Enmannsorkester

"Musikalsk og sanselig debut om livet, kunsten, lysten og døden (...) Buene målbærer et vakkert, rytmisk og musikalsk språk, holder et høyt refleksjonsnivå, serverer oss ting til ettertanke om alle de store temaene i kunsten, og til slutt, som i et musikkverk, lar de fem stemmene slippes løs i et formidabelt kryssklippet crescendo, en grande finale som man ikke kan unngå å la seg imponere av (...)"

Eivind Buene

Eivind Buene (1973) har skrevet essays og romaner, samtidig som han også arbeider som komponist. Han har skrevet for en rekke symfoniorkestre, ensembler og festivaler i inn- og utland. Han debuterte som forfatter med romanen Enmannsorkester i 2010.

Enmannsorkester veksler kompositorisk mellom fem karakterer og deres ulike reiser mot sine endemål; en konsert, døden, galskap, kunstens fallitt og et knull. Stemmene veksler om hverandre og samles under en fiolinkonsert av Alban Berg i et rått crescendo.

«Sterk debutroman om mennesker i musikkens vold og musikkens overveldende betydning i menneskenes liv! (...) Buenes enmannsorkester imponerer. Han skriver utrolig godt, refleksjonsnivået er høyt, og de mange referansene til komponisters liv og verk veves fint inn i de situasjoner og livsforhold hovedpersonene står i. Dette er ikke personer som står stille; musikken beveger dem, og forfatteren dirigerer dem med sikker hånd fram til avslutningssatsen (...) en seier for musikken og musikkopplevelsens kraft som toneangivende matrix, i bokstavelig forstand!»
5 Arne Hugo Stølan, VG

”Modig og intelligent debutroman om det almenmenneskelige i stor europæisk musik (...) Bogen er form-gennemtænkt og damper af intelligente betragtninger om – og følelser for – kompositionsmusik (...) en smuk appetitvækker for den europæisk-klassiske musik (...) Bogen anbefales på det varmeste for folk der holder af skønlitteratur, form, "Winterreise" og Alban Berg.”

Sterk debutroman om mennesker i musikkens vold og musikkens overveldende betydning i menneskenes liv! (...) Buenes enmannsorkester imponerer. Han skriver utrolig godt, refleksjonsnivået er høyt, og de mange referansene til komponisters liv og verk veves fint inn i de situasjoner og livsforhold hovedpersonene står i. Dette er ikke personer som står stille; musikken beveger dem, og forfatteren dirigerer dem med sikker hånd fram til avslutningssatsen (...) en seier for musikken og musikkopplevelsens kraft som toneangivende matrix, i bokstavelig forstand!

"Meget vellykket debutroman hvor klassisk musikk spille den egentlige hovedrollen (...) en overbevisende finstemt debut (...)"

"Buene beskriver musikken godt, og disse beskrivelsene bør være nok til å få mange lesere til å springe til platebutikken (...) Språket er musikalsk og presist. Buene skriver godt og beskriver med gode og av og til overraskende blikk (...) Gradvis bygger den seg opp som et langsomt crescendo, og selve finalen er svært god. Teksten bølger, den er i ett pust, alt blander seg i hverandre. Det er skjerpende og fint å lese. Så vi hører gjerne mer."

"Kjærleik, død og lyst – grensene mellom det geniale og galskap – kunstnarambisjonar – boka boblar over av tema – og det heile er presentert med ei språkkjensle det berre er å bøye seg i støvet for. ”Enmannsorkester” er ein gjennomført, sabla god roman."

"Komponist Eivind Buene lar musikk spille hovedrollen i sin første roman «Enmanns-orkester». Resultatet er originalt og leseverdig."

”I Enmannsorkester maktar Eivind Buene å setje om musikk til litteratur slik at det framstår som musikk att (...) når denne romanen er god, er det sjølvsagt ikkje fordi gehøret først og fremst er musikalsk, men litterært (…) ein forrykande romanutgang, der liv, død, musikk og seksualitet smeltar i hop på ein så overtydande måte at ein sit svimmel att (…) Buene har ei både vital og omsorgsfull forteljarstemme. Det er noko tunströmsk over måten han er glad i personane sine på.”

”Omgangen med og gjennomgangen av Schuberts ”Vinterreise” og Alban Bergs fiolinkonsert er rett og slett fengslande (…) Slikt er sjeldan lesing (…) finalen er imponerande og formidabel (…) Buene er rett og slett god på det som ein gjerne tenkjer som dei vanskelegaste sidene ved ein roman, nemleg det å få tematikkane til å svinge mellom linene og det å kome i mål på ein skikkeleg måte.”

"Buene skriver så godt, og boken er så åpenbart gjennomarbeidet, at det er vanskelig å tro at særlig mye er overlatt til tilfeldighetene her (...) Noen avsnitt og episoder er simpelthen uvanlig godt skrevet, der forfatteren legger til akkurat riktig mengde med informasjon for å oppnå den ønskede effekten."

"Musikalsk og innsiktsfullt fra svært formsikker debutant."

”Romanen er gjennomsyret av musikalske referanser. Buene har en åpenbar innsikt og dyp kjærlighet til den klassiske musikken.”