Tre vinnere fra Cappelen Damm

Vinnerne av Kritikerprisen 2022

Norsk kritikerlags seksjon for litteratur deler årlig ut fem kritikerpriser: Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse, Årets kritiker og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne. Tre Cappelen Damm-utgivelser mottok i dag Kritikerprisen.

Tre vinnere fra Cappelen Damm

Brynjulf Jung Tjønn er vinner av Beste voksenbok for sin diktsamling Kvit, norsk mann., Tore Rem i klassen Beste sakprosabok for voksne med biografien Olav V. Ensom Majestet. 1946–1991 og Ingrid Haug for Beste oversettelse for sin oversettelse av Hjem av Marilynne Robinson.

Juryens begrunnelse

Beste voksenbok: Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn

Brynjulf Jung Tjønn har i en rekke bøker sirklet rundt utenforskap og sosial mistilpasning. I diktsamlingen Kvit, norsk mann går han direkte løs på sin egen erfaring som adoptivbarn fra Korea, omplantet til en liten bygd ved Sognefjorden. Med knappe, poetiske setninger blottet for føleri viser han hvordan tilværelsen som asiat i et helnorsk miljø er en nærmest bisarr opplevelse. Den lille gutten er allergisk mot det meste som omgir ham – ull, høy og mjølk – og han har ingen annen kultur enn den kvite norske, med et brennende ønske om bare å være nettopp det tittelen sier: kvit og norsk.

Med kjappe flash får vi oppleve begivenheter i Tjønns liv, og formen tildeler oppgaven med å reagere emosjonelt til leseren. Det er som om forfatteren bare sier: «Vær så god, her er det.» Slik blir den vesle boka en ypperlig luke inn i noe de færreste her til lands får oppleve – den absolutte erfaringen av å være fremmed i situasjoner preget av keitete godvilje og manglende innsikt, men også å leve med en dulgt trussel om potensiell brutalitet.

Beste sakprosabok for voksne: Olav V.  Ensom Majestet. 1946–1991 av Tore Rem

Med dette binder avslutter Tore Rem trilogien om vår andre konge etter frigjøringen i 1905. Hans tid som monark falt etter en far som levde tilbaketrukket fra folket. Kong Haakons sterke posisjon er særlig knyttet til siste krig. Kong Olav omformet rollen til en langt mer synlig monark. Under oljekrisen i 1973 ble han kongen som tok trikken, noe Rem viser var et stramt regissert opplegg fra Slottet for å skape Olav som den smilende «folkekongen».

Med dette bindet viser Tore Rem at kongen også hadde sine skyggesider. Han var dypt konservativ og styrte sitt hus med hård hand. I sin omgang med hoffets ansatte kunne han være direkte ufin. Bannskapen satt løst. Bagateller førte til utskjellinger. Det er som han trenger en ventil i sin påtvungne rolle og ved Märthas død påførte ensomhet. Rem viser at kløften mellom ham og kronprinsen ble dypere enn vi har forstått på grunn av forholdet til Sonja.

De tre bindene fremstår som helhetlige, men i dette bindet er kildematerialet mer originalt, nytt og ukjent enn i de to første. Rem har hatt adgang til Slottets arkiver og ellers funnet andre kilder som belyser majestetens ensomme liv. Tore Rem er en stilsikker prosaist og fin forteller med passe distanse til stoffet.

Beste oversettelse: Ingrid Haug, Hjem av Marilynne Robinson

Oversetter Ingrid Haug har vært uvanlig lydhør i oversettelsen av Marilynne Robinsons subtile familieportrett fra 1950-tallets Midtvesten. I dette kompakte kammerspillet, der den store fortellingen sakte porsjoneres ut gjennom antydninger og ørsmå nyanser i dialogen mellom en aldrende far, hans yngste datter og den fortapte, hjemvendte sønn, makter hun å gjengi litterære og religiøse referanser, etiske diskusjoner og ikke minst 1950-tallets mer hverdagslige talemåter i et språk som oppleves forbløffende friskt og levende. Vekslingen mellom letthet og tyngde, mellom ønsket om tilgivelse og det brutale havariet i møtet med det virkelige livet, turneres med nydelig presisjon både av forfatter og oversetter. Oversettelsen er helstøpt, trygg, og formidler på beste vis Robinsons stramme, tilbakeholdte inderlighet.