Achille Mbembe (f. 1957) er en kamerunsk filosof som har gitt viktige bidrag til utvikling av politisk filosofi og postkolonial teori. Han er utdannet ved Sorbonne i Paris, og har forsket ved en rekke prestisjeuniversiteter i USA. Han arbeider for tiden ved Universitetet ved Witwaterstrand i Johannesburg, Sør-Afrika.
Achille Mbembe (f. 1957) er en kamerunsk filosof som har gitt viktige bidrag til utvikling av politisk filosofi og postkolonial teori. Mbembe bruker afrikanske erfaringer til å belyse et av vår tids store spørsmål: Hvordan utvikle en humanisme hvor alle menneskers egenverdi anerkjennes på like vilkår?
De tre essayene i denne boken handler om makt og konsekvenser av maktforhold i en postkolonial verden. Sentralt står begrepet "nekropolitikk" eller "dødspolitikk", som viser til det å definere hvilke mennesker som skal ha livets rett, og hvilke som ikke skal ha det. Mbembe knytter begrepet til blant annet spørsmål om rase og rasisme og om avkolonisering før og nå.
Nekropolitikk og andre essays er oversatt av Lene Auestad, og Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen har skrevet forordet til denne utgivelsen.
Achille Mbembe (f. 1957) er en kamerunsk filosof som har gitt viktige bidrag til utvikling av politisk filosofi og postkolonial teori. Mbembe bruker afrikanske erfaringer til å belyse et av vår tids store spørsmål: Hvordan utvikle en humanisme hvor alle menneskers egenverdi anerkjennes på like vilkår?
De tre essayene i denne boken handler om makt og konsekvenser av maktforhold i en postkolonial verden. Sentralt står begrepet "nekropolitikk" eller "dødspolitikk", som viser til det å definere hvilke mennesker som skal ha livets rett, og hvilke som ikke skal ha det. Mbembe knytter begrepet til blant annet spørsmål om rase og rasisme og om avkolonisering før og nå.
Nekropolitikk og andre essays er oversatt av Lene Auestad, og Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen har skrevet forordet til denne utgivelsen.
«Han tenker verden fra Afrika, men viser oss at avkolonisering ikke er det samme som å dyrke nye eliter, stenge ute andre impulser eller avvise alt som har røtter i opplysningstida, sjøl om den sammenfalt med brutal imperialisme. [...] Ingen oversetter kan – eller bør – trylle, og norsk språkdrakt bør sjølsagt være lojal mot begreper som står sentralt hos en forfatter. Da er det til god hjelp at Lene Auestad har utstyrt teksten med forklarende noter, det er et eksempel til etterfølgelse.»
