Heidi Furre

«Heidi Furre har et eget blikk for det absurde og nesten avvæpnende, selv om hun aldri firer på intensiteten i den dype, forvirrende sorgen. Det er – av alle ting – forfriskende lesning.»

«Furre skriver kort og intenst om sorg og søskenkjærlighet – og fikk i forrige uke en forfriskende og fortjent nominasjon til Norges mest prestisjetunge bokpris. (...) Furre skriver svært overbevisende om bekmørk sorg (...) Technotika fikk meg til å grine. Det er langt fra er objektivt kvalitetskriterium, men det sier noe om Furres mesterlige formidling av den intense livserfaringen jeg-fortelleren gjennomgår.»

«Slik kan det også seiast. Det er berre det at ingen andre ville kome på å seie det slik. Heidi Furre er definitivt ikkje heilt A4.»

«Furre skriver om mennesker i livsomveltende faser, de flytter hjemmefra, blir mor eller mister et søsken, og hun er på sitt aller beste når hun skriver frem ensomheten i disse erfaringene. Selv om disse hendelsene er en naturlig del av alle liv, er det omkalfatrende for dem det rammer, og Furres nære og konkrete skildring av dette er hennes styrke som forfatter.»

«Heidi Furre skriver smått surrealistisk om noe så realistisk som kreft og død. Hun får deg til å le når det passer som minst.»

«Heidi Furre skriv med djup innsikt i menneskesinnet. (...) sjølv om tårer vert skildra i boka, er ikkje teksten sentimental. Han er derimot original, sannferdig, plausibel og god.»

«Makta er en bok om voldtekt. (…) Furres roman lærer leseren om å leve i konstant årvåkenhet etter et traume; det er ikke alle som trenger å lese mer om dette for å forstå. (…) Furre har gitt et ydmykt og insisterende tankearbeid en solid litterær form.»

"Noe jeg setter særlig høyt hos Furre, er hvordan følelsene til menneskene vi møter, tas på alvor. Særlig i de to siste romanene får de spesifikt kvinnelige erfaringene, som kanskje kunne blitt avfeid som overfølsomme, en plass og en forklaring. I Makta blir de personlige erfaringene også høyst politiske, uten at Furre går i fallgruven der dette blir en kjønnskamp hvor menn ikke kan forstå hvordan vi kvinner har det. I stedet er Makta en konkret fortelling om Livs erfaring, som også er en fortelling om hvordan veldig mange kvinner har det, hver gang vi tråkker av bussen på vei hjem i mørket og må gå siste strekket på en lite opplyst vei."

"Ei av ti kvinner er offer for valdtekt. Med Makta viser Heidi Furre kva den statistikken faktisk betyr. (...) Tematikken er rå og vond, men Makta er god, også litterært. (...) Ein roman om valdtekt og verknadene den har på individ og samfunn, vil sjølvsagt aldri vera ei 'kjekk' eller 'koseleg' feelgood-bok. Men Heidi Furre gir lesaren ein god stad å vere likevel, i denne kloke og klare boka."

"Treffsikkert om traumelindring (…) I Heidi Furres hardtslåande roman «Makta» forsøker ei småbarnsmor å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. (…) Det som har hendt kan ikkje gjerast om. Heller ikkje denne gråsonevaldtekta ender i rettssalen. Men Heidi Furre har funne ei anna form for lindring i dei treffsikre setningane sine. Ei form som treff lesaren."

"Furre er et utvilsomt talent, med en underfundig humor. I et lekende, vakkert og visuelt språk forteller hun om en forvandling, fra et liv i en slags hverdagslig tralt til en økende opplevelse av å være en del av noe enestående."

"Heidi Furre vender blikket både inn og ut i sine feministiske observasjonar. Mange tankevekkande, minst like mange morosame. (...) Litteraturen er ofte problematiserande og mørk, oppteken av dei vondaste forteljingane. Abort og dødfødsel, parproblematikk og barselsdepresjon. Dyret er ein motsats. (...) Dyret vil kunne lesast med rørt gjenkjenneing av mange, mange mødrer. Og ho burde lesast med storøygd interesse av minst like mange fedrar. Farsdagsgåva er kanskje innkjøpt allereie – men det er jo snart jul!"

"ein lett, underhaldande og smart roman (...) Dyret handlar om så mykje meir enn morskap: Romanen er ei rørande forteljing om å plutseleg måtte bli tøffare og sterkare for å kunne verne om det livet som kjem. (...) ein roman som rører og underheld lesaren – og gir ho mykje å tenkje på."

"Furres stil i boken er skarpt realistisk, nøktern men samtidig språklig fengende og oppfinnsom (...) Ungdomsskulen er en velskrevet og godt gjennomført roman, og et slående eksempel på hva Sverre Henmo nylig har pekt på, nemlig at vi i Norge har en ungdomslitteratur som det er vel verdt å utforske mens man venter på neste episode av Skam."

"Måten Furre bruker konkrete bilder på gjør at leseren kommer inn i universet hennes, vi føler stemningen og kjenner karakterenes følelser på kroppen. (...) de nostalgiske bildene av svunnen tid er i seg selv god lesning."

"Hurra! Jeg elsker debutromanen til Heidi Furre! Nydelig språk, vakker debut."

"Det slår meg at denne fortellingen om jenta i Paris er noe av det finere jeg har lest om vennskap på en stund (…) Heidi Furre skriver ikke bare en lett og ukunstlet nynorsk, hun behersker stemninger, følelser og tilstedeværelse på en måte som ikke merkes og som nettopp derfor oppleves. Evnen til å formulere klare og slående setninger er betydelig, det være seg tristesser om tapt kjærlighet eller tanker om menneskelig eksistens i den helt store sammenhengen. Jeg er berørt."