Eivind Hofstad Evjemo

«Den nye årstiden er et høydepunkt i bokhøsten, og vil bli stående som en av årets beste norske romaner.»

«En liten perle av en roman»

«Evjemo har en egen evne til å skrive om det nære og gjenkjennelige på en original og tidvis ugjenkjennelig måte.»

Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen om

«... skriver godt om en tagal og introvert melkebonde, om generasjoners slit, og om natur i endring.»

«Hofstad Evjemo skriver godt.»

«Det er spenstig fortalt med driv i setningene.»

«... det er en glede å lese Den nye årstiden.»

Mia Bull-Gundersen, BOK365 om

"Evjemo skriver gnistrende godt, ujålete, presist og nyansert. Han skildrer tomrommet mellom mennesker. Avstanden. Den stille sorgen. Ensomheten. Fortvilelsen. Og han har en helt egen evne til å gjøre dette uten store fakter, men ved hjelp av rekvisitter vi alle kjenner(...) Men også kjærlighet, samhold og følelsen av å høre til. Det er ekte. Det er vesentlig. Og det er ført i pennen av en forfatter som framstår som noe av det ypperste norsk samtidslitteratur har å by på."

Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen om

"Sorgen er godt sett, med et klokt blikk, og ikke en linje for mye"

Guri Hjulstad, Trønder-Avisa om

Mari Nymoen Nilsen, VG om

"Det er sjelden man møter så god skrivekunst hvor nesten hver setning dirrer av estetisk nytelse og eksistensielt alvor."

Silje M. Stavrum Norevik, Bergens tidende om

"Når man stiller inn fokus på et manuelt kamera, kan det gå en liten iling gjennom fotografen akkurat idet alt i søkeren star i fokus. Det er den sammefølelsen man far av å lese romanene til Eivind Hofstad Evjemo. Alt som før var grøtete uklart eller helt oversett, står plutselig helt klart frem. Detaljer man aldri tidligere har lagt merke til, blir plutselig ikke bare synlige, men meningsladede.(...) et helt unikt blikk på veven av hverdagshendelser, praktiske detaljer og livshistorikk som dominerer våre liv."

Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv om

"(...)Evjemo er lett på handa ved slike høve, og resultatet er ein sober tekst, skriven stilreint og klokt av ein forfattar som har evna til å leva seg inn i eit anna og eigentleg temmeleg utilgjengeleg sinn, og han lukkast med prosjektet sitt utan å ty til snarvegar, konstruksjonar eller flørting med lesarane."

Odd W. Surén, Dag og Tid om

"Velkommen til oss rommer ingen dramatiske vendinger, ingen klisjeer,ingen karikerte personligheter. Dette er en stillfaren roman om å miste ogsørge; en roman som gjerne kan leses flere ganger."

Stine Okkelmo, KK om

"Evjemo tar oss med inn i helt samfunn og gir livsrytmen og hverdagen ned til de minste detaljene, og alt sammen tas på alvor i et svært fint språk. Jeg kan ikke huske å ha lest en slik roman av en norsk forfatter."

MARI NYMOEN NILSEN, VG om

"Som et menneske med dype erfaringer og med formuleringsevnen til en dreven forfatter, klarer 29-åringen Evjemo å skildre «Den norske virkeligheten» langt på vei slik den oppleves av mange av oss. (...) Evjemo debuterte i 2009 og fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris. Den nye romanen kommer ganske sikkert også til å få priser."

Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen om

"Eivind Hofstad Evjemo gjenskaper livet i Norge 2012 ned til aller minste detalj i en tungtveiende søknad til "den store norske romanen".(…) Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er en bok som kan utfordre kapasiteten til lastebilene som kjører til bokhandlene før jul."

Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv om

"Empatisk prosa fra et lysende talent. (...) Evjemo mestrer å fylle det helt ubetydelige og det usynlige rundt oss med en uvurderlig mening."

Silje Stavrum Norevik, Dagbladet om

"Forfatteren har gjort research og skriver troverdig. Han er dessuten ikke ondskapsfull, men hans ironiseringer er rammende(…)Hofstad Evjemo blåser liv i flere karakterer som hver på sin måte kaver med å finne ut av sine liv. De med mest bagasje er ikke nødvendigvis de mest helstøpte, men forfatteren faller ikke for fristelsen til å beskrive de funksjonshemmede fjortenåringene som mest menneskelige. Snarere har alle personene dypt menneskelige trekk(…)Hofstads poetiske skrivemåte fikk meg en stund til å tro at forfatteren forskjønner tilværelsen mer enn han har dekning for, men det stemmer ikke. Hofstad skriver dobbeltbunnet og dypt."

Atle Christiansen, Aftenposten om

"Eivind Hofstad Evjemo skriver aldeles strålende."

Aksel Kielland, Klassekampen om

"Dermed er det slik at Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er både satirisk morsom, riktig klok og i blant akkurat så foruroligende at den blir virkelig interessant."

Leif Ekle, NRK P2 om

"Det er kyndig skrevet. Resultatet er vakkert."

Jan Askelund, Stavanger Aftenblad om

"Evjemo skriver svært godt, med engasjement, følelser og troverdighet. Han behersker også humor som virkemiddel, uten at han blir infam eller platt. Vi ler med menneskene i fortellingen, ikke av dem. Personskildringene er levende, nyanserte og troverdige. (...) Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er en ambisiøs og vellykket roman som står fram i norsk samtidslitteratur."

Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen om

"Einskildmenneske og lokalsamfunn blir skildra i ein kvardagsleg malstraum i Eivind Hofstad Evjemos svært gode roman nummer to. (...) I eit både realistisk og poetisk språk viser Evjemo fram korleis tida hjartelaust glir gjennom samfunn og menneskeliv. Slik blir Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet eit innsiktsfullt bilde av eit lite stykke Noreg."

Margunn Vikingstad, Dag og Tid om

"Romanen river og sliter i fasader og tomme klisjeer rundt vellykkethet. Den går inn dit der menneskene er, tett forbundne med hverandre.(...) I ei tid der forfatterne konkurrerer om å beskrive sine egne, individuelle liv er det herlig å få i hendene en roman som insisterer på å beskrive hvordan hvert enkelt menneske er så inderlig forbundet med andre mennesker."

Guri Hjulstad, Trønderavisa om

"Denne romanen får meg til å tenke over både hvordan vi systematiserer og organiserer samfunnet vårt, og hvordan vi egentlig handler mot hverandre i landet som får toppkarakterer på indekser som måler livskvalitet og lykke. At boka setter i gang slike refleksjoner i leserens hode, viser at teksten tar et langt steg i retning samfunnsengasjert litteratur, og det er flott gjort i disse selvutleverende og intimitetsforherligende tider."

Astrid Fosvold, Vårt Land om

"Det er en lengsel Evjemo får fint frem i denne lavmælte romanen, som er størst når den tar de minste ting helt på alvor. Det er en ydmyk og veldig norsk innsikt."

Carl Joakim Gagnon, Morgenbladet om

"Den sorga som teksten ber fram, er forma i eit vakkert, poetisk språk. Evjemos biletskapande fantasi har ein presisjon som imponerer denne lesaren, og han bruker ulike stilistiske grep på ein måte som gir stor kunstnarleg effekt og lèt teksten gli fram og tilbake mellom poesi og realisme. Eivind Hofstad Evjemo har lært meir enn handverket på Litterär Gestaltning i Göteborg."

Oddmund Hagen, Dag og Tid om

"Fortelleren beskriver bruddstykker av godt og vondt, vakkert og stygt. Hver for seg kan de framstå som meningsløse, men i den komponerte helheten stiger deres egenverdi, og de blir meningsfulle, komplementerende og forsonende.

Espen Stokke, Under dusken om

"Jeg sitter igjen med følelsen av at boka er et viktig stykke sorgarbeid, og forfatteren lykkes i sine skildringer av den viktige hverdagen."

Marit Heggdal, Trønder-Avisa om

"Evjemos styrke er en sjelden sensibilitet i blikk og språk. Det lover godt for fortsettelsen."

Maya Troberg, Dagbladet om

"Det er en moden innsikt for en så ung forfatter. CappelenDamms serie har fått en fin start."

Hans H. Skei, Aftenposten om