Hopp til hovedinnhold

Norges største og eldste forlag
Cappelen Damms historie

Av Ingunn Lindborg

Da Cappelen og Damm fusjonerte i 2007, var det to gamle og tradisjonsrike forlag som ble slått sammen. Jørgen Wright Cappelen etablerte sin forlagsbokhandel i 1829 og Niels Wilhelm Damm i 1843. Som mange gründerhistorier er også disse imponerende, ikke minst på grunn av at de begynte i en tid hvor bokproduksjon og leseferdighet var svært annerledes enn i dag. 

Historien begynner i Christiania i 1829, en liten rolig by med til sammen 22000 innbyggere, medregnet forstedene. Etter år med konkurser etter Napoleonskrigene, særlig i trelasthandelen, begynte man på dette tidspunkt å se noen lyspunkt, bl.a. gjennom nyetableringer.

Jørgen Wright Cappelen 1805-1878 


Den 23. februar 1829 står følgende i en annonse i Rigstidende:

Undertegnede agter, i Begyndelsen af April d. A., at gjøre en Reise til Paaskemessen i Leipzig, og tillader sig derfor at underrette dem, de maatte ønske at benytte sig af denne Leilighed, om, at jeg modtager Bestillinger paa Bøger, Landkorter, Kobbere og Musikalier saavel fra Tydskland som Danmark. (…) J.W. Cappelen

Det var anslaget til bokbedriften Cappelen. Bak signaturen står en ung student på 24 år, en kjøpsmannssønn fra Porsgrunn.

Misjonæraspiranten som endret karriere

Jørgen Wright Cappelen var dypt religiøs og ønsket å bli misjonær, dra ut til fjerntliggende strøk og omvende hedninger. Etter sin studenteksamen i 1824 begynte han derfor på misjonsutdannelse i Basel og hadde praksistid i Norge hvor han hjalp til med å stifte misjonsforeninger på forskjellige steder i landet. Så ble han syk, og håpet om en kraftfull gjerning i Afrika forsvant med tiltagende dårlig helse. 

I 1827 ga han opp misjonsskolen og skrev seg inn på teologistudiet i Christiania hvor han ble studievenn med bl.a. Henrik Wergeland. Han beholdt fremdeles kontakt med misjonsmiljøet og reiste litt rundt og agiterte for saken, men i denne perioden må planene om en ny gjerning ha tatt form.

I 1828 framsto han som forlegger av en bok som polemiserte mot filosofen Niels Treschow, og i 1829 ga han opp også teologistudiet og etablerte seg som bokhandler.

Jørgen Wright Cappelen rundt det tidspunkt han startet sin 

«Boghandling».

Norges første forlagsbokhandel


Han åpner en «Boghandling» på hjørnet av Brogaten og Storgaten i juli. Utsalget ble snart synlig gjennom hyppige og store annonser i landets aviser som tilbød bøker innenfor alle kategorier, samt kobberstikk, litografier og musikalier. Annonsene var nyskapende, tilbudene var ofte etter tema, og noen ganger dagsaktuelle, for eksempel da han under kolera-epidemien i 1831 annonserte med en rekke bøker om emnet.

Islænderen i Norge

Ser vi på oversikter over utgivelsene, er de forbausende varierte, undervisningslitteratur, historiske, språklige og juridiske verk, nyttebøker, sjøkart og andre maritime hjelpemidler, og en og annen skjønnlitterær bok.

En av de skjønnlitterære er debutromanen til Victor Hugo fra 1823. Den het Islænderen i Norge (fransk: Han d’Island) og ble utgitt på Cappelen i 1831. Handlingen er lagt til Trondheim og Rørostraktene.

Boken kan karakteriseres som en skrekkromantisk fortelling, en sjanger som var populær i første halvdel av 1800-tallet, og som har røtter i 1700-tallets dyrking av blod, skrekk og gru som litterære virkemidler. I dag ville vi vel plassert den som en grøsser- eller fantasy-roman.

Islænderen i Norgen: Året er 1699. På Munkholmen sitter grev Peder Griffenfeld som fange, dømt til døden. Hans datter Ethel og sønnen til vise-konge Gyldenløve har et kjærlighetsforhold, men for at de skal få hverandre, må den unge Gyldenløve gjennom mange prøvelser, blant annet  finne ut bakgrunnen for et opprør blant gruvearbeiderne på Røros, igangsatt av motstanderne til grev Griffenfeld for å få ham dømt til døden.

I denne intrigen spiller et monster fra Island – Han – en stor rolle. Dette blodtørstige uhyret holder til i strøkene rundt Snåsavannet, og mye av handlingen foregår der.

Hvem er så den islandske Han? En av teoriene er at Hugo har hentet inspirasjon fra antikkens forestilling om at Island, med sine aktive vulkaner, var inngangen til helvete, og at Han var «han sjøl», altså Djevelen.

Grev Griffenfeld er en historisk virkelig person, en høytstående embedsmann med mye makt, som ble dømt til halshugging for bestikkelser og majestetsforbrytelse. Da han ankom retterstedet, ble dommen omgjort til livsvarig fengsel. Kongen ville at greven skulle se døden i øynene først. Spenningseffekt nok!

Islænderen i Norge av Victor Hugo.

En talentfull forretningsmann


Den fromme og brystsyke misjonæraspirant og teologistudent forandret seg til en aktiv, orientert og svært så talentfull forretningsmann. Det må dessuten ha krevd et stort pågangsmot å starte en slik type virksomhet i et land hvor det hadde vært økonomisk krise og svært mange konkurser over lang tid, et land som nesten ikke hadde egne bokutgivelser, hvor danske bokhandlere hadde hånd om det meste av produksjon og salg av bøker. Rammevilkårene for å lykkes med en norsk bokhandler- og forlagsbedrift var derfor ikke gode. Hva var Jørgen Wright Cappelens drivkrefter?

Det er fristende å si at han fant seg en annen misjonsmark, at han så det som sitt kall å bidra til å bygge det nye Norge, og selv om det sikkert var en del av beveggrunnene, er det mer trolig at det er kombinert med en trang til og et talent for å få til forretningsmessige resultater. Alt han gjør gjennom hele sitt forretningsliv vitner om dette talentet.

Den merkantile interessen fikk han sikkert av sin kjøpmannsfar, og det er iøynefallende at han åpenbart hadde både sterk intuisjon og dyp forståelse for hva den tidens markeder trengte. En viktig forutsetning for hans suksess må være at han hadde kjennskap til andre miljøer enn det han var født inn i. Han hadde reist på kryss og tvers av Norge i sin misjonærpraksis, truffet folk fra alle samfunnsklasser og sett deres behov for åndelig føde. Den kunnskapen utnyttet han etter hvert til fulle gjennom å produsere folkelig litteratur med religiøs appell og distribuere den gjennom det kontaktnettet han hadde fått i sin misjonstid. Han utvidet markedet fra eliten i Christiania til hele landet.

Allerede i 1830 hadde han 19 kommisjonærer i byer og tettsteder i Sør-Norge og tallet økte sterkt i løpet av det kommende tiåret da han fikk lokale selgere helt opp i Finnmark. I tillegg hadde han et stort kontaktnett av boktrykkere, bokhandlere og forleggere i Europa og fikk varer levert direkte fra dem og ikke gjennom mellommenn. I åpningsårene organiserte han faste forbindelser med nærmere 80 utenlandske firmaer.

Masseproduksjon av religiøs litteratur


Bokhandeldriften var de første årene mer i fokus enn forlagsdriften. I 1843 flyttet bokhandelen til større lokaler i den praktfulle Collettgården i Kirkegaten 15, og ble utvidet med et pianoforte-magasin og en avdeling med medisinske instrumenter. Men forlaget fikk også et kraftig oppsving gjennom tilslaget fra Universitetet i Christiania om utgivelse av almanakken i årene 1841-45. Almanakken ble trykket i et opplag på hele 60 000. Foruten et godt økonomisk bidrag, ga utgivelsene verdifulle erfaringer med planlegging, produksjon, markedsføring av masseartikler og hvordan kommisjonærnettet for distribusjon fungerte.

En lovendring i 1830 (den såkalte ”Gjensidighetsloven”) ga norske forleggere rett til fritt å trykke opp igjen eldre bøker som var blitt brukt i skolen eller kirken. Det åpnet seg et stort marked for norske forleggere. Cappelen utnyttet sine erfaringer med almanakken og produserte salmebøker, huspostiller, katekismer og annen religiøs litteratur i store opplag uten å begå de store feilene. Han tenkte både utvidelse og differensiering av markedet, han produserte salmebøker i forskjellige utgaver og prisklasser slik at hvert hjem kunne ha mulighet til å skaffe seg en. Titusener på titusener av bøker ble trykket og sendt over hele landet.

De store opplagene av religiøse utgivelser sikret økonomisk suksess. Og måten produksjonen og salget ble organisert på, var svært nyttig kunnskap for det som ble forlagets neste store satsingsområde, skolebøker.

Skolen reformeres


Den gamle skoleformen var i siste halvdel av det 19. hundreåret under sterkt endringspress gjennom nye pedagogiske og demokratiske ideer. Almueskolen var i realiteten en konfirmasjonsskole og ga de fleste barn et dårlig startgrunnlag i livet, hevdet kritikerne, og den høyere skolen var en embedsmannsskole etter dansk mønster.

Landsskoleloven av 1860 la opp til å utvikle en moderne folkeskole for barn av alle samfunnsklasser, loven for den høyere allmennskole i 1869 nyorganiserte den videregående skolen, og skolelovene for by og land i 1889 utvidet fagkretsen. Alle disse lovvedtakene skapte et stort behov for nye lærebøker. Norske forlag fikk her også en stor mulighet til å konkurrere med danske som hadde vært dominerende innenfor nært sagt alle sjangre. Den sjansen grep de.

Den første store suksessen på skolebokområdet for Cappelen var P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, ”ved kongelig Resolution af 23de Mai 1863 autoriseret til Brug for Landets Almueskoler”. Boken var et bestillingsverk fra Kirkedepartementet, det skulle være en lesebok som samlet alle skolefag. Etter anbefaling fra forfatteren ble Cappelen antatt som forlegger av verket.

Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet kom i 6 opplag og et senere opptrykk, til sammen på 300 000 eksemplarer! Boken representerte en verdsliggjøring av leseopplæringen og fikk til dels kraftig motbør fra kirkelig hold, men ble raskt den dominerende opplæringsboken over hele landet. I løpet av kort tid ble Cappelen landets største skolebokforlag.

Erfaringene med massedistribusjon av den religiøse litteraturen gjorde forlaget effektivt og meget konkurransedyktig. Og forlagets profil endret seg. De siste tiårene av hundreåret overtok skolebøkene den dominerende plassen den religiøse litteraturen tidligere hadde hatt.

Jørgen Wright Cappelen døde i 1878 og hans sønn Jørgen 2 («Boghandleren») overtok driften. Han gjorde ingen større endringer med forlagets profil.

Salmebøker og huspostiller ble trykket med påkostet, men også med enkel innbinding. Alle skulle ha råd til å kjøpe åndelig litteratur var Cappelens visjon.

 

Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet var en verdsliggjøring av leseopplæringen, og en viktig bok i moderniseringen av det norske skoleverket i siste halvdel av 1800-tallet.

 

Niels Wilhelm Damm 1816-78


Noen år etter at JWC etablerte sin boghandling, kom en ung dansk bokbinder til Christiania. Han het Niels Wilhelm Damm. Etter å ha jobbet noen år som svenn hos andre, ønsket han å etablere sin egen bedrift. Det kunne han ikke gjøre i Christiania by for han manglet borgerbrev, så han etablerte seg på Grønland som den gangen var på landet.

I desember 1843 åpnet han i Peder Tharaldsens Gaard nr. 26 et kombinert bokbinderi og bokhandel hvor han solgte mange slags varer, tegne- og skrivebøker, lommebøker, protokoller, salmebøker, brukte skolebøker, barnebøker og lettere underholdningsbøker (bøker kjøpt fra tysk og dansk), som Napoleons avskjedskval og Josefines sørgesangDen fattige, men glade fiskerfamilie, populærlitteratur som passet til målgruppene i strøket. 

Disse bøkene solgte godt, blant annet kom Røveren, smugleren og falskmynteren Louis Mandrin og hans kameraters merkelige eventyr og skrekkelige forbrytelser i flere opplag, og ga forlaget god økonomi. Damm etablerte også et leiebibliotek som han hadde i flere tiår etter starten, og han startet etter hvert et antikvariat.

Da Niels Wilhelm fikk borgerbrev i 1846, flyttet han bedriften til Øvre Slotsgade 6. Barnebøker og underholdningsbøker fortsatte å være en viktig del av profilen, blant annet ble gjenutgivelsen av Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb fra 1835 en stor suksess. Gjest Baardsen var datiden mest kjente "mesterforbryter" ved siden av Ole Høiland.

Høsten 1876 brant forlagsgården ned til grunnen. Det var et hardt slag for Niels Wilhelm. Han tok da den 29 år gamle sønnen Harald Christian opp som medeier i bedriften og forlaget fikk navnet N.W. Damm & Søn. Harald Christian fikk ansvaret for å bygge opp igjen gården. To år senere døde Niels Wilhelm av kreft.

Danske Niels Wilhelm Damm viste også raskt et forretningsmessig talent. Han tilpasset sine utgivelser til den ubemidlete, men lesekyndige befolkningen på Grønland. Underholdningromaner og barnebøker var en del av porteføljen. Han etablerte også et leiebibliotek slik at alle kunne ha råd til å lese en bok.

 

Eksempler på underholdningsbøker gitt ut på Damm på 1800-tallet:

En gammel og underholdnende Normannisk Krønike om Robert Djævel og tillige en underholdnende Historie om tvende fattige Brødre som begge på forskjellige Maade kom til megen Magt og Ære. * Røveren, Smugleren og Falskmyntneren Louis Mandrin og hans Kammeraters mærkelige Eventyr og skrækkelige Forbrydelser. * En meget smuk Historie om den skjønne Magelone, en Kongsdatter af Neapel og Ridderen, Peder med Sølvnøglen, en Grevesøn af Provence.

 

Bøkene om Robert Djævel, Louis Mandrin og Den skjønne Magelone er noe man kalte folkebøker (etter tysk Volksbuch).

En folkebok er en samlebetegnelse for populære skrifter og bøker innen ulike litterære sjangrer som oppsto med boktrykkerkunsten sist på 1400-tallet, og ble utbredt som folkelesning i flere land i Europa til ut på 1800-tallet.

Gamle forestillinger og historier spredte seg til brede lag av folket gjennom folkebøkene, og utgivelsene la grunnlaget for datidens populærkultur.

Folkebøkene inspirerte også til videre diktning. For eksempel er Goethes drama om Faust (fra 1790-tallet), inspirert av en populær folkebok utgitt av Johann Spiess 1578 om alkymisten doktor Faustus.

Harald Christian Damm


Harald Christian reiste til USA i sin ungdom og oppdaget bøkene til Edward S. Ellis og James Fenimore Cooper (seriene om Hjortefot og Lærstrømpe). Han sikret seg rettighetene og da han senere overtok driften, utga han dem på norsk. De ble en stor suksess, og bøkene kom i mange utgaver og i samleserier.

Harald Christian hadde drømt om å bli billedkunstner og underviste noen år i tegning før han gikk inn i bokbedriften. Han brukte talentet sitt til å tegne og produsere spillkort. Det var starten på en stor portefølje hvor bl.a. Ludo, Kinasjakk, Yatsy og ikke minst Monopol er kjente spill som Damm var utgiver av. Spilldelen ble solgt ut fra forlaget i 1988.

Bildebøker


Kanskje det var Harald Christians kjærlighet til kunst som gjorde at han satset på illustrerte bøker for barn. 

I 1888 utga Damm Norsk Billedbog for Børn, men vers og regler av Elling Holst og tegninger av Eivind Nielsen. Mange av reglene er høyst levende i dag, som Bake, kake, søte, Ro, ro til fiskeskjær og Ride, ride ranke. Boken har kommet i 17 utgaver, den siste i 2011.

I 1897 ga han ut Historien om den bitte lille Konen av Elsa Beskow, noen år senere Puttes Æventyr i Blaabærskogen som ble Beskows gjennombrudd som bildebokkunstner. Med bøkene om tantene Grønn, Brun og Fiolett ble hun viden kjent.

Gode bilde- og barnebøker og oversatte serier ble et varemerke for Damm, og har vært en sentral del av utgivelsesprofilen hele tiden.

Harald Christian Damm la grunnlaget for det store barnebokforlaget ved å utgi den første norske bildeboken, sikre rettighetene til Elsa Beskow, og bøkene til Ellis og Cooper. Han etablerte også spilldelen av forlaget, som ble en betydelig andel av porteføljen. 

 

 

Bøkene om Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett og Onkel Blå er inspirert av Elsa Beskows egen oppvekst. Faren døde tidlig, og Elsa, moren og tre søstre flyttet sammen med mormor, to tanter og en onkel i en leilighet på Östermalm i Stockholm. Det var et trangbodd, men harmonisk og varmt hjem. Hun utdannet seg i tegning på Tekniska skolan, og der satt hun modell for kunstakademistudenten Natanael Beskow. Han videreutdannet seg til prest, de giftet seg, fikk etter hvert seks sønner, og Elsa debuterte i 1897 med bildeboken Historien om den bitte lille konen. I 1901 kom Puttes eventyr i Blåbærskogen som ble hennes gjennombrudd som bildebokforfatter. Hun utga til sammen 28 bøker. Elsa Beskow døde i 1953, aktiv til det siste.

 

To andre viktige barnebokforfattere

 

Astrid Lindgren


Hans Christians sønn Arne Damm overtok som leder av forlaget i 1930. Han hadde på det tidspunktet gjort karriere i militæret, og fortsatte som ulønnet offiser der. Han fikk majorsgrad i 1937. I 1942 ble «Majoren» arrestert og sendt til Tyskland. Der satt han tre år i fangenskap, men kom hjem etter frigjøringen.

Da det ble normal forlagsdrift igjen etter krigen, kjøpte Arne Damm rettighetene til en svensk barnebok som het Pippi Langstrømpe, av den gangen en ukjent forfatter. Med forfatteren Astrid Lindgren fant Damm virkelig gull. Bøkene om PippiEmil fra Lønneberget, Mio min Mio, Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter og andre er kjent over hele verden og selger til stadig nye generasjoner.

Mer om Astrid Lindgren kan du lese her.


Thorbjørn Egner


Barnebøker hadde ingen stor plass i Cappelens bokportefølje, og det var som skolebokforfatter Thorbjørn Egner kom inn i forlaget. Hans Lesebøker i 16 bind ble det tredje største lærebokverk i norsk skole, og var i utstrakt bruk fra 1950-tallet til 1972. Parallelt med skolebøkene, ga han også ut barnebøker.

Thorbjørn Egner var en kjent person fra Barnetimen i NRK hvor han bidro med hørespill og viser. I 1946 ble hørespillet om tanntrollene Karius og Baktus sendt, det kom som bildebok i 1949 etterfulgt av Klatremus og den andre dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by. Bøkene ble raskt meget populære, og er fremdeles en naturlig del av et barnebibliotek.

Pippi Langstrømpe
Karius og Baktus

Kunnskapsverk


Mens andre forlag mer og mer utga skjønnlitteratur, holdt Cappelen seg som et stabilt skolebokforlag, med en og annen nyttebok i tillegg.

Henrik Groth ble ansatt i Cappelen på slutten av 1920-tallet, og ble senere forlagets direktør. Han gjorde seg raskt bemerket.

På 1930-tallet var det dårlige økonomiske tider, og mange forlag, også Cappelen, begynte å produsere kunnskapsverk på avbetaling. En virkelig stor suksess hadde de med Illustrert norsk familiebibel. Det gikk med 9 årsverk og skinn fra 18 000 kalver for å ferdigstille førsteopplaget på 20 000. Salget av dette verket etablerte Cappelen som ett av de tre store forlagene i Norge (Aschehoug og det hjemkjøpte Gyldendal de to andre).

Senere gjentok de en gigantsuksess med Grimbergs Menneskenes liv og historie. Henrik Groth tok et svensk historieverk, splittet det opp i mange bind og forsynte det med kommenterte illustrasjoner. Det stod på bryllupsønskelister i mange år, og skaffet Groth ry som en stor forlegger.

Cappelen utga mange kunnskapsverk, bl.a. et ettbindsleksikon, Norges planter, Norges dyr, Norsk litteraturhistorie, og Winston Churchills 12 bind om den andre verdenskrigen. For den fikk han Nobels litteraturpris i 1953. 

Grimberg
Familiebibelen er gjennomillustrert. En av illustrasjonene viser Adam og Eva nakne i Edens hage. Det vakte negativ oppmerksomhet fra kristenfolk. Til tross for det, solgte bibelen meget godt og etablerte Cappelen som det tredje største forlaget i Norge.

 

Skjønnlitteratur og sakprosa


Først i 1957 begynte Cappelen å utgi skjønnlitteratur, men i løpet av et par tiår utga de forfattere som har preget den litterære offentligheten siden, Karin Fossum, Lars Saabye Christensen, Ingvar Ambjørnsen, Roy Jacobsen, Erik Fosnes Hansen, Vigdis Hjorth og Erlend Loe. Cappelen ble det toneangivende skjønnlitterære forlaget i Norge.

De kjøpte også rettigheter til utenlandske forfattere. Noen av dem fikk plass i den prestisjefylte Pan-serien (1978-2006). Seks av de forfatterne som kom ut i serien fikk senere Nobelprisen i litteratur: Kensaburo Oe (1994), Jose Saramago (1998), J.M. Coetzee (2003), Patrick Modiano (2014) og Kazuo Ishiguro (2017) og Olga Tokarczuk (2018).

1 1948 startet Cappelens upopulære skriftermed oversatte filosofiske tekster som ga innblikk i europeisk intellektuell og kulturell debatt. Serien ble etter 91 utgivelser nedlagt i 1972, men reaktivert i 1991 med nye oversettelser av interessante og gjerne nålevende tenkere innen filosofi, litteraturvitenskap, sosiologi og andre fagområder.

Sakprosa fikk et sterkt oppsving på 2000-tallet med bøker som Åsne Seierstads Bokhandelen i KabulHaakon & Maud-biografien til Tor Bomann-Larsen, og en rekke memoarer og debattbøker skrevet av politikere som Kaare Willoch, Gerd-Liv Valla, Erna Solberg, Kristin Halvorsen, Carl I. Hagen. Bøkene fikk stor oppmerksomhet i media og solgte godt.

Eksistensialisme er humanisme

Jean-Paul SartreEn gjennomgang av
grunntankene i den moderne eksistensfilosofi.
... Les mer

Nye eiere


I 1984 solgte familien Damm forlaget til danske Gutenberghus (senere Egmont). I 1987 solgte familien Cappelen forlaget til svenske Bonnier. I 1988 overtok Sindre Guldvog som administrerende direktør i Cappelen etter Sigmund Strømme og Jan Wiese. Under Guldvogs ledelse kjøpte Cappelen forlagene Grøndahl, Dreyer og Aventura, og startet også egen bokklubb. Cappelen beholdt posisjonen som landets tredje største forlag gjennom 1990- og første halvdel 2000-tallet.

Damm vokser


På midten av 2000-tallet ble Cappelens posisjon utfordret av forlaget Damm som i løpet av få år hadde vokst voldsomt. Den allmenne oppfatning tilskriver denne veksten en liten trollmann fra England, som Damm fikk utgivelsesrettighetene til i 1999, men i realiteten begynte suksesshistorien lenge før Harry Potter tok verdens unge boklesere med storm.

Etter at familien Damm solgte forlaget til Gutenberghus/Egmont i 1984, hadde forlaget lidd en noe ublid skjebne i skyggen av de andre forlagene Egmont eide, men i 1990 ble siviløkonomen Tom Harald Jenssen ansatt for å starte nye Damm. Han var ikke ukjent med forlagsvirksomhet, hans far hadde grunnlagt og bygd opp Teknologisk Forlag, og sønnen overtok som forlagssjef der i 1884, og fortsatte som det etter at Egmont kjøpte forlaget i 1988. Da Jenssen ble administrerende direktør i Damm, gjorde han raskt noen grep som både synliggjorde forlaget mer og økte omsetningen.

Reaktivering av backlist


Damm hadde i sin backlistportefølje betydelige forfatterskap som Evy Bøgenes, Elsa Beskow og Astrid Lindgren, og de hadde en populær serie kalt Leseløver. Alle ble nå reaktivert i nye serier og i nye innpakninger, og Damm innførte samtidig en abonnementsordning hvor bokhandlene kunne bestille et gitt antall bøker. Utfra bestillingene klarte forlaget å styre opplagene meget kostnadseffektivt.

Damm satset også på faktabøker for barn, og oversatte en lang rekke bøker fra det engelske forlaget Dorling Kindersley. På det meste hadde Damm 60 % av dette markedet. Ved siden av den store barne- og ungdomsbokporteføljen, utga de fritidsbøker, praktbøker om Norge, norske tradisjonsbøker og bøker om elskov. Mange av dem ble solgt gjennom kuponghefter.

Backlistforvaltning gjennom stadig nye seriekonsepter og nye salgsmetoder gjorde at Damm vokste gjennom hele 1990-tallet, og fordoblet omsetningen på 8 år. Det styrket Tom Harald Jenssens posisjon internt i konsernet. Men for å vokse videre trengte forlaget flere rettigheter og flere salgskanaler. Fra 1998 til 2005 kjøpte derfor Damm 8 andre norske forlag og ble internt fusjonert med bokklubbforlaget Hjemmets bokforlag og seriebokforlaget Fredhøis.

Tom Harald Jenssen fornyet Damm gjennom å reaktivere en betydelig backlist, innføre noen spenstige salgsmetoder, og så kjøpe opp en rekke andre forlag. I løpet av ganske få år ble Damm det fjerde største forlaget i Norge, og truet Cappelens plassering. Jenssen er arkitekten bak fusjonen mellom Damm og Cappelen i 2007.

 

Fusjon mellom Damm og Cappelen


Gjennom oppkjøp og fusjoner bygget Damm opp et stort allmennforlag med egne bokklubber og tilgang på massemarkedskanaler. I 2005 kjøpte de også bokhandlerkjeden Tanum. Omsetningen ble tidoblet på syv år, og Damm pustet Cappelen i nakken som det tredje største forlaget i Norge. Og det stoppet ikke der.

Damms nye sterke posisjon gjorde at Tom Harald Jenssen kunne ta initiativ overfor storkonsernene Egmont og Bonnier om en fusjon mellom Damm og Cappelen. Etter 18 måneder med hemmelige møter på flyplasser og andre steder, kom de til enighet.

Det skapte stor oppmerksomhet da fusjonen ble offentliggjort 11. juni 2007. Det sammenslåtte forlaget ble landets største, og fikk navnet Cappelen Damm. Til tross for ganske ulike kulturer, ble fusjonen svært vellykket. I 2009 flyttet hele det nye forlaget inn i nyoppussete lokaler i Dagbladets gamle gård i Akersgata i Oslo.

Fra pressekonferansen om fusjonen 11. juni 2007. Fra venstre: Steffen Kragh fra Egmont, Tom Harald Jenssen og Maria Curmann fra Bonnier.

Cappelen Damm etter fusjonen


Cappelen Damm har etter fusjonen kjøpt forlagene Akribe, Høgskoleforlaget, Portal, Bazar, Gammafon, Arneberg og Font og Fontini, og med det fått rettighetene til blant annet Yuval Noah Harari (Sapiens), Dan Brown (Da Vinci-koden), Paula Hawkins (Piken på toget) og Gutta i trehuset, og en lang rekke lydbokrettigheter.

VAR Healthcare

Forlaget Akribe brakte med seg rettighetene til PPS - Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten, som ble utviklet til VAR Healthcare, et digitalt støtteverktøy for helsesektoren. I løpet av få år er verktøyet tatt i bruk i hele sykepleieutdanningen i Norge, hos 98 % av sykehusene og 98 % av kommunehelsetjenesten, hos private aktører, Forsvaret og Helsedirektoratet. Danmark har nesten like stor dekning. VAR Healthcare har også ekspandert til Tyskland og Sveits hvor både universitetssykehus, private sykehus, utdanningssektoren på både på grunn- og høyere nivå, og i kommunehelsetjeneste bruker verktøyet. I Østerrike har de Europas største kjede Senecura for hjemmebaserte tjenester som kunde.

Digitale læreverk

Alle trinn innenfor utdanningsområdet har hatt en betydelig digital utvikling av læreverk og nettressurser. De utgjorde i 2021 30 % av omsetningen i forlagssektoren.

Læreverket Skolen fra Cappelen Damm for trinn 1-10, brukes bl.a. av over halvparten av landets skoler. Disko er et tilsvarende læreverk for videregående skole, og Cappelen Damm Akademisk eier, sammen med Aschehoug, Allvit som tilbyr pensumlitteratur for høyere utdanning.

Cappelen Damm Akademisk driver også NOASP (Nordic Open Access Scholarly Publishing) som tilbyr åpen publisering av vitenskapelige bøker og tidsskrifter, fritt og gratis tilgjengelig for alle lesere.

Strømmetjeneste

I 2014 etablerte Cappelen Damm et samarbeid med svenske Storytel om å utvikle en norsk strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker. Den ble raskt en suksess, og har et utvalg på nær 450 000 titler på norsk, svensk og engelsk. Storytel har en signifikant markedsandel og betydelig omsetning.

Ideen om en norsk strømmetjeneste for lydbøker startet imidlertid før det, faktisk litt etter at Spotify startet i 2006. Lederen for lydbokavdelingen, Håkon Havik, etablerte en pilot han kalte Ordflyt i 2007, som var basert på plattformen til norskutviklete Wimp. Piloten fikk gode evalueringer. Men Wimp solgte plattformen til amerikanske interessenter (Tidal), og forlaget måtte orientere seg på nytt.

Tanumkjeden ut og Egmont inn som eneeier

I 2020 ble bokhandelkjeden Tanum solgt til Ark og Norli, og med det ble Cappelen Damm et rent bokforlag. I juni 2021 kjøpte Egmont Bonniers andel av Cappelen Damm og ble eneeier av forlaget.

Sapiens

en kort historie om menneskehetenYuval Noah HarariMed imponerende letthet manøvrerer Yuval Noah Harari mellom ulike forskningsområder og perspektiver når han tar oss med fra homo sapiens' første skritt på jorden og frem til i dag.... Les mer
Sapiens
Sapiensen kort historie om menneskehetenYuval Noah Harari
199,–

Samfunnsansvar


Et stort kulturforlag har et betydelig ansvar for å formidle kunnskap, meninger, historiefortelling og underholdning til det norske folk, og det i alle publiseringsformater og i alle tilgjengelige kanaler. Bøker er et demokratisk prosjekt hvor alle stemmer skal høres, og bøker skal møte leseren der de er. Bredde i sjangrer er viktig.

Det er også viktig å utvikle forfatterskap. Det krever langsiktighet uavhengig kommersiell gevinst. Cappelen Damm har hvert år i snitt 8-10 skjønnlitterære debutanter, mange av dem rekruttert fra antologisamlingen Signaler. 

Signaler har kommet ut hvert år siden 1986, hvor Lars saabye Christensen var første redaktør. Antologien har vært fødselshjelper for mange aktive forfattere på flere forlag i dag.

Cappelen Damm har også kommet langt med å produsere bøker på en mest mulig klimavennlig og bærekraftig måte, og leverer hvert år et klimaregnskap.

Et åpent forlagshus


Ved siden av en omfattende bokproduksjon på alle utgivelsesområder, driver forlaget en kafe (Elling) og en forlagsbokhandel (Halvbroren) hvor det avholdes ca. 250 større og mindre litterære arrangement per år, blant annet Krimfestivalen (2011-2022)Boktips LiveAkademisk frokost, Akademisk Bok og bar og Bok & Bolle. Cappelen Damm ønsker å være et moderne og åpent forlagshus med en lav inngangsterskel for publikum.

Signaler 2022

Eivind Hofstad Evjemo og Amalie Kasin LerstangSiden 1986 har Signaler vært stedet der nye forfatterstemmer møter trykksverten for første gang.... Les mer
Signaler 2022
Signaler 2022Eivind Hofstad Evjemo og Amalie Kasin Lerstang
262,–
Veil. pris299,–Du sparer37,–