Vigdis Hjorth
Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.
Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.
Bernhard Ellefsen skrev i en artikkel i Vagant fra 2013 følgende om Hjorths forfatterskap: «Sosiale mønstre og omgivelsenes forventninger er blant Hjorths store temaer. Viljen til å diskutere og konfrontere måtene vi tenker om hverandre på finner vi et eklatant eksempel på i Hjulskift. ... Hjorth er en forfatter som ofte lykkes med å plukke våre bilder fra hverandre, sette dem sammen igjen og dermed rote til forventninger og bedøvende positurer. ... Ved å skrive med utgangspunkt i forventninger, stereotypier og mønstre, er det at Hjorth med nesten årlige romanutgivelser nærmer seg sitt største litterære spørsmål: Hvordan kan vi leve et sannere liv, og hva er prisen for å forsøke? ... Siden debuten med barneboka Pelle-Ragnar i den gule gården i 1983, har Vigdis Hjorth skrevet 27 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10-15 årene, er det ikke urimelig å påstå at hun er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende. Romanene befinner seg i et fruktbart krysspress mellom Hjorths litterære og intellektuelle valgslektskaper – Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad – og går opp ulike tankestier inn mot én gåte. Hvert verk bygger på det forrige, de samme situasjonene tas opp på nytt og settes i andre sammenhenger. ... Et påfallende trekk ved Hjorths skrivemåte er hvordan hun tar opp igjen de samme motivene, de samme scenene, i ulike romaner og med ulike heltinner.»
Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 33 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.
Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.
For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisenog ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.
Er mor død (2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble Er mor død nominert til den prestisjetunge Booker International Prize. Hjorth ble da den tredje norske forfatter noensinne som er nominert til Bookerprisen. Prisen er en av de mest prestisjetunge, litterære utmerkelsene i den engelskspråklige verden.
I Femten år. Den revolusjonære våren (2022) skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.
I 2023 ble Vigdis Hjorth vinner av Sara Danius Stiftelsens pris. I juryens begrunnelse het det at Hjorth fikk prisen for sin banebrytende og storslåtte fortellerstemme som med stil og brodd utfordrer det etablerte.
Med romanene Gjentakelsen vant Vigdis Hjorth Litteraturkritikerprisen for beste voksenbok for tredje gang.
- Vi kan slå fast at Hjorth gjentar seg selv på fantastisk, sjelerystende og knusende vis. I sine litterær-arkeologiske utgravinger er det som om hun jobber med stadig mykere pensel, der hun børster seg nedover og innover i sjelens dyp, og funnene hennes trer tydeligere og tydeligere fram for leseren. Slik berører Hjorth stadig flere lesere i alle aldersgrupper, skriver juryen i sin begrunnelse.
Hun mottok også Ungdommens kritikerpris for Gjentakelsen, og romanen ble i tillegg nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen.
Lenker
Forfatterportretter
Se flere forfatterportretter av Vigdis Hjorth her.
Vigdis Hjorth - Intervju
Vigdis Hjorths Gjentakelsen seiler allerede opp som en av høstens store romaner. Hør intervju med forfatteren her.
Bokpod med Vigdis Hjorth
I denne podcasten snakker Vigdis Hjorth om kaos, uro, vinens velsignelser og om å tjene penger på sine ulykker.
Vigdis Hjorth - Femten år. Den revolusjonære våren
I Femten år skriver Vigdis Hjorth om unge Paula som tar moren i grov løgn og opplever at livet, slik hun har kjent det, begynner å slå sprekker. Det handler om et ungt liv, om å oppdage løgn og å velge å leve sant.
Boktips med Vigdis Hjorth
Samtale med Vigdis Hjorth om hennes roman Mor er død.
Femten år av Vigdis Hjorth
Vigdis Hjorth har skrevet en lysende og innsiktsfull bok om noe av det viktigste som skjer i et menneskes liv – å bli voksen og selvstendig, også når det smerter andre.
Vigdis Hjorth | Hvordan leve sant?
I «Femten år. Den revolusjonære våren» skriver Vigdis Hjorth om unge Paula som tar moren i grov løgn og opplever at livet begynner å slå sprekker. Hør intervju med Vigdis Hjorth her.
Titler i salg
Kategori
Status
Format
Språk
Alder
Serier
Hjemmekontoret
Selma Lønning Aarø, Lars Saabye Christensen, Cecilie Enger, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jan Kjærstad, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Dag Solstad og Thorvald SteenHjemmekontoret
Selma Lønning Aarø, Lars Saabye Christensen, Cecilie Enger, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jan Kjærstad, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Dag Solstad og Thorvald SteenHjemmekontoret
Selma Lønning Aarø, Lars Saabye Christensen, Cecilie Enger, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jan Kjærstad, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Dag Solstad og Thorvald SteenAnmeldelser
«Dette er et lite mesterstykke av en roman. [...] at "Gjentakelsen" er en av denne bokhøstens mest lesverdige bøker er ikke denne anmelder i tvil om.»
jan Øyvind Helgesen, Nettavisen om Gjentakelsen«... intenst og insisterende, så dirrende og hamrende at det av og til er vondt å lese.»
«... enkelt fortalt, så lett og nesten fortryllende at man blir forført.»
«... en smerte og en intensitet som har resultert i et fortettet mesterstykke.»
Inger Bentzrud, Dagbladet om Gjentakelsen«Vigdis Hjorth skriver både glitrende og grufullt om en splittet familie.»
«Hvem kan som Vigdis Hjorth skrive en roman på 143 sider, så inntrengende levende om en 16 år gammel jente – om hennes krevende liv i en splittet familie.»
«Fortellingen er kompakt, tett, elegant skrevet, i et vakkert språk, godt å lese, i en gjennomarbeidet tekst.»
«... opprivende og hjerteskjærende lesning.»
«Som roman er det storveis og intens lesning, av beste Vigdis Hjorth-merke.»
«Vigdis Hjorth har alltid vært god til å skildre håp, fortvilelse og ensomhet hos tenåringsjenter, og hvor klønete man er både i følelser og praksis. Det er hun også her.»
«… Hjorth fører, som vanlig, et distinkt, treffsikkert språk. Det er en allmenn historie hun forteller.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen om Gjentakelsen«Forbausende personlig om hvor tungt og ensomt et forfatterliv kan være. [...] Det er en humoristisk, rik og forbausende personlig bok, som blant annet gir innsikt i skrivingens vaner og helst uvaner. Først og fremst er den en trøst til alle som skriver»
Cathrine Krøger, Dagbladet om Hjemmekontoret"Hun skriver medrivende og samtidig analytisk, hun løfter blikket fra det nære private til det globale (...) Det er ubehagelig, og det er stadig prisverdig"
Anne Schäffer, TARA om Lærerinnens sang"I den pågående krigen mellom kunst og virkelighet bidrar Vigdis Hjorth med en vittig og lett satirisk roman"
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende om Lærerinnens sang«…Hjorth er en våre beste, mest interessante samtidsforfattere – alltid intellektuelt forskende og forførende, alltid uhyre velformulert, og ikke minst, alltid modig.»
Maja Troberg Djuve, Dagbladet om Lærerinnens sang«Lærerinnens sang» blir derfor aldri noen metaroman om diktning, men en vedkommende fortelling til selvinspeksjon og endring for både Lotte Bøk, leseren og forfatteren selv, til inspeksjon av forholdet mellom teori og praksis foran speilet i den enkeltes liv. Alt sammen i et forbilledlig tydelig språk og gjennomkontrollert plot, med en hovedperson i ferd med å nærme seg «helheten i det hun uttrykker».
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad om Lærerinnens sang« en fin liten roman (...) Den pirker i språket, i vanetanken, diskuterer hvorvidt kunsten, filosofien, ideologien virkelig kan vise vei i livet.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om Lærerinnens sang«Handlar ikkje berre om kunsten og privatlivet, men også om kunsten og det politiske livet, og den etiske diskusjonen er både vidsynt og fasettert."
Eyvind Myklebust, Klassekampen om Lærerinnens sang«Vigdis Hjorth briljerer i sin undersøkelse av forholdet mellom tanke og handling."
"Lærerinnens sang er spisset mot en samtid, den diskuterer det som skjer i verden nå, men opprettholder en litterær tvetydighet som gjør at romanens forløp kan tenkes på mange forskjellige måter. Hun låser ikke fortellingen med ideer, men åpner dem for ytterligere kompleksitet."
«Sammen fungerer essayene godt, og det gjør meg oppstemt å lese Hjorths syn på litteratur, der så mange taler for dens innskrenkning og moralske plikter, er det ingenting å finne av det her.»
Kathleen Rani Hagen, Fædrelandsvennen om Å tale og å tie«Vigdis Hjorth skriver klokt og morsomt om menneskelige menneskers rett til å lage både god og dårlig kunst.(…)Vigdis Hjorth leser fint og skriver enda finere, i en essaysamling som tar utgangspunkt i forfatterkollegaer fra Alf Prøysen til Peter Handke.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om Å tale og å tie«Gjennom ei stødig sjanglande essayform når Hjorth ein djupare grunn – ikkje slik at innsiktene er djupare enn i romanane, men slik at refleksjonen handlar om noko grunnleggjande for alle romanar – om det eksistensielle opphavet til lesing og skriving. Her kan lesaren trampe rundt på litteraturens grunn og kjenne bivringa i bakken: Kvifor les og skriv eg? Kvifor les og skriv vi?»
Eyvind Myklebust, Klassekampen om Å tale og å tie«Man lærer alltid noe av Vigdis Hjorth. En hverdagslig betraktning som treffer leseren. En skarp snerten vri som setter leseren ut. En observasjon som spidder.»
Guri Hjeltnes, VG om Å tale og å tie«I fire gode essays om andre forfattere forsvarer Hjorth sin egen skrivestil. […] Den oppmerksomme leser vil oppdage at hun samtidig parerer kritikken mot Arv og miljø. Det er en vellykket og snedig strategi."
Ingunn Økland, Aftenposten om Å tale og å tie«Vigdis Hjorth er ikke bare en av våre fremste romanforfattere, men også en formidler av rang. Vigdis Hjorths litterære erkjennelsesarbeid fører til at hun tilbyr leserne og kritikerne det nærgående spørsmålet: ‘Hvorfor gjør det så vondt?»
Freddy Fjellheim, Vårt Land om Å tale og å tie«Det er noe friskt og feiende over Vigdis Hjorths lesning av norske klassikere. I flere tilfeller, som med Agnar Mykle, avslører hun et tydelig kvinneblikk. Men også i forhold til Alf og Rolf viser hun dikternes betydning for personlige opplevelser. Man blir litt klokere av å lese Vigdis Hjorth - og så er det en fornøyelse å ta del i hennes egen leseglede.»
Inger Bentzrud, Dagbladet om Å tale og å tie«Gjennom vare lesninger av andre, forsvarer Vigdis Hjorth sin litterære frihet. (...) Hjorth kan dessuten kunsten å mate med eleganse, slik at tørsten etter hennes tanker tiltar både under og etter lesningen.»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet om Å tale og å tie«Lærerinnens sang» blir derfor aldri noen metaroman om diktning, men en vedkommende fortelling til selvinspeksjon og endring for både Lotte Bøk, leseren og forfatteren selv, til inspeksjon av forholdet mellom teori og praksis foran speilet i den enkeltes liv. Alt sammen i et forbilledlig tydelig språk og gjennomkontrollert plot, med en hovedperson i ferd med å nærme seg «helheten i det hun uttrykker».
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad om Lærerinnens sang«Gjennom vare lesninger av andre, forsvarer Vigdis Hjorth sin litterære frihet. (...) Hjorth kan dessuten kunsten å mate med eleganse, slik at tørsten etter hennes tanker tiltar både under og etter lesningen.»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet om Å tale og å tie«…Hjorth er en våre beste, mest interessante samtidsforfattere – alltid intellektuelt forskende og forførende, alltid uhyre velformulert, og ikke minst, alltid modig.»
Maya Troberg Djuve, Dagbladet om Lærerinnens sang«Det er noe friskt og feiende over Vigdis Hjorths lesning av norske klassikere. I flere tilfeller, som med Agnar Mykle, avslører hun et tydelig kvinneblikk. Men også i forhold til Alf og Rolf viser hun dikternes betydning for personlige opplevelser. Man blir litt klokere av å lese Vigdis Hjorth - og så er det en fornøyelse å ta del i hennes egen leseglede.»
Inger Bentzrud, Dagbladet om Å tale og å tie"I den pågående krigen mellom kunst og virkelighet bidrar Vigdis Hjorth med en vittig og lett satirisk roman"
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende om Lærerinnens sang«Vigdis Hjorth er ikke bare en av våre fremste romanforfattere, men også en formidler av rang. Vigdis Hjorths litterære erkjennelsesarbeid fører til at hun tilbyr leserne og kritikerne det nærgående spørsmålet: ‘Hvorfor gjør det så vondt?’»
Freddy Fjellheim, Vårt Land om Å tale og å tie«I fire gode essays om andre forfattere forsvarer Hjorth sin egen skrivestil. […] Den oppmerksomme leser vil oppdage at hun samtidig parerer kritikken mot Arv og miljø. Det er en vellykket og snedig strategi."
Ingunn Økland, Aftenposten om Å tale og å tie"Hun skriver medrivende og samtidig analytisk, hun løfter blikket fra det nære private til det globale (...) Det er ubehagelig, og det er stadig prisverdig"
Anne Schäffer, Tara om Lærerinnens sang«Man lærer alltid noe av Vigdis Hjorth. En hverdagslig betraktning som treffer leseren. En skarp snerten vri som setter leseren ut. En observasjon som spidder.»
Guri Hjeltnes, VG om Å tale og å tie«Vigdis Hjorth briljerer i sin undersøkelse av forholdet mellom tanke og handling."
"Lærerinnens sang er spisset mot en samtid, den diskuterer det som skjer i verden nå, men opprettholder en litterær tvetydighet som gjør at romanens forløp kan tenkes på mange forskjellige måter. Hun låser ikke fortellingen med ideer, men åpner dem for ytterligere kompleksitet."
«Gjennom ei stødig sjanglande essayform når Hjorth ein djupare grunn – ikkje slik at innsiktene er djupare enn i romanane, men slik at refleksjonen handlar om noko grunnleggjande for alle romanar – om det eksistensielle opphavet til lesing og skriving. Her kan lesaren trampe rundt på litteraturens grunn og kjenne bivringa i bakken: Kvifor les og skriv eg? Kvifor les og skriv vi?»
Eivind Myklebust, Klassekampen om Å tale og å tie«Handlar ikkje berre om kunsten og privatlivet, men også om kunsten og det politiske livet, og den etiske diskusjonen er både vidsynt og fasettert."
Eivind Myklebust, Klassekampen om Lærerinnens sang«Vigdis Hjorth skriver klokt og morsomt om menneskelige menneskers rett til å lage både god og dårlig kunst.(…)Vigdis Hjorth leser fint og skriver enda finere, i en essaysamling som tar utgangspunkt i forfatterkollegaer fra Alf Prøysen til Peter Handke.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om Å tale og å tie«Passar for deg som interesserer deg for kva som skjer når erfaringar blir til kunst og som likar å tenkje mens du les romanar .»
Marta Norheim, NRK om Lærerinnens sang«Sammen fungerer essayene godt, og det gjør meg oppstemt å lese Hjorths syn på litteratur, der så mange taler for dens innskrenkning og moralske plikter, er det ingenting å finne av det her.»
Kathleen Rani Hagen, Fædrelandsvennen om Å tale og å tieDet er en friskhet over disse lesningene, som er gjort med et utpreget feminint blikk.
Knut Hoem, NRK, P2 om Å tale og å tie«For dere som er glad i litteratur er dette en må-ha-bok.» (...)
(...) «Dette er en liten fin klok bok, som kan tas frem om og om igjen! Anbefales!»
Anita Ness, Artemisias Verden (blogg) om Å tale og å tie« en fin liten roman(...) Den pirker i språket, i vanetanken, diskuterer hvorvidt kunsten, filosofien, ideologien virkelig kan vise vei i livet.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om Lærerinnens sang«Hjorth er drivende god til både å skildre og diskutere egne tankerekker og livsanskuelser. Språket er meget presist og opplysende. Romanen er morsom og den er innsiktsfull.»
Helge Ottesen, Varden om Hjulskift«I denne boken presenteres vi for en kjærlighet som overgår det meste ...»
Helge Andersen, Aftenposten om Jørgen + Anne er sant«Det er bare å ta fram superlativene […] Hun dissekerer klasseforskjeller, kjærlighet, intimitet, kunst og liv i et rent, enkelt og uhyre presist språk […] en nytelse å lese.»
Cathrine Krøger, Dagbladet om Hjulskift«Hjorths siste utgivelser skildrer stadig bedre dilemmaer ved å leve i det øvre kulturelle sjiktet i norsk middelklasse. Hun skriver tankevekkende og underholdende […] bøkene er blant de beste som utgis på norsk.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen om Hjulskift«Vigdis Hjorth gjør livet mindre ensomt med bøkene sine»
Silje M. Stavrum Norevik, Bergens Tidende om Arv og miljø"Bare Vigdis Hjorth klarer å behandle et tungt tema på en så stram, intelligent og poetisk måte."
Cathrine Krøger, Dagbladet om Arv og miljø"Vigdis Hjorth har skrevet sin sterkeste roman; om et seksuelt overgrep som ødelegger alle relasjoner i en familie... Vigdis Hjorth skriver om konfliktene som rulles opp på et tilforlatelig, hverdagslig språk, men det dirrer mellom linjene. Det ligger en energi, et spenningsnivå, i fortellingen som bare er der når noe virkelig står på spill."
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen om Arv og miljø"Som hun kan skrive, Vigdis Hjorth, rett inn i liv og livsvalg de fleste gjenkjenner rundt oss og i oss."
Guri Hjeltnes, VG om Arv og miljø"Vigdis Hjorths nye roman er rasende og klok, skjelvende og stringent."
Anne Cathrine Straume, NRK om Arv og miljø"Hjorth utporsjonerer hemmelighetene med ibsensk presisjon, slik at spenningsnivået opprettholdes til den siste av de 343 sidene."
Ingunn Økland, Aftenposten om Arv og miljø"Vigdis Hjorths nye roman, om arv og skyld i alle ordenes betydninger, er fæl. Men god...«Arv og miljø» er en fortvilet bok, om en desperat higen etter rettferdighet. Definitivt interessant, ytterst velskrevet og med fint utporsjonert spenning. Men mørk, uten det humoristiske skråblikket som pleier å være Hjorths varemerke. «Jeg visst ikke hvordan det var å være et sunt menneske, et uskadd menneske, jeg hadde ikke annen erfaring enn min egen»."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om Arv og miljø"Vigdis Hjorth har samla eit knippe gode artiklar ho har skrive om litteratur i ei bok med tittelen Fryd og fare, og der syner ho at eit varmt, kultivert og entusiastisk menneske kan gjera lærdom levande og inspirerande på ein måte maskinene ikkje kan etterlikna (...) Dette er ei bok som det tek tid å lesa, men ikkje av di ho er tjukk eller ordrik. Det kjem berre av at ein må leggja boka ned og gruvla litt no og då og føra diskusjonar med seg sjølv om det eine emnet etter det andre. Først når diskusjonen er vunnen, og det med glans, sjølvsagt, kan ein ta opp boka og lata seg føra vidare i litteraturen, med Vigdis Hjorth som ein klok og god guide."
Odd W. Surén, Dag og Tid om Fryd og fare"Når jeg leser Fryd og fare, får jeg lyst til å skrive mer som Vigdis Hjorth ... et inspirerende bidrag til den evige debatten om litteraturens rolle."
Torill Moi, Morgenbladet om Fryd og fare"Vigdis Hjorth kan kunsten å forføre leseren uten å tape alvoret av syne. Resultatet er elleve gode tekster om liv og litteratur.(...)Hjorth er opptatt av frihet og ansvar, og essayet om Søren Kierkegaard vever det personlige sammen med filosofiske innsikter om å tørre å leve sitt liv utenfor konformitetspresset. Vigdis Hjorths liv og litteratur er i så måte et eksempel til etterfølgelse.(...)Vigdis Hjorths essaysamling Fryd og fare minner oss om at litteratur på ett eller annet vis må angå leseren for å være relevant og interessant."
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende om Fryd og fare"Essaysamlingen viser en forfatter som spiller på et stort register.(...)Essaysamlingen gir et godt innblikk i Vigdis Hjorths mange pasjonerte litterære forhold. De viser en forfatter som spiller på et stort register, der erotikken på ingen måte er enerådende, men en av mange menneskelige felter som kan brukes for å belyse livsvilkårene og forstå mer av seg selv."
Turid Larsen, Dagsavisen om Fryd og fare"Skal du lese én roman om ensomhet og postvesenet, la det bli denne.(...)
(...) Det er nesten umulig å vite hvor man skal begynne når man skal snakke om Hjorths romaner. De er umiddelbare, men blir hengende og sparke i deg en stund etterpå. Denne gangen er det intet mindre enn politikk, postvesen og en ung ensom kvinne som forenes. Kan det blir interessant? Ja, hos Hjorth kan det."
Mari Nymoen Nilsen, VG om Leve posthornet!(...)en knallfin bok. Det er ikke mange som utforsker ensomhet med større mot i dag. Heia Hjorth!"
Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen om Leve posthornet!"Vigdis Hjorths Leve posthornet! kan applauderes for mangt, ikke minst for å være noe så usannsynlig som en vellykket politisk roman om (hold deg fast) postdirektivet."
"På alle måter en vellykket roman fra Vigdis Hjorth."
"Det er få som kan beskrive en kvinne på randen så godt som Hjorth(...)"
"Nettopp det er det sympatiske med denne boka. Og kanskje også det originale. Hjorth løfter frem politikken, ikke den internasjonale storpolitikken, men den grå kommunepolitikken– og viser hvor eksistensielt viktig den kan være. I en roman der de tilsynelatende enkleste formuleringer bærer en Hjorthsk dobbelthet og dybde i seg.»
Cathrine Krøger, Dagbladet om Leve posthornet!«Gjemt inne i romanen er en liten perle av en fortelling om et brev som bare nådde frem fordi postbudet virkelig la seg i selen for å finne riktig adressat. Denne gjør Leve posthornet! til noe mer enn en historien om kommunikasjonsrådgiveren og postdirektivet. Dette blir
dermed en bok som ikke primært handler om det atomiserte samtidsmennesket eller nostalgien ved håndskrevne brev, men om kommunikasjon. Skal man lese en roman om postdirektivet i år, må det vel være denne.»
"Det virker så lett å lese bøkene til Vigdis Hjorth. Ingen språklige krumspring som tvinger oss til å lese sakte, historier som glir … episoder til å flire av. Både «Leve posthornet» og andre av romanene hennes krever vilje til å reflektere, for her er det mye å tenke over.(...)Les boken, lag eselører, strek under – tenk, og tenk mer. Leve Vigdis Hjorth. Leve alvoret. Leve de modige valgene."
Helga Lilleland, Varden om Leve posthornet!"Vigdis Hjorth vender seg inn i et eksistensielt alvor i Leve posthornet! Boka er et stort skrik, og Hjorth har skrevet en sterk roman om identitet, autentisitet og om å velge modig.(...)Det er skarpt sett, og meget godt skrevet."
Eskil Skjeldal, Vårt Land om Leve posthornet!"...når Hjorth går laus på politiske og eksistensielle problemstillingar
med velkjent vidd og eksistensielt mot, er det berre å gje seg over."
"En rar og real post-umodernistisk godtepose av politikk, poesi og
tungsinn."
"Det er enormt godt gjort å skrive noe såpass sjeldent som en politisk-personlig roman uten at den blir kjedelig og intern. Som alltid i lysende presise setninger, med en helt unik fingerspissfølelse for flyt og ordvalg."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om Leve posthornet!"Ikke minst demonstrerer Vigdis Hjorth nok en gang hvorfor forfatterskapet hennes er et av de modigste og viktigste i norsk samtidslitteratur."
Kåre Bulie, Dagens Næringsliv om Tredve dager i Sandefjord"Tredve dager i Sandefjord er ei god bok. Teksten er velskriven, reflektert, kjenslevar og tett på hendingane og reaksjonane."
Odd W. Surén, Dag og Tid om Tredve dager i Sandefjord"Tredve dager i Sandefjord er ikkje berre ein rapport frå eit fengsel, det er også -og ikkje minst- ein rapport frå ei sjel som veit at ho er sin eigen fange og den dommen ser ut til å vere på livstid. Vigdis Hjorth skildrar identitetssmerter med ubehageleg presisjon."
Marta Norheim, NRK om Tredve dager i Sandefjord"Tredve dager i Sandefjord er først og fremst en reflektert fremstilling av fengselsoppholdet fra dag til dag, og hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen ved å peke ut over seg selv på en alvorlig måte."
Frode Helmich Pedersen , Bergens Tidende om Tredve dager i Sandefjord"Nok en gang lykkes Vigdis Hjorth i å utfordre kjerneleserens selvbilde ved å plassere den ressurssterke middelklassekvinnen i samfunnsgrupper hun ikke tilhører."
Ane Nydal, Morgenbladet om Tredve dager i Sandefjord"Tredve dager i Sandefjord er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om Tredve dager i Sandefjord"Slik blir Tredve dager i Sandefjord vitne om en virkelighet som fascinerer og frastøter nettopp i kraft av sin sannhetsgehalt."
Kjersti Juul, Vårt Land om Tredve dager i Sandefjord"Hjorth er først og fremst intet mindre enn en innmari god forteller, hun gir oss setninger som får tankene til å vugge i takt med fortellingen og tenke at ja: slik er det, vri oss, smile, le og sørge litt på de rette stedene."
Mari Nymoen Nilsen, VG om Snakk til meg"Vigdis Hjorth er en klok forfatter, som alltid evner å overraske også når hun skriver om det tilsynelatende klisjeaktige som møtet mellom en svart mann og en hvit kvinne kan være. Hjorth banaliserer aldri, hun blir aldri sentimental, heller ikke denne gangen. (...) Det skal også sies at avslutningen på Snakk til meg er helt usedvanlig og overraskende i sin brutale og avslørende erkjennelse."
Turid Larsen, Dagsavisen om Snakk til meg"Hjorth lar sin jeg-forteller fremstå med både klokskap og naivitet, innsikt og ironi, slik at denne i det ytre kjedelige bibliotekaren psykologisk sett blir en rik skikkelse. (...)Med Snakk til meg har Hjorth føyd en ny og mindre opprørsk, men like interessant, skikkelse til sitt persongalleri av strevende, selvødeleggende, klønete, alminnelige mennesker."
Ane Farsethås, Dagens Næringsliv om Snakk til meg"Vigdis Hjorth har skrevet en av sine beste romaner - om norsk-etnisk usikkerhet i møte med det fremmede. Snakk til meg er en sjeldent god fortelling om et slikt stivnet sinn: en alminnelig, anonym norsk kvinne. (...) Romanen har litterære kvaliteter som med solid margin sprenger snevre politiske rammer. Historien vokser ved gjenlesning og blir en eksistensielt bevegelig - og bevegende - roman, med et vell av tolkningsmuligheter, blant de aller beste Hjorth har skrevet."
Tom Egil Hverven, Klassekampen om Snakk til meg"Snakk til meg har blitt den sterkeste, klokeste og vareste av de hjorthbøkene jeg har lest."
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad om Snakk til meg"(...)vokser det altså frem en skarp og nyansert fremstilling, som er relevant på ulike plan: Romanen fungerer både som en ganske brutal fortelling om ensomhet og eksistensiell smerte og som en skarp avsløring av den politisk korrekte, men forsiktige Ingeborgs møte med det fremmede."
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten om Snakk til meg"Det er en smittende fortalt roman, en av høstens varmeste."
Olav Egil Aune, Vårt Land om Snakk til meg"Dette kunne lett blitt en platt og intetsigende beretning, men forfatteren gjør historien om Ingeborg mangesidig, betagende og fullstendig troverdig. Det skyldes at hun behersker språket på beste vis, kommer bak ordene, gir jeg-personens følelsesliv fullverdig dekning gjennom indre monolog i en ytterst knapp, men dekkende form. En prestasjon."
Finn Stenstad, Tønsbergs Blad om Snakk til meg"Asker og Bærum-varianten av "borgerskapets diskrete sjarm", en av Hjorths spesialdistanser, har sjelden vært mer nådeløst, og samtidig medlevende, dissekert."
Knut Faldbakken, VG om Takk, ganske bra"Vigdis Hjort har skrevet en roman som kan leses på flere plan ...Les den som det du vil - men les den!"
Lotte Aske, Stavanger Aftenblad om Takk, ganske braBibliografi
2025 - Kul i brystet. Året vi ble syke
2022 - Femten år. Den revolusjonære våren
2017 - Tante Augustas ville spiskammer
2011 - Tredve dager i Sandefjord
2007 - Hjulskift
2005 - Fordeler og ulemper ved å være til
1999 - En erotisk forfatters bekjennelser
1999 - Kan røde hunder få ørebetennelse
1998 - Takk, ganske bra
1996 - Hysj
1995 - Død sheriff
1993 - Denne forunderlige by
1992 - Fransk åpning
1991 - Med hånden på hjertet
1990 - Et dikt til mormor
1990 - Tungekysset og Drømmen
1987 - Drama med Hilde
1987 - På hjørnet – om kvelden
1986 - Gjennom skogen
1984 - Jørgen + Anne er sant
1983 - Pelle-Ragnar i den gule gården
Litterære priser
2024 Ungdommens kritikerpris for Gjentakelsen
2024 Kritikerprisen for Gjentakelsen
2023 Vinner av Sara Danius Stiftelsens pris
2023 Nominert til Brageprisen for Gjentakelsen
2023 Nominert til Bokhandlerprisen for Gjentakelsen
2023 Nominert til The International Booker Prize - for Er mor død?
2022 Nominert til Brageprisen for Femten år
2021 Nominert til US National Book Award for Arv og miljø
2021 The Believer Book Award for Leve posthornet!
2021 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Er mor død
2020 Nominert til Ungdommens kritikerpris for Er mor død
2020 Nominert til Subjektprisen for Er mor død
2020 Nominert til Brageprisen for Er mor død
2020 Nominert til Kritikerprisen for Er mor død
2019 Carl Hammerich-prisen
2019 International Dublin Literary Award Longlist for Et norsk hus (A House in Norway)
2019 National Book Award Longlist (US) for Arv og miljø (Will and Testament)
2018 Dobloug-prisen
2017 Kritikerprisen for Arv og miljø
2017 Nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Arv og miljø
2017 Festspilldikter i Bergen
2017 Bøker i Bø-prisen
2016 Bokhandlerprisen for Arv og miljø
2016 Nominert til Ungdommens Kritikerpris for Arv og miljø
2016 P2-lytternes romanpris for Arv og miljø
2016 kortlistet til Bokbloggerprisen for Arv og miljø
2016 English PEN Translation Award for Et norsk hus (A House in Norway)
2015 Asker Kommunes Kulturpris
2015 Aschehougprisen
2014 UNI Europas kulturpris for Leve posthornet!
2014 Amalie Skram-prisen
2014 Brages Hederpris
2012 Kritikerprisen for Leve posthornet!
2011 Edvard-prisen for librettoen til Med kniven på strupen
2010 Gyldendalprisen
1989 Cappelenprisen
1985 Kritikerprisen for Jørgen + Anne = sant
1983 Kulturdepartementets debutantpris for boken Pelle-Ragnar i den gule gården