Ingvar Ambjørnsen er tildelt Aschehougprisen 2023
Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Juryen for Aschehougprisen har i år bestått av Jon Rognlien, Erlend Liisberg, Live Lundh og Mari Grydeland (arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag).
Ingvar Ambjørnsen
Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) vokste opp i Larvik, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Hamburg i Tyskland. Han debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag (2006 og 2016).
Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av "Døden på Oslo S" på Økern-senteret i Oslo (2023) ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.
Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere teaterstykker, satt opp i mange land, og populære filmer, som Elling, nominert til Oscar i 2001.
I 2019 kom en etterlengtet oppfølger til Elling-bøkene, Ekko av en venn, som også høstet gode kritikker og raskt ble trykket i flere, store opplag. Nevnes bør også de to "ekstra" Elling-bøkene, rapporter fra Elling selv: Ingen kan hjelpe meg (Elling leser Houellebecq, 2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (tekster fra Ellings eget univers, 2020).
I 2023 markerte Cappelen Damm at det var 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman Utsikt til paradiset utkom, med festskriftet Kjære Elling 30 år med utsikt til paradiset.
Ingvar Ambjørnsen er en av våre mest leste samtidsforfattere, med et svært bredt publikum. I tillegg til prisene som er nevnt ovenfor, er han også tildelt Anders Jahres kulturpris, Willy Brandt-prisen, Hedersprisen fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og andre prestisjefylte utmerkelser. Bøkene hans er utgitt i mer enn 30 land. Til forfatterens 60-årsdag kom Morten Auklends bok Navnløs erfaring - lesninger i Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 ut. I en egen del av boken tegner Jon Rognlien et interessant portrett av forfatteren.
Nedenfor mer om utvalgte bøker fra Ambjørnsens hånd:
Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. Handlingen i En lang natt på jorden (2007) er også lagt til Tyskland. Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg.
I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Ut av ilden (2014) er en underholdende og besk roman om en kriminalforfatter som går på akkord med seg selv.
Ambjørnsen har i alle år vært en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle og Proffen, som ble relansert med nytt design i 2005. Bøkene er også filmatisert og var utrolig populære da de kom i 1987. De leses fremdeles blant unge, og tar for seg de to Torshov-guttene som vikler seg inn i stoffmiljø, prostitusjon, miljøspørsmål, mord, nazistiske grupperinger og religiøse sekter. Bokhandlerforeningen kåret Døden på Oslo S till 80-tallets beste barne- og ungdomsbok.
Se oversikt over Pelle og Proffen-bøkene her!
Drapene i Barkvik presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap.
Samson & Roberto er en kritikerrost serie for de yngste. Her møter vi blant annet den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto. Sammen driver de Fjordgløtt Pensjonat der fred og vennskap blomstrer, men hvor også merkelige tildragelser skjer. Serien inneholder bøkene Arven etter onkel Rin-Tin-Tei, Krakilske Kamerater, Pater Pietros hemmelighet og Kaptein Nero.
Se oversikt over Samson & Roberto-bøkene her!
I flere tiår har Ingvar Ambjørnsen, med Tyskland som utkikkspunkt, betraktet Norge og nordmenn med et skjevt avstandsblikk. Små og store begivenheter i Norge og verden har vært tema for hans krasse kåserier og aktuelle betraktninger. Med Svart på hvitt. Ytringer 1995 til 2012 er artiklene samlet bokform.
Juryens begrunnelse
Årets prisvinner har et helt eget blikk for de ensomme, de rare, de nedkjørte og skakke sjelene i verkene sine, og i kombinasjon med en syrlig og treffende samfunnskritikk og en fininnstilt mørk sans for humor, har svært mange lesere blitt truffet.
Kombinasjonen av samfunnsanalyse, humor og evne til historiefortelling har gjennom både enkeltstående verk, avisskriverier og flere romanserier skapt en helt egen stemme det er vanskelig å misforstå.
I sin gjennombruddsroman – som ikke var den første – het det: «Jeg var en ufaglært tulling med hår nedpå rævva og hue fullt av dop, en pinne i eikene på samfunnssykkelen. Smell til, tenkte jeg. Det er den pinnen du veit noe om. Det holder ikke å prøve å bli en ny Bjørneboe eller en ny Olaf Bull. Det eneste som holder, er å prøve å bli seg sjøl. En ny Erling Haefs.»
Årets prisvinner har vært seg sjøl hele veien, og har gitt oss et imponerende antall romaner, noveller, essay, krim, og barne-og ungdomsbøker på de nesten femti årene som har gått siden starten som en motkulturell stemme utenfor det litterære etablissementet.
De følsomme og sårbare folka som faller utenfor, er sjelden mer gjenkjennelige i oss selv og de kommer aldri så nærme som når årets prisvinner dytter dem forsiktig foran seg.
Aschehougprisen
Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Den ble innstiftet i 1972 til forlagets hundreårsjubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag.
Prisen består av en statuett og et beløp på 100 000 kroner. Statuetten er en miniatyrkopi av Ørnulf Basts skulptur «Evig liv», hvis original står utenfor forlagslokalene på Sehesteds plass i Oslo.
Den mest kjente romanfiguren dukket opp i romanen Utsikt til paradiset i 1993. Siden fulgte en bokserie og flere filmatiseringer og teaterversjoner, både her hjemme og i utlandet. Figuren ble så populær at han til slutt ble plassert i en tjue år lang litterær karantene av forfatteren selv.
Vennen hans, Kjell Bjarne, måtte til og med dø, før Elling igjen dukket opp i bokform i romanen Ekko av en venn i 2019.
Som nyslått blogger og leietager i kjelleren til Annelore Frimann-Clausen på Grefsen nådde Elling nye humoristiske høyder og fortvilede eksistensielle dyp. Elling – en nådeløs og selvkritisk betrakter av en nådeløs og bevisstløs samtid.
Som fortolker av Michel Houellebecqs roman Lanzarote i boken Ingen kan hjelpe meg ga Elling både leserne og kritikerne mye å tenke på. I den tredje av de nye Elling-bøkene, Yoko Ono er en sjarlatan, trekker Elling opp grensene mellom vemod og rasisme, han analyserer det åttende bud i Bibelen og han kommer med sterke argumenter for utsettelsen som lidenskap. Fiktive blogginnlegg – kostelige petiter – som hele veien lodder dypere enn man tror.
Suksessen med både Elling og bøkene om ungdomsheltene Pelle og Proffen, som i år fikk en renessanse med teateroppsetningen Døden på Oslo S, har gjort at det som kan regnes som forfatterens litterære paradesjanger, novellene, har kommet litt i skyggen av alt det andre.
I novellene går hans menneskekunnskap og språkforståelse opp i en høyere enhet. Med sin presise bildebruk, glassklare naturskildringer og trykkende stemninger leder han leserne og karakterene sine ut i fristelse og fortvilelse. Dette er en forfatter som kan fiske!
Som spaltist og kritiker i norske aviser gjennom mange år fra sitt selvvalgte eksil i Hamburg, har det norske samfunnet og norsk litteratur blitt sett med en frigjørende distanse. Engasjementet for miljøet og den klare holdningen mot overformynderi og hykleri har forfatteren holdt fast ved lenge før den slags kom på moten igjen.
Den språklige bredden har sørget for at dette er den eneste norske forfatteren som har mottatt både Språklig samlings litteraturprisog Riksmålsforbundets litteraturpris.
En ny pave er valgt når det kommer hvit røyk ut av pipa på det sixtinske kapell. Da juryen i Kritikerlaget skulle kåre årets vinner ble det fyrt opp en enslig sigarett i en koselig bakgård på Grünerløkka. Til ære for årets vinner.
Det er vår store glede å gratulere Ingvar Ambjørnsen som vinner av Aschehougprisen for 2023.
