Landsbyens blod

Denne romanen bygger på den uhyggelige - og sanne - historien om hvordan millioner av uvitende bønder på landsbygda i Kina ble infisert med HIV-viruset på grunn av organisert kjøp og salg av blod.

Romanens forteller er tolv år gammel og død. Han er blitt forgiftet av landsbyboere som ville hevne seg på guttens far - mannen som organiserte den storstilte og innbringende handelen med blod.

Selv om temaet han behandler er brutalt og realistisk, er dette en vakker, poetisk og klok beretning om svik og menneskelig storhet i møtet med døden. Dette er en historie om enkeltmennesker og hele samfunn som går til grunne fordi deres små drømmer om et bedre liv brukes mot dem av et likegyldig system som gir griskheten fritt spillerom. Men det er også historien om ukuelige livskrefter og om livsdrømmens grenseløse utholdenhet - selv langt inn i døden.

Romanens forteller er tolv år gammel og død. Han er blitt forgiftet av landsbyboere som ville hevne seg på guttens far - mannen som organiserte den storstilte og innbringende handelen med blod.

«Lysende velskrevet (…) en flott fortalt, symbolmettet og engasjerende historie om hvordan den kinesiske sammensmeltingen av arkaiske kulturtradisjoner og kommunistisk kaderdisiplin har etterlatt seg en blodig stripe av ødelagte enkeltmennesker.»

Yan Lianke

Yan Lianke (f. 1958) er utdannet i politikk og pedagogikk ved universitetet i Henan og i litteratur ved kunstinstituttet til Folkets hær. Han debuterte i 1978 som skribent for hæren. Yan har utgitt femten romaner og en lang rekke novelle- og essaysamlinger. Bøkene hans er oversatt til tjuefem språk.

Yan Lianke fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Tjen folket!(2005, på norsk i 2008), oversatt av Brit Sæthre. Den ble gjort forbudt av kinesiske myndigheter, i likhet med de senere romanene Landsbyens blod (2006, på norsk i 2009) og De fire bøkene (2011, på norsk i 2018). Flere av Yans bøker er lagt til det fiktive landskapet Balou-fjellene, et av de mest særpregede miljøene i kinesisk samtidslitteratur.

«Landsbyens blod bærer absurditetens og satirens stempel, men er samtidig en hjerteskjærende avsløring av et samfunn som i sin grunnholdning er menneskefiendtlig og kynisk (...) Her hersker den beksvarte humor tilsatt satirens skarpe og avslørende blikk (…) Men Lianke blir aldri sentimental eller oppblåst. Han holder hele veien et lavt, nøkternt toneleie som desto sterkere formidler desperasjonen og galskapen, men også den menneskelige storheten. Derfor blir Yan Liankes roman både bevegende og rørende i all sin gru og dysterhet.»

«Denne fantastiske boka er blant mye annet en sviende harselas over gjennomkorrupte kinesiske myndigheter, vanstyre og griske makthavere.»

«Hans lyriske desperasjon, som er så breddfull av viltert liv enda det skummer rundt leppene, gir Yans roman en grusom ynde.»

«Kraftfull skrivekunst (…) Landsbyens blod er den type bok du vanskelig legger fra deg under lesningen (...) det sier vel det meste om forfatterens skrivekunst at han på vittig vis kan kritisere alvorlige hendelser som skaper uendelige menneskelige lidelser uten å fremstå som uærbødig, enn si flåsete. Han evner å skrive ellevilt om det tragiske, og det er en balansegang som bare skriftmestere makter.»

«Yan Lianke kritiserer en farlig situasjon (…) I dette landet hvor AIDS fortsetter å spre seg i
stort omfang, hvor journalister ikke kan skrive fritt om epidemien og hvor frivillige som kjemper mot viruset blir truet, er hans roman en sann brannfakkel.»