Hvordan gikk det?

Finlandssvenske Tove Marika Jansson (1914-2001) vokste opp i Helsingfors, der hun også bodde store deler av sitt liv. Hun var eldste barn av tegneren Signe Hammersten Jansson og billedhuggeren Viktor Jansson. Selv ble hun en internasjonalt kjent og anerkjent forfatter, illustratør, tegneserieskaper og maler med et unikt talent. Tove Janssons fantastiske Mummi-univers har klassikerstatus, og er inspirert av hennes egen familie og oppvekst. Hun har også høstet anerkjennelse for sin poesi og sine voksenbøker, som Sommerboken, en utgivelse som nærmest har kultstatus, og speiler hennes nære forhold til kysten og havet. Tove Janssons bøker er oversatt til mer enn 34 språk, blant annet til norsk, der en størrelse som André Bjerke har oversatt og gjendiktet sentrale utgivelser som Hvem skal trøste knøttet?, Hvordan gikk det? og Den farlige reisen. Alle de klassiske Mummi-bøkene har kommet i nyutgivelser på Cappelen Damm de senere årene.

Tove Jansson debuterte i 1933 med barneboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar under psevdonymet Vera Haij. Hennes offisielle Mummi-debut kom i 1945 med Småtrollene og den store oversvømmelsen. I denne boken introduserer hun deler av Mummi-universet slik vi kjenner det, men mummitrollene selv ble først introdusert i den andre boken Kometjakten fra 1946. Denne utgivelsen foreligger i dag under tittelen Kometen kommer. Etter dette er mummi-familien sentrale aktører i store deler av Tove Janssons betydelige forfatterskap. Hun har tegnet og skrevet om mummitrollene i illustrerte romaner og i bildebøker. Hennes internasjonale gjennombrudd kom med Trollmannens Hatt fra 1948. Året før debuterte hun som tegneserieskaper på finsk. Fra 1954 ble tegneseriene laget på engelsk, og etter hvert ble de formidlet gjennom hele 120 aviser i over tredve land - via internasjonale pressesyndikater. Fem år og 21 historier senere, overlot Jansson stadig mer av produksjonen til sin bror, Lars Jansson, som holdt serien i live helt frem til 1975. I Norge ble den første Mummitroll-tegneserien publisert i Aftenposten i 1958.

I perioden 2008-2012 kom Janssons Samlede tegneserier 1-5 på norsk, oversatt og gjendiktet av Anders Heger. Om tegneseriene i bokform skriver Kåre Buli i DN blant annet: "Mummifisert kunst (...) I seriene får Jansson sagt vektige ting om både kjærlighetens utfordringer, betydningen av å være raus og forståelsesfull og gleden ved å bryte konvensjoner. I bind tre finnes også ansatser til vitenskapskritikk, i form av en praktfull naturvitenskapsduell mellom botanikeren og zoologen. Seriene er smarte og morsomme, nærmest fandenivoldske, på en forbløffende moderne måte." Denne beskrivelsen sier mye om hele Janssons geniale forfatterskap, som sies å ha dobbel bunn; en for barn og en dypere for voksne.

Mange av Tove Janssons historier er dramatisert for film, TV-serier og teater. Og utvalgte dikt er tonesatt, som hennes vakre og vemodige Høstvise, med melodi av Erna Tauro, vakkert tolket av Arja Saijonmaa. I tillegg til sine egne utgivelser, illustrerte hun bøker av berømte forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll. Hun stod også for utførelsen av store utsmykkingsoppdrag.

Privat var Tove Jansson en søkende sjel med en turbulent ungdomstid. Spillefilmen Tove fra 2020, er et energisk og medrivende drama, der vi møter den ferske kunstneren Tove Jansson. Filmen tar oss med til Helsingfors etter andre verdensrkig, der Tove forsøker å slå gjennom som kunstner, men stadig kommer i skyggen av sin billedhugger-far, Viktor Jansson. Filmen skildrer den unge Tove i en tid fylt av fremtidshåp og nyvunnen frihet - i både kunsten, samfunnet og i kjærligheten. Tove Janssons liv falt på plass da hun møtte grafikeren Tuulikki Pietilä (født 1917 i USA), som ble hennes elskede livspartner.