Se meg, Medusa

Torkil Damhaug er ikke snauere enn at han kaster seg rett inn i den norske krimelitens rekker. Med god driv, teft og en spenstig fortellerevne, kan vi glede oss over enda en berikelse.

Axel Glenne driver en lukrativ legepraksis. Han er sønn av en krigshelt og lever et tilsynelatende harmonisk familieliv med kone og tre barn. Morgenen etter en tung nattevakt inntreffer det som skal komme til snu om på tilværelsen hans. En skygge fra fortiden dukker opp og vekker til live minnene om en tvillingbror han ikke har sett på mer enn tyve år. Samtidig treffer han en ung, kvinnelig legestudent og trekkes mot noe han har vansker med å motstå.

Kort tid etter blir en kvinne funnet død i Nordmarka. Hun har skader som etter angrep av et stort rovdyr, og forbløffede politifolk finner bjørnespor rundt offeret. Mens saken etterforskes, blir nok en kvinne drept. Også hun synes å være revet opp av et rovdyr. Likheten mellom dødsfallene kan ikke være tilfeldig. Og det viser seg at Axel Glenne har en tilknytning til begge ofrene...

Torkil Damhaugs nye kriminalfortelling er en spennende, original og urovekkende roman med mange dybder og interessante nyanser.

Torkil Damhaug sniker seg rett inn i førstedivisjon med sin nye krimroman Se meg, Medusa.

I et ujevnt norsk krimår er det ikke umulig at denne forrykende romanen kan stikke av med Riverton-trofeet «Den gyldne revolver».

Se meg, Medusa er en roman om skyld og skyldfølelse, om hevn og raseri, om fantasier og forstyrrelser – mange sterke følelser og sterke opplevelser, også for leseren. Og for alle som er genuint interessert i god krimlitteratur, er denne romanen ikke til å komme forbi.

Det som gjør dette til en så bra krimroman, er måten forfatteren bygger det hele opp på. Her er hentydninger til rovdyrmotstand i Hedmark, her er barn som bærer med seg en arv fra sine fedres væremåte, her er mennesker det har tippet fullstendig for og her er motiver på rekke og rad. Og hver gang man tror man har gjennomskuet Damhaug, må man like ofte erkjenne at man har tatt feil.

Torkil Damhaug (1958) debuterte med Flykt, måne i 1996, en roman som fikk meget god mottakelse. Damhaug er utdannet lege med spesialisering innenfor psykiatri, og leger er hovedpersoner i flere av hans bøker.
I 1999 kom Syk rose, en bisarr fortelling som befinner seg i et fascinerende skjæringsfelt mellom thrilleren, den psykologiske roman, og den absurde tradisjon. «En fantastisk roman. Les den langsomt,» skrev en kritiker om romanen Overlord (2006), som utspiller seg mot en bakgrunn av historiske hendelser — nazistenes maktovertagelse i Tyskland og krigen dette utløste.
Etter denne romanen ble Damhaug forfatter på heltid. Han utgav krimromanene Se meg, Medusa (2007), Døden ved vann (2008), Ildmannen (2011), Sikre tegn på din død (2013) og En femte årstid (2016), Glasshjerte(2017), Se en annen vei (2019) og Hund uten grav(2022). Hans nyeste roman, Forræderen, er ikke en krimroman.

Torkil Damhaug har, som eneste forfatter noensinne, vunnet Rivertonprisen hele tre ganger, for hhv. Ildmannen (2011), En femte årstid (2016) og Hund uten grav (2022).