"Og jeg vet at jeg har mistet deg, jeg vet at du er helt borte, at alt jeg klamrer meg fast til aldri kan bli noe mer enn det som var, aldri kan bli noe mer enn en versjon som er så redusert at det knapt ligner, alt jeg kan gjøre er å holde fast, jeg vil ikke noe annet, jeg vil ikke fortsette, jeg vil ikke bevege meg lenger og lenger bort fra det som var, fra deg, jeg hater hver ny dag som kommer og er og forsvinner, hver dag som banker seg inn som en kile, skiller oss mer og mer, hver dag som føyer seg til mellomrommet fra der du var og til der jeg er nå."
Ordet for hva jeg er nå finnes ikke
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Språksikker debut som lodder dypt i sorgens sinnelag
"Molven skriver godt og innsiktsfullt om den altomfattende utmattelsen som følger i kjølvannet av tragedien, om følelsen av å skulle bevege seg videre i en nedbrutt kropp."
Rune F. Hjemås, AdresseavisenPoetisk om sorg og savn.
"(...) den intense smerten og sorgen som hovedpersonen påstår hun ikke makter å fange verbalt, den speiler seg like fullt i det språklige uttrykket,
i en panisk pulserende syntaks, i poetisk pregnante formuleringer, i sanseglimt som åpner for varme og savn og lengsel, i hallusinatoriske drømmer og fantasier som ikke gir henne fred. Det er oftest stillferdig, stilsikkert, sensuelt gjort."
En suggererende språkopplevelse
"... denne vesle boka er formfullendt."
Ellen Sofie Lauritzen, Dagbladet"Romandebutant med overtydande språkføring. (...)
Og nett den språklege handteringa imponerer i denne debutromanen. Det kunne lett ha fått ein hol klang med dei langsame framog tilbakeskodande setningane. Men språket har, trass i at det iblant kan verke utmattande, ein presisjon, klarleik og eit eksistensielt alvor som gjer romanen fascinerande. Fordi eg sporar ein vilje til noko anna enn å skrive den vanlege romankonsumprosaen, skal det bli spennande å følgje forfattaren Rannveig Leite Molven.