Et liv i redningsvest

Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært en viktig og sentral stemme i samfunnsdebatten.

I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser.

Det er en like bevegende som tankevekkende tekst som ikke kan etterlate noen lesere ubemerket.

Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.

Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært en viktig og sentral stemme i samfunnsdebatten.

I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser.

Sumayo Jirde Cali

Sumayo Jirde Cali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.
I 2017 kom Jirde Calis første diktsamling, Kvinner som hater menn, og året etter kom samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel og pamfletten Ikkje ver redd sånne som meg. I 2021 utga hun diktsamlingen Når jeg ser havet, slokner lyset. I 2023 kom Et liv i redningsvest
Dagboksopptegnelser om norsk rasisme. I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser.
For sine bidrag til norsk offentlighet har Jirde Cali fått Osloprisen Årets stemme, Zola-prisen, Ord i Grenseland-prisen og Den norsk Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris. I 2021 ble hun også tildelt Amalie Skram-prisen.

«Et liv i redningsvest av Sumaya Jirde Ali er noe av det mest selvgranskende og selvutleverende jeg har lest. ... Boken vekker ikke forargelse, men sorg, sympati og forståelse. .. Det viktigste i boka er imidlertid ikke ytringene i seg selv, men hva de gjør med henne. .. Det er det som gjør Et liv i redningsvest så avgjørende viktig: Vi som leser, kan forstå lidelsen. Andre som lider, kan kjenne seg igjen. Jirde Ali er et forbilde»

«Sårt og vakkert om noe forferdelig stygt. Det bare å bøye seg i støvet.»

«At denne boken utkommer, er en begivenhet i seg selv. Verkets retoriske situasjon er Alis tilbakekomst. Åpningen, fortellingen og analysen er hennes maktdemonstrasjon, i ordet beste mening.»

«Sumaya Jirde Alis dagbokbetegnelser setter behovet for forklaring og bevisføring til side – både fordi hun har det litterære kaliberet til å skrive frem erfaringene, og fordi de taler for seg. Jeg håper inderlig at hun fortsetter å skrive.»

«Et liv i redningsvest er den tristeste fortellingen fra og om det moderne Norge jeg har lest på lang tid. Og samtidig ligger det en enorm styrke i måten den fortelles på, med en litterær skjønnhet over alt det vonde historien hennes rommer.»

«Sterk, modig og tankevekkende bok … Det er umulig å ikke bli berørt av historiene som skildres i denne boka. …
Sumaya Jirde Ali har skrevet en bok som belyser hvordan rasisme kan skape dype emosjonelle sår. Boka burde vært pensum på psykologistudiet obligatorisk lesning for alle som selv ikke opplever rasisme»

«Dette var den sterkeste sakprosautgivelsen høsten 2023. Boken er hudløs. Og den burde vært obligatorisk lesning. Punktum.

... Jirde Ali debuterte som 19-åring med diktsamlingen Kvinner som hater menn (2017). Hun debuterte så som dramatiker på Den Nationale Scene i Bergen i 2021. Og de tre første lyrikksamlingene gjorde at Jirde Ali samme år også ble tildelt den høythengende Amalie Skram-prisen. Juryens begrunnelse var at hennes poesi og «litteratur bringer nye innsikter og åpner for en dypere forståelse, slik god litteratur skal gjøre».

Årets bok fra Jirde Ali, der deler også skrives fra sykeleiet, får meg likevel til å tenke mer på Henrik Wergeland enn på Skram. Det er noe med den episke kraften. Søket etter det humanistiske og allmennmenneskelige. Den nådeløse boringen inn i eget indre. Og så altså fem kraftfulle bøker i en alder av 25 år – vi har ikke sett noe lignende i norsk litteratur på lang, lang tid.

Et liv i redningsvest er ikke vanlig sakprosa. Det skrives her nær frem en ny litterær sjanger i norsk sammenheng, en slags saklig poetisk prosa. Om levd poetisk urettferdighet. Og om den smertefulle erkjennelsen av at Jirde Ali aldri vil komme «over det du stadig blir utsatt for». Det vanskeligste er nemlig ikke «å overleve hendelsene, men etterdønningene».»