Morderens ape

Jakob Wegelius

Jakob Wegelius (1966) er svensk barnebokforfatter og illustratør. Han debuterte med den illustrerte boka Spionerna i Oreborg i 1994 ( på norsk Spionene i Åreborg, 1996). Wegelius er utdannet fra den svenske kunst- og designhøyskolen Konstfackt i Stockholm. Jakob Wegelius' mest kjente verk er bøkene om gorillaen Sally Jones.

Tildelt Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2015.

Det er natt i Lisboas havn. I gasslyktenes skinn løper en mann for livet. Hans navn er Alphonse Morro og han bærer på en hemmelighet som mektige krefter til beskytte for enhver pris.
Forfølgeren nærmer seg. Og tar ham igjen. Kampen er over på noen øyeblikk. Morro faller over kaikanten og forsvinner i elven Tejos svarte strømmer.
Snart hviskes det i natten om at et mord har blitt begått. Men det spres også et annet og enda mer skremmende rykte: et sted blant havnekvarterets gater og smug gjemmer det seg en gal og blodtørstig menneskeape.
Det er morderens ape.

Morderens ape er en frittstående fortsettelse av den kritikerroste Legenden om Sally Jones. Begge bøkene har vunnet Augustprisen.

Tildelt Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2015.

Spennende miks av reiseskildring og detektivhistorie med en apekatt i hovedrollen som kommer til å endre synet ditt på apekatter for alltid. Jakob Wegelius: «Morderens ape»
Sally Jones setter seg ned for å skrive sannheten om mordet på portugiseren Alphonse Morro på skrivemaskinen sin. Hennes bestevenn og arbeidskamerat, finnen Henry Koskela, er arrestert og dømt for mordet. Det blir opp til den herreløse apekatten, som hverken kan snakke eller blir tatt særlig på alvor, å bevise hans uskyld.
Opprullingen av mordet og den helt spesielle livshistorien til Alphonse Morro har mange avstikkere og bifortellinger. Romanen er suverent fortalt, men krever lesere med god utholdenhet og lesekondisjon. Til gjengjeld bugner den av interessante tema og personer. Her finnes bifortellinger som kunne fungert som egne bøker - eller tv-serier for den del.
For eksempel reisen Sally Jones foretar seg til maharajaen av Bhapur i Punjabi-området i India. Den er like fantastisk og gripende som den er underfundig. Jeg grubler fremdeles, og ønsker meg en egen bok om maharajaen. Og om fadosangerinnen Ana Molina. Eller om instrumentmakeren Luigi Fidardo.
Dette har nok sammenheng med de nydelige portrettene av hovedpersonene og illustrasjonene som innleder hvert kapittel. Det er forfatteren som står for dem. De er detaljrike, og fulle av melankoli og humor. Det føles som om leseren blir enda bedre kjent med personene i boken takket være tegningene. Sally Jones ensomhet og sårbarhet blir svært tydelig i dem.
Hovedpersonen er avhengig av velvilje og hjelp av personene hun møter. Ofte opplever hun svik og ondskap. Etter hvert går det rutine i at så snart en fiende er unngått eller ufarliggjort, dukker det opp en ny.
Boka har en klar moral: ingen går det så dårlig med som dem som er opptatt av gods og gull. Sally J. og vennene hennes fører enkle liv og er lykkelige når de får dyrke vennskap og skjøtte arbeidet sitt. Hovedpersonen er blottet for dårlige egenskaper og gjør alltid det moralsk riktige i enhver situasjon. Personutformingen av hovedpersonen er litt ensidig, men det hindrer ikke leseren i å ønske inderlig hele tiden at hun skal lykkes.
«Morderens ape» oppleves aldri som en fantasyfortelling. Sally Jones har menneskelige egenskaper som ikke er utenkelige for en apekatt. Dette gjør ungdomsromanen til en real empativekker. Sally Jones er et menneske i apekattham, men et bedre menneske enn de fleste av oss. Kanskje alle apekatter er det.
Utmerket oversatt av Bodil Engen.

"Den svenske forfatteren og tegneren Jakob Wegelius klarer å skape fascinerende univers, der tekst og tegning utfyller hverandre. [...] [Den] egner seg ypperlig for høytlesning, og som enhver god barnebok har den mye å by voksne lesere på også. [...] Alle prisene Wegelius har høstet for denne boka er altså på sin plass. « Morderens ape» er en fortelling både foreldre og barn vil leve seg dypt inn i, og lese om og om igjen."

"Boka har klåre eventyrtrekk, men i vår tid er det naturleg å legge til, «fantacy-innslag». (...) Illustrasjonane må nemnast spesielt. Illustratøren har teikna alle hovudpersonane i svart-kvitt, slik det var på 1920-talet. Gode portrett, som tar fatt i personlegdomen til den enkelte."