Torkil Damhaug (1958) debuterte med Flykt, måne i 1996, en roman som fikk meget god mottakelse. Damhaug er utdannet lege med spesialisering innenfor psykiatri, og leger er hovedpersoner i flere av hans bøker. I 1999 kom Syk rose, en bisarr fortelling som befinner seg i et fascinerende skjæringsfelt mellom thrilleren, den psykologiske roman, og den absurde tradisjon. «En fantastisk roman. Les den langsomt,» skrev en kritiker om romanen Overlord (2006), som utspiller seg mot en bakgrunn av historiske hendelser — nazistenes maktovertagelse i Tyskland og krigen dette utløste. Etter denne romanen ble Damhaug forfatter på heltid. Han utgav krimromanene Se meg, Medusa (2007), Døden ved vann (2008), Ildmannen (2011), Sikre tegn på din død (2013) og En femte årstid (2016), Glasshjerte(2017), Se en annen vei (2019) og Hund uten grav(2022). Hans nyeste roman, Forræderen, er ikke en krimroman.
Torkil Damhaug har, som eneste forfatter noensinne, vunnet Rivertonprisen hele tre ganger, for hhv. Ildmannen (2011), En femte årstid (2016) og Hund uten grav (2022).
"Jeg blir ikke kvitt tanken på at det ikke var noe før den dagen jeg så jenta med såret, at det var da alt begynte..."
Tilsynelatende tilfeldig møter romanens forteller en ung kvinne med et hissig, dødt sår i ansiktet. Han følger etter henne, og vikles dermed inn i en etterforskning der fortid, nåtid og fantasi flyter sammen. Stadig flere spor leder fortelleren mot en mystisk menneskesmuglerliga som på en gåtefull måte har forbindelser til hans egen historie. Syk Rosekan leses som en guidet tur gjennom helvete; den er en underholdende og bisarr fortelling som befinner seg i et fascinerende skjæringsfelt mellom thrilleren, den psykologiske roman, og den absurde tradisjon.
"Jeg blir ikke kvitt tanken på at det ikke var noe før den dagen jeg så jenta med såret, at det var da alt begynte..."
Tilsynelatende tilfeldig møter romanens forteller en ung kvinne med et hissig, dødt sår i ansiktet. Han følger etter henne, og vikles dermed inn i en etterforskning der fortid, nåtid og fantasi flyter sammen. Stadig flere spor leder fortelleren mot en mystisk menneskesmuglerliga som på en gåtefull måte har forbindelser til hans egen historie. Syk Rosekan leses som en guidet tur gjennom helvete; den er en underholdende og bisarr fortelling som befinner seg i et fascinerende skjæringsfelt mellom thrilleren, den psykologiske roman, og den absurde tradisjon.
