1954)

Mio, min Mio er den spennende, skumle og rørende historien om prins Mio som bor i Landet i Det fjerne med sin far Kongen. Sammen med vennen Jum-Jum må han dra han til Landet Bortenfor for å bekjempe den grusomme ridder Kato, som bortfører barn. Den reisen blir svært vanskelig og farefull.

Mio, min Mio kan leses som en eventyrfortelling med et heltemodig barn i hovedrollen, men også som en historie om et barn som bruker fantasien for å skape seg en bedre tilværelse. Fortelleren i boken heter Bosse, og har bodd sine første 9 år i Stockholm hos fosterforeldre som ikke liker ham. En kveld sitter han helt alene på en benk i parken og ser på lysene i leilighetene rundt. Da finner han en flaske med trekork, åpner flasken og på magisk vis blir han ført til Landet i Det fjerne, hvor hans egentlige far, kongen, har ventet på ham i 9 år.

Karlson på taket (1955)

En dag får Lillebror øye på noe utenfor det åpne vinduet på rommet sitt. En tykk, liten mann med en propell på ryggen kommer flyvende i lufta og setter seg i vinduskarmen. Navnet hans er Karlson, og han vil være venn med Lillebror. Men foreldrene til Lillebror tror ikke på ham, de tror han har lagd seg en liksom-venn. Lillebror, derimot, vet helt sikkert at Karlson finnes – en liten mann som kan fly, bor i et hus på taket og har flere hundre dampmaskiner. Hans venn.

Rasmus på loffen (1956)

Rasmus har ingen foreldre. Han bor på et barnehjem og har det stort sett bra, men han ønsker seg så veldig en mamma og pappa. Nå og da stiger håpet. Barnløse ektepar kommer for å velge seg et barn, men alltid velger de en liten jente med lyse krøller. Aldri en liten gutt med stritt hår som han selv. Rasmus skjønner til slutt at skal han få seg noen foreldre må han finne dem selv, og han bestemmer seg for å rømme.

Sunnaneng (1960)

«For lenge siden, i fattigdommens dager …» Slik begynner alle de fire historiene i Sunnaneng. Tittelhistorien Sunnaneng handler om de to små søsknene Anna og Mattias som ble alene i verden. Men barn kan ikke være alene, noen må de være hos, og Anna og Mattias kom til bonden på Myra som trengte dem for at de skulle gjøre nytte for seg. For å komme seg unna de grå dagene bruker de fantasien og oppdager en ny verden. I Spiller min lind, synger min nattergal, lengter fattigjenta Malin så intensivt etter noe vakkert og morsomt i fattighuset at en dag har det vokst opp en lind i hagen.

Marikken (1960)

Marikken heter egentlig Margareta, men det navnet blir bare brukt når hun har gjort noe galt. Og det er ganske ofte. For akkurat som Emil og Pippi og mange av de andre barna i forfatterskapet til Astrid Lindgren, er Marikken full av påfunn. Hun er en fantasifull og foretaksom sjuåring som bare må prøve ut nye ting.

Astrid Lindgren er en mester i å skrive om sånt som barn vil lese om, sier biograf Agnes Margrethe Bjorvand. Selv de mest hverdagslige ting blir spennende, blant annet fordi hun bruker kontraster, som i skildringen av julaften i boka. Marikken og søsteren Lisabets varme og trygge julefeiring settes i perspektiv når vi får vite at den eneste julegleden fattigbarna Mia og Mattis har, er at de har fått nye bukser fra fattigkassa.

Gjennom Marikkens øyne ser vi hvordan livets goder er ulikt fordelt mellom fattige og rike, og Lindgrens syn på både psykisk og fysisk avstraffelse av barn kommer tydelig fram gjennom Marikkens «Nei, nei, nei, nei, nei» da overlæreren denger løs på fattige Mia.

Emil fra Lønneberget (1963)

Emil fra Lønneberget er den figuren forfatteren selv holdt høyest. Mange av historiene om Emil er inspirert av hva hennes far fortalte om sin barndom.

Emil bor på gården Katthult i Småland, sammen med lillesøsteren Ida, moren Alma, faren Anton, tjenestejenta Lina og gårdsgutten Alfred. Emil er egentlig en snill gutt, men likevel ender det alltid opp med at han finner på stadig nye spell. Det gjør faren rasende, og Emil låser seg inne i snekkerbua for å unngå straff. Der spikker han trefigurer. Da vi møter ham i første bok, står det 54 figurer i bua!

I 1966 kom Nye spell av Emil fra Lønneberget, og i 1970 Emil fra Lønneberget gir seg ikke. Deretter ble det filmer og tv-serie og bildebøker og lettlestbøker og sangbøker og kartongbøker for de yngste. Nest etter Pippi-bøkene og Brødrene Løvehjerte er Emil-bøkene de mest solgte i Lindgrens forfatterskap.

Vi på Saltkråkan (1964)

Opprinnelig var Vi på Saltkråkan et bestillingsverk for en TV-serie. Serien ble innspilt i 1963, og ble en av Sveriges Televisions største suksesser noen gang. Boken kom ut for første gang i 1964.

Melker Melkerson og hans fire barn har leid et sommerhus på en øy i Stockholms skjærgård. Der blir de møtt på brygga av en liten jente, Tjorven, og hennes hund Båtsmann. Hun bor på øya sammen med familien sin. Det oppstår vennskap mellom de to familiene, og den handlekraftige og slagferdige Tjorven og den følsomme gutten Pelle får et helt spesielt forhold.

Brødrene Løvehjerte (1973)

For mange er Brødrene Løvehjerte en av de vakreste barnebøkene de har lest – om brødrene Karl og Jonatan Løve som blir gjenforent etter sitt korte liv på jorden i landet Nangijala. Nå skal de bare være lykkelige i Kirsebærdalen der det lille hvite huset deres ligger. Men det viser seg at det også er ondskap i dette paradiset. De tar opp striden mot den onde ridderen og dragen Katla og blir de modige Brødrene Løvehjerte. «Det er noen ting man bare må gjøre, selv om det er farlig – ellers er man ikke et menneske, men bare en liten lort», sier Jonatan Løvehjerte et sted i romanen.

Romanen skapte debatt da den kom ut. Mange mente at en bok som handlet om døden, ikke passet for barn. Men Astrid Lindgren forsvarte den alltid slik: … «Det eneste barn er virkelig redde for, er ensomheten. Å bli forlatt av dem de er glad i. De to brødrene går sammen inn i et annet land. De er sammen for evig. Og det er et barns drøm om lykke».

Ronja røverdatter (1981)

Ronja røverdatter er Lindgrens siste store roman, en Romeo og Julie-historie om Ronja og Birk som er barn av to rivaliserende røverhøvdinger. Barnas vennskap trues av feiden mellom de to slektene, men det tillater ikke barna. For Ronja og Birk viser hvordan det er mulig å leve sammen trass i gamle feider og forskjeller i kjønn og kultur, og hvordan man må lære å tåle litt mer av hverandre og takle problemer på en fredelig måte.

Romanen oppsummerer alt det Lindgren var opptatt av gjennom hele sitt liv og forfatterskap: lek, frihet, trygghet, ensomhet, vennskap, kjærlighet, livet, døden, og ethvert menneskes ansvar for å skape sin egen lykke.

Astrid Lindgren døde i 2002, 94 år gammel.

Utgivelser i Norge

Cappelen Damm utgir de fleste av bøkene til Astrid Lindgren, men Gyldendal har rettighetene til bøkene om Mesterdetektiven Blomkvist, Bakkebygrenda og Lotta fra Bråkmakergata.

Mer om forfatteren

Krigsdagbøker 1939-1945 er tekster Astrid Lindgren skrev under krigen – en svært personlig og nær skildring av hvordan verdenshendelser påvirker oss – en unik dokumentasjon av livet under den andre verdenskrigen. Dagbøkene ble utgitt første gang i 2015.

Danske Jens Andersens biografi Denne dagen, et liv kom ut i 2015 og fikk meget god mottakelse. Agnes Margrethe Bjorvand har skrevet en biografi om Astrid Lindgren beregnet for barn. Den er vakkert illustrert av Lisa Aisato.

Les også Tom Harald Jenssen Møter og minner på Boktips.no.