L | Cappelen Damm

Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900 Sentrum, 0055 Oslo | Besøksadresse: Stortingsgata 28, 0161 Oslo

Jeg ser på menneskers liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på best mulig måte kan organisere dere å ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger.

På nittitallet dro Erlend Loe med sine beste venner til en øde Stillehavsøy.

Ekspedisjonen resulterte i «L», en eventyrlig morsom roman om et prosjekt som er dømt til å mislykkes, om en generasjon som er et helt annet sted enn de foregående generasjonene som skapte myter og menn. Det er også en roman om dagens unge menn, og en hyllest til humoren og fellesskapet.

På nittitallet dro Erlend Loe med sine beste venner til en øde Stillehavsøy.

”Aficionados vil vride sig af grin og finde spor, der peger både den ene og den anden vej i forfatterskabet. Nykommere vil styrte i boghandlen efter andre Loe-bøger, når denne er læst.”

Erlend Loe (f. 1969) er en kritikerrost og prisbelønt forfatter, anerkjent kritiker, oversetter, gjendikter og film- og serieskaper. Han er oppvokst Trondheim og bosatt i Oslo. I 1993 debuterte han med romanen Tatt av kvinnen. Det store gjennombruddet kom med Naiv.Super (1996), som ble en stor suksess både nasjonalt og internasjonalt, og raskt fikk betegnelsen generasjonsroman. I 1999 kom dokumentarromanen L, en parodi på den tradisjonelle ekspedisjonskulturen og denne kulturens litterære sjanger. For Lble Loe tildelt Bokhandlerprisen, og i 2006 mottok han også Prix Européen des Jeunes Lecteurs (Europeisk ungdomspris) for boken. I 2001 kom Fakta om Finland, en absrud historie om en mann som lager en brosjyre om Finland for å øke nordmenns interesse for nabolandet i øst.

Loe har oppnådd stor anerkjennelse for sin beskrivelse av den moderne mannen i kultromanene Doppler(2004),Volvo Lastvagnar(2005) og Slutten på verden slik vi kjenner den (2015). I Muleum(2007) møter vi ensomme og fandenivoldske Julie som er mer redd for livet enn for døden. I 2009 kom den fornøyelige Stille dager i Mixing part, en svart, humoristisk samlivsroman, i 2011 Fvonk, historien om vennskapet mellom en tidligere gange- og mosjonsentusiast, og en litt sliten statsminister ved navn Jens. I Vareopptelling (2013), møter vi den fallerte poeten Nina Faber, som ikke aksepterer slaktet av sin siste diktsamling Bosporos, inspirert av et opphold i Istanbul. Dyrene i Afrika (2018) er en historie om avmakt, aktivisme, avvik og tøylesløst begjær, der fem enkeltpersoner - en tannlege, en biolog, en filmklipper, en forfatter og en politietterforsker - kjenner dragninger og tilbøyeligheter rettet mot dyr, som de ikke forstår hvor kommer fra. I Helvete(2019) finner nyskilte Rakel en trapp i hagen som fører lukt - ja - til helvete, der hun faller for fanden selv. Giæver og Iunker(2022) er skrevet av Erlend Loe i storform, om en flere hundre år gammel nabokonflikt. I Drømmenes sykkelregister møter vi Solveig som oppretter et register for sykler stjålet i drømme. I år kom Kukene/Kukane, en utgivelse i begge målformene om Tander Bergman som mister mannndommen.

“Ingen har som Loe maktet å ta pulsen på barna av «dessertgenerasjonen» som var så utakknemlig at den kastet desserten i hodet på sine foreldre... Det er ingen tilfeldighet at Loe er blitt en kultforfatter som leses av mange yngre som ellers ikke kunne drømme om å kaste vekk tida på ei bok. I bøkene hans kan de nemlig speile seg selv. Og som slike speil er de meget dyktig konstruert… Det er det som gjør boka til noe mer enn litterært lurendreieri og en selvdiggende litterær egotripp, og som gjør at jeg likevel ender med å le, le med Loe, le en galgenhumoristisk latter, fordi det stikker noe annet og alvorligere under det innforståtte, noe man ikke riktig vet hvordan man skal hanskes med, og som man derfor like gjerne kan le av.”

”Erlend Loe er som velkjent supernaivist og underfundighetsmester i en klasse for seg selv, som eksistensiell humorist og satiriker er han uforlignelig."

"Erlend Loes efterligning og punktering af Thor Heyerdahls stordåd på Stillehavet er et vittigt og vidtløftigt verdensbillede og kolonisering i istiden (...) denne vittige, vidunderlige, vidtløftige roman, forklædt som ekspeditionsrapport med reportagefotos, land- og vandkort og hele svineriet."

“Spriket mellom dei store migrasjonsteoriane og dei puslete resultata av ekspedisjonen fører til mykje god komikk av det slaget Erlend Loe har levert i dei tidlegare bøkene sine… Men midt i all komikken er det heile ganske så trist. Romanfiguren Loe og co veit at skøyeteorien er berre eit påfunn. Dei må heile tida fylle ekspedisjonen med den meininga teorien manglar, og det er ei tung bør når tobakken tek slutt og myggen bit dag og natt.”