Hennes løgnaktige ytre

«Lønning Aarø tråkker varsomt i denne fortellingen, likevel bærer den en undertekst som sier ingen røyk uten ild. Hamsun var nok heller ikke noen engel. […] Boken etterlater et inntrykk av en sammensatt person som lot valgene hun tok bli uoverstigelige hindre. Det er mye å like med denne boken. Den er godt fortalt og godt dokumentert.»

Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø (f. 1972) kommer fra Stord, men bor nå på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun har utgitt en rekke bøker i ulike sjangere, og har skrevet for både voksne og barn. Sammen med forfatter Nils-Øivind Haagensen har hun redigert tre årganger av Cappelens debutantantologi Signaler. Og i en årrekke har hun vært spaltist i Dagbladet og Klassekampen. Hun er kjent for sin selvironiske og humoristiske stil.

Selma Lønning Aarø debuterte i allerede i 1995 med Den endelige historien, som var vinner av Cappelens konkurranse for beste debutroman. Vill ni åka mera?(2003) har blitt betegnet som hennes litterære gjennombrudd. Romanen ble også nominert til Brageprisen. I 2016 kom den kritikerroste dokumentarromanenHennes løgnaktige ytre, en tragisk, intens og ukjent historie om å være kvinne og kunstner, som vekker Anna Munchs glemte forfatterskap til live. Romanen involverer også den berømte forfatteren Knut Hamsun.

I april 1897 kunne man lese i Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte forfatteren Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Bakgrunnen var at det den våren hadde blitt spredd en rekke anonyme brev som svertet ham. Hamsun var overbevist om at brevene kom fra henne. Dette danner utgangspunktet for en helt særegen kunstnerroman: En tragisk, intens og hittil ukjent historie om å være kvinne og kunstner. Den vekker et glemt forfatterskap til live, og kaster nytt lys over norgeshistoriens mest omdiskuterte forfatter.

«Selma Lønning Aarøs roman kan nå et stort publikum, som vil sitte rystet, beveget og opplyst tilbake. [...] Med 'Hennes løgnaktige ytre' har Aarø gjort et stort, fint arbeid. Hun belyser tre bemerkelsesverdige skjebner i ei bok som er fascinerende litteraturhistorie, kvinnehistorie, kulturhistorie, og også oslohistorie. Hun skriver et bevegende stykke litteratur om turbulente skriveliv.»

«Det er ingen heltar i Aarøs roman, ingen som vert totalt frifunne eller reinvaska. Men ingen vert dømt heller. Det er gjerne slik det er i verkelegheita, og det er gjerne det som er den mest interessante lupa å sjå historia gjennom. Og 'Hennes løgnaktige ytre' er ein verkeleg interessant roman.»

Komposisjonen er god og gjennomarbeidet, researchen grundig. Perspektivet veksler mellom Anna og datteren Signe, noe som skaper dybde i beretningen, moren portretteres også gjennom datterens blikk. Hun vokste opp med en fraværende mor - stikk i strid med både datidens og dagens kvinneideal, og ser tilbake og lurer på hvorfor det ble som det ble. Aarø nøyer seg ikke med en sjanger, men utnytter flere, både autentiske brev og fotografier er godt inkorporert i fiksjonspartiene. Romanen glir sømløst mellom ulike tidsepoker, og Anna Munch portretteres godt som en skarp kvinne, hvis bøker er blitt glemt til fordel for dyrkingen av Hamsun.
Det er imponerende hvordan Aarø fusjonerer fakta og fiksjon ❤️❤️❤️❤️❤️

«Som hun vet å behandle et stoff, Selma Lønning Aarø. Her stiger hun fram fra glemselen, Anna Munch, så vi sitter fjetret tilbake. Hennes løgnaktige ytre er full av vakre og vanskelige scener, tett gestaltet. […] I denne dokumentariske romanen gis en ny fremstilling av mennesket Anna Munch, nydelig skrevet og krevende komponert. […] Det er en roman tuftet på et vanskelig stoff, spredte kilder, skrevet av en kresen forfatter med blikk og kraft.»

"Selma Lønning Aarø har skrevet en av høstens mest interessante romaner, der det virkelige, levde livet står sentralt...resultatet er et forbløffende kunstnerportrett som griper langt utover hovedpersonen, ettersom Aarø gir perspektiver på den kvinnelige kunstneren som er vesentlige for vår forståelse av forfatterrollen og konstruksjonen av den...Med Aarøs roman kan noe av det som er diskreditert i litteraturhistorien, få ta plass i vår egen litterære offentlighet."

Anna Munch selv kommer aldri til orde. Hun filtreres gjennom datteren Signe. Det er et grep som fungerer. Selma Lønning Aarø har åpenbart gjort grundig kildearbeid, og forvalter det historiske stoffet med stø hånd. Skriver hva som kanskje er sannsynlig, uten å påstå at fortellingen er «sannhet». «Hennes løgnaktige ytre» er blitt en leseverdig historisk roman, om tiltrekning, kunstnerliv, galskap og familie.

Med «Hennes løgnaktige ytre» bruker Selma Lønning Aarø sparsom dokumentasjon til å lage en dampende historisk roman. På en god måte. [...] Selv her, i en historisk roman med finurlige formgrep og tragisk hendelsesforløp, demonstrerer Aarø en humoristisk observasjonsevne. Når Anna Munch kalles inn til politiavhør, antyder politimannen at han mistenker Hamsun selv for å ha forfattet brevene han sier Anna har sendt ham. Han anfører «Pan» som bevis. Dialogen er kostelig og bildet er vanskelig å glemme i ettertid.