Forskningskommunikasjon

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper. Den enkelte forskers engasjement og ønske om å kommunisere sin forskning er viktig for å oppnå dette. Men først og fremst er forskningskommunikasjon et håndverk som må læres og prøves ut i praksis. Dette er den første håndboka i forskningskommunikasjon skrevet for norske forhold.

Boka legger vekt på å gi konkrete råd og tips, og omhandler blant annet:

Mål og målgrupper for forskningskommunikasjon
Strategier for å komme på trykk med kronikker og debattinnlegg
Kunsten å holde foredrag
Kunsten å lage vellykkete forskningsarrangementer
Tips for å lykkes på den internasjonale arenaen
Overordnede strategier for effektiv formidling
Evaluering av egen forskningskommunikasjon
Hvordan man kommuniserer fagkunnskap i sosiale medier

Boka henvender seg til forskere og masterstudenter, i tillegg til kommunikasjonsarbeidere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og kunnskapsbedrifter.

Boka legger vekt på å gi konkrete råd og tips, og omhandler blant annet:

Les Elin H. Rekdals omtale av frokostseminaret om forskningskommunikasjon på forskerforum.no 27. august 2013.

Audun Farbrot

Audun Farbrot er Fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Han har mer enn tolv års praktisk erfaring med allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon (forskningsformidling) mot norske og internasjonale målgrupper. Han har 15 års fartstid som journalist og har blant annet skrevet om norsk og internasjonal forskning.

Farbrot er utdannet Executive Master of Management fra BI (2012), og har skrevet tre prosjektoppgaver om forskningskommunikasjon relatert til masterprogrammer i PR-ledelse og strategisk kommunikasjon, Flermedial ledelse og påvirkning og innflytelse. Han er også utdannet siviløkonom fra BI. Farbrot er styremedlem i nettavisen forskning.no, som utgir nettavisene forskning.no og ScienceNordic (engelskspråklig nettavis om forskning fra Norden). Han er også jurymedlem for Forskningsrådets formidlingspris. Farbrot holder jevnlig foredrag om aktuelle emner innen effektiv forskningskommunikasjon for både forskere og kunnskapskommunikatører.

«Det er ingen tvil om at denne boka kan gi forskningskommunikasjonen et godt puff og påvirke profesjonalitetsnivået i riktig retning.»

«Dette er ei håndbok av beste slag, i forståelig språkdrakt og med komplette lister over norske debatt- og kronikkspalter. Den gir et godt innblikk i strategier for formidling og jeg sitter igjen med en rekke gode råd og praktiske grep og tips. [...] Boka har et bredere nedslagsfelt enn tittelen indikerer. Jeg vil anbefale den på det sterkeste til alle som arbeider i grenselandet mellom undervisning, fag- og forskningskommunikasjon.»

«De aller fleste av rådene er relevante, gode, nyttige – og velprøvde. Ikke minst understrekningen av at kjernen i enhver formidling selvsagt er budskapet, ikke «emballasjen».»

«Audun Farbrots bok «Forskningskommunikasjon» er etterspurt, aktuell og nødvendig. En bok om dette temaet, skrevet på norsk, er ingenting mindre enn en begivenhet. [... Han er ] aktuell og oppdatert i behandlingen av sosiale medier, og han gir en god innføring og gode råd til forskere som ønsker å bruke medier som kan åpne for dialog. En slik dialog kan nettopp også gjøre forskningen bedre.»

Les Elin Festøys omtale fra frokostseminaret om forskningskommunikasjon på storify.com 27. august 2013.

«Boka er lett å lese og rikt illustrert med eksempler. Selv om en del av disse tar utgangspunkt i større kunnskapsbedrifter, vil de fleste også være overførbare til mindre fagmiljøer og enkeltpersoner.[...] Jeg stiller meg helhjertet bak forfatterens oppfordring om at forskere og fagpersoner bør delta aktivt i folkeopplysning og samfunnsdebatt, og anbefaler boka til dem som tar utfordringen.»

«Det er en bok som bør leses av veldig mange av de titusener av offentlig finansierte akademikere som har nettopp det å sørge for at ny viten deles med resten av samfunnet, som en av sine plikter. [...] Farbrots bok er nødvendig og prisverdig fordi den tar norske forskeres eget ansvar alvorlig, og illustrerer på tallrike måter hvordan de selv kan bidra best mulig.»