Hakkebakkeskogen

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Thorbjørn Egners barnebøker, som Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Karius og Baktus, Folk og røvere i Kardemomme by, er blant de aller mest populære norske barnebøkene gjennom tidene. Bøkene er blitt klassikere og en viktig del av vår felles kulturarv. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen kom ut i 1953. Boka er gitt ut på mange språk, dramatisert for en rekke teateroppsetninger og filmer. Høsten 2016 var det filmpremiere på animasjonsfilmen Dyrene i Hakkebakkeskogen.

I skogen skulle være fest

Historien om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen startet med en sang. I januar 1952 sang Thorbjørn Egner en nyskrevet vise om Bamsens fødselsdag i Barnetimen for de minste. Sangen var en suksess fra første stund. Den ble plukket opp av dirigenten i Kringkastingsorkestret, og ble raskt et fast innslag i Ønskekonserten.

I skogen skulle være fest hos Bamsefar i lia, for Bamse fyller femti år omtrent på denne tida. Gamle snille bamsen vår fyller femti år i år. Hipp hurra for Bamsefar, som er så snill og rar. Denne teksten kan de aller fleste av oss, uansett alder.

Barnelitteraturen får et gjennombrudd

På 1950-tallet får norske bøker for de minste sitt store gjennombrudd, blant annet ved hjelp av radioens «Barnetimen for de minste», som første gang gikk på lufta i 1947. Ingen kanalkonkurranse, TV fantes ikke, ingen andre media – bare NRK radio. Alle hørte på Barnetimen. Her presenterte forfattere nyskrevne tekster, som senere kom i bokform. Flere av disse forfatterne ble store navn og bøkene deres ble klassikere. Alf Prøysen, Anne Cath. Vestly og Thorbjørn Egner er blant dem.

Julen 1952 fremførte Egner en liten enakter med en helt ny vise. Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker … Stuen var scene og familien var publikum. Stykket handlet altså om å bake pepperkaker, og var en suksess hos både kone og barn. En kilo pepper i pepperkakene og med etterfølgende nysing, skrik, veiving med armer og halsbrann er morsomt uansett hvor gammel man er. Ingen av dem ante da at de nettopp hadde spilt seg gjennom en scene som skulle utvikles til å bli en av norgeshistoriens mest populære fortellinger for barn.

Et miniatyrsamfunn

I 1953 var historien om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen endelig klar i bokform. Thorbjørn Egner skriver dette: «Hakkebakkeskogen er en diktet liten verden som på mange måter kan minne om vår egen store verden. Og Klatremus og Morten og Bamsefar og Mikkel og alle de andre i skogen er ikke vanlige dyr, men fantasiskikkelser som låner litt i sin væremåte både fra dyr og mennesker. De har dyrenes navn og litt av deres utseende, men har også klær på seg og går på to ben og bor i hus og minner litt om oss mennesker i mye av det de gjør, sier og tenker. I Hakkebakkeskogen finnes også, likesom hos oss i den store verden, en lengsel etter fred og trygghet og respekt for hverandre. Lille Morten Skogmus sier det slik: Vi kunne ha det godt her i skogen hvis alle var venner og de store lot de små være i fred. Så kunne de store hjelpe de små, og de små hjelpe de store, for det er mye vi små kan, som de store ikke kan. Det var Mortens ord, og det er jo ganske fornuftig sagt av en liten mus.»

Thorbjørn Egner

Thorbjørn Egner (1912–1990) vokste opp i en musikalsk familie på Kampen i Oslo, som sønn av en kjøpmann. Han utdannet seg til tegner, og arbeidet noen år som dekorasjonsmaler og reklametegner. Samtidig begynte han å skrive for barn, og i 1940 sa han opp reklamejobben og konsentrerte seg helt og fullt om arbeidet som forfatter og bildekunstner. Blant Egners første barnebøker finner vi fortellingene om Ola-Ola, Jumbo som dro ut i verden og Da Per var ku. Gjennombruddet kom i 1949 med Karius og Baktus, som startet som hørespill i lørdagsbarnetimen i radioen før den populær fortellingen kom i bokform. Historien om de to tanntrollene ble tidlig dramatisert, og har blitt satt opp på en rekke teaterscener. Karius og Baktus er i tillegg foreviget gjennom Ivo Caprinos fantastiske dukkefilm om det dramatiske livet i tennene til Jens.

Av Egners øvrige hovedverk står Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkskogen (1953) og Folk og røvere i Kardemomme by (1955) sentralt. Også disse fortellingene ble først sendt som radiohørespill, før de forelå i bokform. Både Dyrene i hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by har senere blitt dramatisert for teater og er satt opp ved en rekke scener i inn- og utland. I 2016 hadde den norske animasjonsfilmen Dyrene i Hakkebakkeskogen premiere. Den første teaterversjonen av Folk og røvere i Kardemomme by hadde premiere i 1956, og i 1988 kom en filmet teaterversjon i regi av Bente Erichsen, mens filmselskapet Qvistens animerte versjon ble tatt imot med begeistring fra både kritikere og publium da den forelå i 2022. I 2015 ble Hakkebakkeskogen åpnet i Kristiansand Dyrepark, mens Kardemomme by, i full størrelse, ble åpnet allerede i 1991. I den lille byen kan man møte både de tre røverne og den strenge tante Sofie. Dyreparken i Kristiansand med "Egners vidunerlige verden" har blitt en stor attraksjon, som besøkes av småbarnsfamilier fra hele landet, særlig sommerstid. Musikantene kommer til byen er en senere bok fra Egners hånd som må nevnes spesielt. Også denne historien ble først laget som radiohørespill, deretter som teaterstykke, før den kom i bokform, først i 1978. Under markeringen av Egners 100-års dag i 2012, ble dette musikalske stykket oppført på Den Norske Opera.

Thorbjørn Egner var en allsidig kunstner. Han var dramatiker, viseforfatter- og komponist, forfatter, scenograf, maler, grafiker og tegner. Han behersket en rekke bildeskapende teknikker, som tresnitt, akvarell, silketrykk og gouache. I bøkene sine brukte han først og fremst tusj, der alle figurer fikk svarte konturstreker, mens de ble fargelagt med lyse vannfarger. Gjennom en årrekke utga Egner illustrerte lesebøker for grunnskolen. 1972 ble han tildelt St. Olavs Orden for sitt samlede forfatterskap, med særlig vekt på lesebøkene. Egner utga også gjennomillustrerte dokumentarbøker, som Gamle hus i Vågå og Gamle hus i Rauland. Thorbjørn Egner gjendiktet også A.A. Milnes bøker om Ole Brumm og vennene hans til norsk.

Bøkene om Karius og Baktus, Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by er utgitt i en rekke land. Skuespillene som bygger på disse populære historiene, som har vist seg svært universelle, blir stadig oppført på teatre rundt i hele verden.

Anders Heger har skrevet en kritikerrost biografi om de store kunstneren: Egner. En dannelseshistorie (2012). Her et lengre sitat fra Hegers forord til boken:
"Fortellingen om kunstneren og samtiden er alltid en historie om gjensidig påvirkning. Men det er få diktere om hvem man med samme rett kan si at de var et direkte resultat av sin tid. Og nesten ingen som i samme grad selv har preget den tid de virket i. I mer enn fem tiår var Thorbjørn Egners røst blant landets viktigste på alle de arenaer han valgte som sine: kunst, litteratur, pedagogikk og kringkasting. Fremdeles kan et flertall av nordmenn deler av hans verk utenat.

Egner behersket tre kunstarter til perfeksjon. I tillegg mestret han alle litteraturens hovedgenre: poesi, drama og prosa. Ikke slik at det ene var støttefunksjoner til de andre – altså at han var en prosaist som dramatiserte egne verk for å få dem formidlet, eller en poet som tegnet til egne dikt. Han var helt ut billedkunstner, helt ut visekunstner, helt ut dikter. Thorbjørn Egner forvaltet alle deler av sitt talent med kunstnerens dype alvor, barnets lekenhet og den sant voksnes ansvarsfølelse. «Så kunne de store hjelpe de små, og de små hjelpe de store, for det er mye vi små kan, som de store ikke kan,» sier Morten Skogmus (Dyrene i Hakkebakkeskogen). Både i sine offentlige ytringer og i sin litteratur var forfatteren nesten insisterende upolitisk. Likevel er hans verk så tett forbundet med fremveksten av det moderne Norge, at de to i perioder er vanskelig å skille fra hverandre"

Les mer
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Bestemor skogmus

Hakkebakkeskogens innbyggere


Morten Skogmus
er den minste av våre minste venner i Hakkebakkeskogen. Han er snill og arbeidsom og strever med sitt og lar de andre være i fred. Morten er en fornuftig liten mus.

Klatremus er vennen til Morten Skogmus. Klatremus er alltid sulten, men lager aldri mat selv. Klatremus elsker å synge og spille. Han har et positivt syn på livet og tror at alt vil ordne seg til det beste. Når jeg blir bedt i selskap så roper jeg hurra! For jeg vil gjerne spise, synge og være glad. De andre de kan streve, men det vil ikke jeg –fadde rullan dei.

Bestemor Skogmus er kjempesøt og går gjerne med sin lille paraply, da kan hun bruke paraplyen til å sveve litt og komme raskere frem. Og så er det litt tryggere enn å gå stien. Når en liten mus skal ut å gå må hun se seg for å passe på. Det er mange her som ønsker at få en deilig liten musestek til middagsmat. Det er særlig reven som er en trussel.

Mikkel Rev er skogens skrekk. Jeg heter Mikkel Rev, har reve-nesegrev og revesvans og vakker pels og går på tærne hev. Han spiser helst kjøtt og elsker musestek. Men han blir en helt til slutt, for han redder Brumlemann fra fangenskap.

Bakermester Harepus er en dyktig baker og driver bakeriet i Hakkebakkeskogen.

Bakergutten, som er lærling, er den skyldige i følgende: … og til slutt i gryta slepper man til slutt en kilo pepper …

Bjørnefamilien består av Bamsefar, Bjørnemor og lille Brumlemann, som er så søt. Vaske vesle Brumlemann med skrubb og kost og såpevann. Brumle skal bli fin og ren, han skal bli så ren og pen.

Elgen er stor, snill og alltid velkledd. Han er skogens konge.

Og så har vi alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen: Ekorn-Jensen, Ekornmamma og ekornbarna, som heter Per, Lise og Tom. Petter Pinnsvin. Ugla og Kråke-Per og de andre fuglene.

Morten skogmus og Klatremus
Bakermester Harepus og Bakergutten
Reven og Klatremus

Lov for dyrene i Hakkebakkeskogen


Ved soloppgang skal alle dyrene i Hakkebakkeskogen møtes ved det gamle eiketreet.

Bamsefar holder en tale om at ikke alt er så bra i Hakkebakkeskogen. Musene tør nesten ikke gå ut for de er redde for å bli spist opp. Etter diskusjoner og litt krangling gir Bamsefar ordet til Morten Skogmus som skal lese opp en lovtekst. 1. Alle dyrene i skogen skal være venner. 2. Ingen har lov til å spise hverandre. 3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre. Nå skal det stemmes over lovforslaget. Bamsefar sier: «Labben i været alle som stemmer for denne viktige loven!» Litt vanskelig dette med labben synes Petter Pinnsvin og fuglene, og det å stemme for lovforslaget sitter langt inne for Mikkel Rev. Hva skal han spise? Nei gress og bladsalat er ikke revemat! Lovforslaget blir likevel vedtatt, enstemmig, selv om Mikkel Rev synes dette er veldig vanskelig. Og han klarer å rote det til også.

Kulturarv

Hva er det med Klatremus og de andre dyrene som gjør at generasjon etter generasjon føler at dette er en del av selve barndommen?

Forlegger Anders Heger sier i forordet til Hakkebakkeskogen og andre fortellinger (samleutgave Cappelen Damm 2012): «Noen ganske få bøker oppnår å bli et lands identitet. «Peer Gynt» er en slik bok. «Synnøve Solbakken», «Markens Grøde» eller «Kristin Lavransdatter» også. Men i minst like stor grad gjelder det fortellingene i boken du nå holder i hånden.»

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen er en fortelling man blir glad i. Moralen er god: Alle skal være venner. Det er så mange søte og snille dyr som vi ønsker å bli bedre kjent med. Og så er det en spennende historie. Mikkel Rev er skummel og Brumlemann blir tatt til fange. Men det går bra til slutt.

Fortellingen ender med Bamses fødselsdag. Han er en gammel bjørn som fyller 50 år! Her skjønner vi at tiden ikke har stått helt stille. Hadde teksten vært skrevet i dag, ville Bamsefar fylt 85 år!

Bøkene

Ingen annen forfatter har påvirket generasjoner av norske barn på samme måte som Thorbjørn Egner. Etter snart 70 år, er bøkene hans like populære og trykkes jevnlig i nye opplag. De er blitt nasjonale skatter, oversatt til over 20 språk og satt opp som skuespill på scener over hele verden.

De første barnebøkene hans var fortellingene som Ola-Ola og Jumbo som dro ut i verden. Han fikk sitt store gjennombrudd i 1949 med Karius og Baktus. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen kom i 1953 og Folk og røvere i Kardemomme by i 1955. Andre bøker, som Da Per var ku, Musikantene kommer til byen, Tommy og elefanten og Kaptein Sorte Bill vekker gode minner. Fortellingene er spennende, de har et innhold og en moral, uten å være påtrengende. Karius og Baktus påvirket tannpussen i de tusen hjem. Og røverne i Folk og røvere i Kardemomme by kunne heller gjøre nytte for seg i samfunnet enn å stjele fra andre. Egner har sagt: «Jeg vil gjerne at mine bøker og skuespill både skal more og skape spenning, men jeg håper jo at både store og små, bak den spøkefulle handling, for eksempel i Kardemomme by, også vil finne en dypere mening: at ingen er bare helter og ingen er bare skurker, og litt forskjellige må vi godta at mennesker er, og prøve å forstå hverandre. Den enkleste form for toleranse.»

Sangene i Egners bøker er noe helt for seg selv. De er lette å lære og morsomme å synge. Komponist Christian Hartmann har signert flere av dem.

Illustrasjonene i bøkene er små kunstverk. Noen i sort/hvitt og noen i farger.

For barn som vokste opp på 50- og 60-tallet var Thorbjørn Egners tekster en stor del av innholdet i lesebøkene. Fortellingene om Ola-Ola Heia var viktige i leseopplæringen. Selv regnet visstnok Egner de 16 bindene av Thorbjørn Egners lesebøker (1950–72) som sitt hovedverk, og som det viktigste han hadde gjort.

Det er produsert mange lydbøker gjennom årene. Enten bare med Egners sanger, eller hele fortellinger. Mange lydbånd har gått rundt og rundt mens barn har sittet med store øyne, kanskje tommelen i munnen og hørt og hørt. Thorbjørn Egner har selv lest inn flere av bøkene og å høre hans stemme er, for en voksen lytter, kulturhistorie i seg selv.

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (samisk utgave)

Thorbjørn Egner

I Hakkebakkeskogen møter du Morten Skogmus, Bakermester Harepus, Mikkel og flere. Denne utgaven er oversatt til samisk.

Les mer

Bøker av Thorbjørn Egner

Vis alle
Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
245,–
Du sparer34,–
Folk og røvere i Kardemomme by
218,–
Du sparer31,–
Revevise

Revevise

Thorbjørn Egner

175,–
Du sparer24,–
Røvervise

Røvervise

Thorbjørn Egner

175,–
Du sparer24,–
Kardemomme by - Aktivitetsbok
87,–
Du sparer12,–
Thorbjørn Egners samlede fortellinger
437,–
Du sparer62,–

Hakkebakkeskogen i Dyreparken

Siden 1991 har utallige barn som har besøkt Dyreparken i Kristiansand kunnet speide fra tårnet til Tobias, hilse på Politimester Bastian og besøke huset til Tante Sofie. I 2015 ble det også mulig å besøke Hakkebakkeskogen. Hakkebakkeskogen er en fantastisk opplevelse og en attraksjon helt ulik alle andre. Et tog der langsidene er helt åpne og med sitteplasser vendt mot skogen, tar deg på en 40 minutter lang opplevelsesreise til Klatremus, Reven og alle de andre karakterene i Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen. Når toget ruller inn mellom ekte blåbær, lyng og einerbusker åpner det seg en fantastisk verden. Dyrene fra Hakkebakkeskogen dukker opp mellom trær og busker, og på ulike steder ser publikum små forestillinger. Dette er med på å gjøre en togtur i Hakkebakkeskogen til en helt unik opplevelse, der du virkelig føler at du har fått være på besøk i Thorbjørn Egners verden.

En allsidig kunstner

Thorbjørn Egner (1912-1990) skrev og illustrerte bøker for både voksne og barn, men er mest kjent for barnebøkene. Han var utdannet tegner, og arbeidet først noen år som reklametegner og dekorasjonsmaler. Samtidig begynte han å skrive for barn Han var også visebokredaktør, stilte ut tresnitt og tegninger på Høstutstillingen. Han var opptatt av arkitektur og byggeskikk og ga ut to kulturhistoriske bøker for voksne, fra Vågå og Rauland, hvor han også illustrerte.

Egner var også en dyktig oversetter, som blant annet gjendiktet A.A. Milnes bøker om Ole Brumm og vennene hans til norsk og han oversatte Astrid Lindgrens Lillebror og Karlson på taket.

Aders Heger har skrevet en biografi om forfatteren, Egner - en norsk dannelseshistorie.

Festen fortsetter i en ny tid

Men så sa vesle Harepus: Se bamsen våres sover! Da skjønte alle dyrene at nå var festen over!

Men det er den ikke. Festen fortsetter. Klassikeren Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen vil leve videre. Kulturarven etter Thorbjørn Egner bærer vi med oss. Den er en del av oss.

Etter Egners død i 1990, har barna hans, og etter hvert også barnebarna, forvaltet rettighetene og sørget for at bøker, teateroppsetninger og produkter (bamser, servise, sengetøy og puslespill) blir produsert og formidlet i Thorbjørn Egners ånd. Verkene hans vil leve videre, glede nye generasjoner barn og vi vil helt sikkert vandre gjennom Hakkebakkeskogen igjen og igjen.

Claus Climbermouse and the other animals in the Huckybucky forest

Thorbjørn Egner

In Huckybucky Forest you will meet Morten Woodmouse, Marvin Fox, Mister Hare and several other animals.

Thorbjørn Egner wrote this about the Huckybucky Forest:


Huckybucky Forest is a made up little world that in many ways resemble our own big world. And Claus Climbermouse, Morten Woodmouse, Father Bear, Marvin Fox and all the other animals are not ordinary animals, but made up characters that have both human and animal sides. They have a lot in common with the animals they are named after, but they walk on two legs and live in houses and wear clothes. Besides, they are a lot like us humans in a lot of what they do and say and think.

In Hucky Bucky Forest there is also a longing for peace, safety and respect – just like in our world. Morten Woodmouse puts it like this: We could have a great life here in the forest if everyone could be friends. The big animals could help the little ones, and the little ones could help the big ones, because there are a lot of things that small animals can do that the big ones can’t.” These are Morten’s words, and I think he is quite sensible for such a little mouse.



Get to know The Huckybucky Forest through illustrations, stories and songs in this English edition Thorbjørn Egner-classic.

Les mer