Jeg foreslår at vi våkner er et hovedverk i Beate Grimsruds rike forfatterskap. Romanen gikk rett til topps på bestselgerlistene da den utkom, og den ble tildelt Brageprisen for 2020.
En hvit konvolutt flyr gjennom lufta og inn i brevsprekken hos Vilde Berg. Hun står midt i livet. Hun har alt hun behøver. I konvolutten ligger beskjeden som skal snu opp-ned på tilværelsen – hun er blitt alvorlig syk. Livsglade og nysgjerrige Vilde har alltid stilt spørsmål til seg selv og verden, og hun har aldri tatt svarene for gitt. Når noe så selvsagt som ens eget liv kan opphøre, hvilke spørsmål stiller man seg da?

Nå erfarer hun tiden som både knapp og utstrakt – hvor lenge må hun vente på svar, håp og bedring? Må hun skynde seg og bruke tiden godt?

Parallelt med fortellingen om Vilde som vil leve, fins alle historiene om henne som barn, da hun vokste opp innunder de sagnomsuste Dovrefjellene og da hun stjal en gullpenn fra morfar. Ut av gullpennen sprang fortellingene om den lengselsfulle og lekne rotta som håper å bli sett og elsket av reven med den vakre halen.
I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor.

Jeg tror Beate Grimsruds nye roman Jeg foreslår at vi våkner er det beste hun har skrevet. For meg er den i det minste som leskende vann i en tørst strupe - umulig å ta inn uten å rope høyt "endelig!". (...)
Det er altså i språket det skjer; det er der vi finner nytelsen. Dette har forså vidt denne romanen til felles med alle andre riktig gode romaner. Men Grimsruds verk er ikke bare en språklig fest. Den bærer også i seg et tankegods som karakteriseres av noe så utdatert som visdom.

Nå erfarer hun tiden som både knapp og utstrakt – hvor lenge må hun vente på svar, håp og bedring? Må hun skynde seg og bruke tiden godt?

Meny

Jeg foreslår at vi våkner