Sunniva M. Roligheten har mottatt Språklig samlings litteraturpris 2022
For debutromanen Når alt er av papir.
Sunniva M. Roligheten debuterte i Signaler i 2017. Når alt er av papir er hennes skjønnlitterære debut. Roligheten mottok Saabye-stipendet 2022 for romanen.
Litteraturprisen 2022 – juryens grunngiving
Juryen tildeler forfatteren Sunniva M. Roligheten Språklig samling litteraturpris
2022 for boka Når alt er av papir. I avgjørelsen har juryen lagt vekt på både
språklige og litterære egenskaper ved boka.
Det språklige først: Vedtektene for litteraturprisen stiller krav til språkforma til
forfatteren. Det er formulert slik at prisen skal tildeles en bokmålsforfatter eller
-skribent som bruker et språk som har et visst preg av de folkelige formene i
bokmålet. Dette kravet er greit oppfylt i Når alt er av papir. Forfatteren bruker
et bokmål som legger seg nært opp til gjengs østnorsk dagligtale. Språkføringa
er også nøktern og presis, og teksten er holdt i en kortfatta og muntlig stil.
Sammen med ei stram litterær oppbygging fungerer den ordknappe stilen godt
og lar teksten ta fram stemninger og følelser hos leseren. Ofte er det usagte
viktig, der leseren sjøl må bygge opp den fulle rekkevidden av teksten. Boka
viser at det ikke noen motsetning mellom god litteratur og en talemålsnær
skriftform.
Det er ikke bare skriftforma i boka som har ført den fram til prisen. De litterære
kvalitetene i boka er vel så viktige. Og kanskje er det måten å presentere
stoffet på som er den viktigste opplevelsen for leserne av boka. Forfatteren
brukte mye av den samme teknikken i novella Biologilekse i Signaler 2017, og
videreutvikler og reindyrker teknikken i Når alt er av papir. Forfatteren skifter
også fra nynorsk i 2017 til bokmål i 2021. Hun behersker begge godt, men
kanskje skriver hun noe friere på bokmål enn på nynorsk. Juryen har bemerka
at nærskapen til minnene antakelig blir klarere når de blir formulert på et språk
som ligger nærmere det muntlige. Det var kanskje også noe av bakgrunnen for
skiftet fra nynorsk til bokmål?
Boka er konstruert som ei slags minnebok fra jeg-personens barndom.
Barndomsminnene presenteres i form av ei rekke episoder eller glimt, men ikke
alltid bare sett med barnets øyne. Innimellom legges det også et lag av en mer
voksen forståelse over skildringa av minneepisodene. Episodene er ikke
kronologisk ordna; de er heller ordna på et tematisk vis. Temaene er i stor grad
det man sliter med i oppveksten, som litt grovt sagt kanskje kan sammenfattes
med Finn Kalviks sangtittel: Finne meg sjæl.
Hver av kapitteloverskriftene ender med et lett kryptisk tall. Det kan noen
ganger se ut som en dato, andre ganger som en slags referanse i et
arkivsystem. Vi har ikke knekt den koden, som det heter, men har fundert en del over hvilken funksjon talla kan ha.
Når alt er av papir
Sunniva M. RolighetenNår alt er av papir består av kapitler bygd oppsom skolelekser. Hvert kapittel har et tema og et
fag, i tillegg til en kort innledning.
Etter hvert som man leser, skimter man i teksten et sett av enkle "knagger"
som gir leseren mulighet til å konstruere en enkel kronologi og forstå mer av de
sammenhengene som ligger under minneglimta. Knaggene er de litt større
hendingene i livet til jeg-personen, de som fører fram til viktige livsendringer.
For flere i juryen var det en øyeåpner å se åssen en barndom kunne
rekonstrueres gjennom ei rekke av minneglimt. Det gikk opp for flere av oss
undervegs i boka at det også er sånn vi husker vår egen barndom, ikke som en kontinuerlig og sammenhengende historie, men nettopp som en mengde
minneglimt. Vi går alle rundt med masse glimtvise minner fra barndommen
vår, og kanskje er det gjennom disse glimta, med tilhørende assosiasjoner, vi i
voksen alder definerer oss sjøl som mennesker og personer. Lest på den måten
er boka en påminner om åssen barndommen gir oss forskjellig bagasje til å
håndtere det voksne livet.
Språklig samlings litteraturpris
Prisen blir delt ut årlig til en forfatter eller skribent som i sin litterære kunst gir verdighet til språkformer som peker fram mot et felles norsk skriftspråk.
Prisen blei delt ut første gang i 1963. Etter at Tomas Refsdals litteraturfond blei oppretta i 1980, består Språklig samlings litteraturpris av ei pengegave i tillegg til sjølve utmerkelsen.
En prisjury velger prisvinneren blant de foreslåtte kandidatene. Sammensetninga av prisjuryen har variert gjennom åra. Et fellestrekk har vært at både styret i LSS og litteraturvitere har vært representert.