Liv Lundberg ble født i Bardu 23. oktober 1944 og døde i Oslo 11. januar 2022. Hun debuterte med diktsamlingen Den klare tonen i 1979 og har siden skrevet en rekke bøker, både diktsamlinger, romaner, essays og vitenskapelige artikler, samt virket som gjendikter og vært redaktør for antologier. I 2001 ble hun nominert til Brageprisen for den utfordrende diktsamlingen Harlekins hud, der diktene i skarpe bilder formidler dikt-jegets reise fra sorg og forvirring, til ny erkjennelse. I 2012 utkom steinhode, slå / steinøye – et utvalg av Lundbergs dikt, redigert av forfatter Kristin Audestad Danielsen. I bokas etterord skriver Danielsen at "for meg handlar mange av dikta til Liv Lundberg om alt det store og valdsame som mennesket må ta inn". Samlingen viser bredden i Lundbergs diktning, samtidig som hennes egen poetikk kommer tydelig til uttrykk.
Lundberg har selv sagt om sin diktning at "det som framfor alt karakteriserer min litterære produksjon er forskjellig tilnærming fra bok til bok, jeg kjenner meg drevet av en slags forskertrang etter å søke og vinne ny innsikt. Det er et ønske om (eller en filosofisk interesse for) å skrive sammen poesi og teori, overvinne dualismen mellom kropp og tanke; forene bevissthet og kroppslig posisjon med filosofisk refleksjon. Poesi er for meg en måte å erkjenne verden på; man kan utvide sin forståelse ved å finne formuleringer for det ennå ikke-formulerte."
Liv Lundberg var en markant dikter og en stor kapasitet og drivkraft i det norske litteraturfeltet. På 1990-tallet var Lundberg primus motor bak oppstarten av forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. For sitt virke som professor der ble hun i 2012 tildelt Utdanningsprisen. Lundberg var en ekstraordinær drivkraft for litteraturfeltet i landsdelen, som forfatter, gjennom arbeidet ved forfatterstudiet, som leder for Nordnorsk forfatterlag og som styreleder for Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival.
