Min skyld

Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende.

Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne.

Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?»

Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.

Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende.

Abid Raja

Abid Raja (1975) er advokat, Venstre-politiker og tidligere kultur- og likestillingsminister, og har gitt ut bøkene Dialog (2010), Min skyld (2021) og Vår ære og vår frykt (2024) på Cappelen Damm. Han har tidligere stått bak Dialogmøtene og tenketanken Minotenk, som han etablerte i 2009. I 2010 ble han tildelt Fritt Ord-prisen for sitt arbeid, og i 2017 mottak han den internasjonale religionsfrihetsprisen for sitt arbeid for å grunnlegge IPPFORB.com og fremme religionsfrihet globalt. For boken Min skyld mottok han, som første sakprosaforfatter på 20 år, Bokhandlerprisen i 2021. I 2022 mottok han Åpenhetsprisen for boken, og i 2023 ble han tildelt YS´Likestillingspris sammen med sin søster og sin kone. Min skyld har et samlet opplag på over 170 000 eksemplarer.
Raja er gift med psykologen Nadia Ansar. De bor i Oslo med sine tre barn.

«Mange bør lese «Min skyld» av Abid Raja. ... Les «Min skyld» fordi den er nådeløst ærlig og utleverende om en oppvekst som innvandrer i Norge. Og fordi Abids skjebne kan gjøre oss alle, innvandrere som etnisk norske, klokere. Om samfunnet Norge, om oppvekst og ikke minst om kjærlighetens vanskelige kår i dette miljøet.»

«Med en rystende beretning om sitt liv, åpner han det trangeste rommet hvor flere av systemets menn sitter fanget.

... Når det er så lite plass og aksept for menneskelighet og «avvik», vil et slikt samfunn, særlig av typen som er rådende i land som India og Pakistan dyrke frem en giftig mannskultur.

Abid Raja bryter med alt dette.

Jeg vet hva det har kostet oss kvinner å løfte lokket. Han viser hva det koster mannen. Vi har få eksempler av det, foruten unntak som boken «Kjære bror».

I en kultur hvor «menn ikke får vondt», ikke gråter – blottlegger han sin menneskelighet. Sine verkende sår, sine tap, og lengsler om å tilhøre, bli sett og anerkjent. Og den inderlige mykheten. En mykhet tradisjonelt forbeholdt mødre, til nød søstre. Men som han viser for sin kone, Nadia, og sine døtre.
... Han tar et nådeløst og ærlig oppgjør, ikke bare med systemet han var en del av, men også med seg selv. Og det er det sistnevnte som er det mest kraftfulle.

[...] derfor er boken det viktigste og modigste Abid Raja har foretatt seg så langt.

Han gir et ansikt til #HeforShe*. Han for henne»

«En dypt bevegende og oppriktig selvbiografi.
... noe av det viktigste som er skrevet om oppvekst mellom to kulturer i Norge.»

«At «Min skyld» er en særdeles sterk historie med åpenbar offentlig interesse, er det ingen tvil om»

«... et emosjonelt driv som trekker leseren til seg.

... ikke minst kan Min skyld være av stor verdi for unge gutter med flerkulturell bakgrunn. Samtaleterapien har opplagt gitt Abid Raja et nytt språk for sine barndomstraumer og større innsikt i nedarvede fordommer og handlingsmønstre.
... Forfatterens primære ambisjonen er å motivere innvandrergutter til frigjøring, og han gir flere gode forklaringer på sin vei fra destruktivt barnevernsbarn til konstruktiv skolegutt.

... To selvbiografier før fylte 50 år er uvanlig. Men når skjønnlitterære forfattere som Karl Ove Knausgård og Ketil Bjørnstad kan skrive flere tusen sider om sine relativt udramatiske liv, så er det rom for to korte bøker av en forfatter med en nærmest eventyrlig livshistorie og et vesentlig budskap.»

«Abid Rajas selvbiografi er en beretning om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom andres forventninger og egne drømmer. ...

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja åpner opp på fullt gap om alt det vonde han har opplevd.

I denne velskrevne boken deler han ikke bare historien om et barn utsatt for omsorgssvikt og mishandling. Han deler også intime detaljer om en sykdom mange av oss kanskje ville ha holdt for seg selv.
...

Mye av denne historien har han tidligere fortalt stykkevis og delt i mediene og i sine tidligere bøker. Men dette er første gang Raja setter alle hendelsene og erfaringene i sammenheng og underlegger dem en felles analyse.

Et hovedpoeng er altså hvordan så mange med flerkulturell bakgrunn blir satt i umulige lojalitetskonflikter, og hvor avhengig vi alle er av å bli sett av gode hjelpere underveis i oppveksten.

Det er en vond og rystende, men også spennende og engasjerende, bok Abid Raja har skrevet.»

«Abid Raja har utvilsomt levert en bok med mål og mening, som er både velskrevet og engasjerende – og med en åpenhet som må ha kostet ham mye.»

«Abid Raja skildrer sin kamp mot skyld og skam i sin nye bok. Det gjør inntrykk.
.. en ærlig, sterk og, må jeg innrømme, rørende beretning.

... Veien ut av uføret blir et samarbeid mellom barnevernet, Raja og foreldrene. Det er ikke det eneste eksemplet på at han skriver innsiktsfullt og kunnskapsrikt om å leve i skjæringspunktet mellom en muslimsk og en norsk kultur. I likhet med Shazia Majids «Ut av skyggene», er Rajas «Min skyld» et viktig bidrag for å forstå det moderne, flerkulturelle Norge. Mens Majid forteller de oversette innvandrerkvinnenes historie, beskriver Raja sine egne, kameratenes og sin kone Nadias erfaringer.
Jeg skulle gjerne oppsummert disse erfaringene og Rajas betraktninger i en fyndig setning. Men en av bokas styrker er at Raja aldri tyr til enkle forklaringer.

...med portrettet av Nadia, skildringene av hennes reaksjoner og synspunkter, blir «Min skyld» virkelig tankevekkende.»

«Når Abid Raja byr på seg selv, er det storslagent som et pakistansk bryllup og sårt som ensom barnegråt.
... Har hans nye selvbiografi et kjernebudskap, så er det at de to kulturene lar seg forene, men at det krever kamp mot de som ikke aksepterer konsekvensene av at de har flyttet til et annet samfunn, men fortsetter å leve etter den pakistanske landsbygdens normer.
... Selv om han skriver om nederlag, sorg og ydmykelser så det river i leseren, ligger det hele tiden under en buldrende kraft og en hemningsløs trang til å overvinne plagene. Han gir en ny dimensjon til begrepet løvetannbarn.

... Mens andre politikerbiografier blir skrevet og redigert som de strategiske verktøyene de som oftest er, satser Raja på at den totale ærligheten om alt fra hans dårlige sædkvalitet til hans mannssjåvinisme, vil gi ham det lyset han mest av alt trenger: Rampelyset.

... denne boken har alle muligheter til å sette mer varige spor, spesielt i debatten om hva integrering betyr, og hvordan vi må forhindre at barn går til grunne i skyggerommet mellom flere kulturer.»

«Det beste og mest interessante ved Rajas bok er skildringen av oppveksten i skvis mellom to kulturer. Den store plagen og skammen som hans tarmsykdom påførte ham, den autoritære faren som fikk gutten til å alarmere barnevernet og den lange kampen for å få gifte seg med den han ville, gir en beretning om integrering, sett nedenfra.

«De skamløse jentene» som de kalte seg, ved Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour fikk Fritt Ords Honnørpris i 2017. De fikk prisen for måten de satte æreskultur, kjønnsroller og sosial kontroll av kvinner i minoritetsmiljøer på dagsorden. Raja skildrer en ung gutt og manns oppvekst i minoritetsmiljø og viser hvordan kjønnsroller, sosial kontroll og æreskultur ga ham store problemer også.

...

Boka er tilegnet hans «landsby av oppdragere». Det peker ikke mot foreldrenes landsby i Pakistan, men læreren, sykepleieren, advokaten, vennene og andre som så ham i det norske samfunnet og systemet når han trengte det som mest.

At det er mulig å bli kulturminister i Norge med ei mor som var analfabet og knapt kunne snakke norsk, gjør boka til en nesten evetyrlig fortelling om viktigheten av integrering og gode hjelpere. Veien til utdanning, kjærlighet og en gryende karriere som kjendisadvokat får mer plass enn hans politiske karriere.»