Det finnes en bokserie i Cappelen Damms rikholdige samling av utgivelser som har en lengre og mer interessant historie enn de fleste andre.
Cappelens upopulære skrifter ble startet i 1948, og var en prestisjeserie med et betydelig ry. Serien plasserte seg i samtidens debatt på en måte som har gjort mange av titlene til klassiske kulturdokumenter.
I den gamle serien, som var gul og var i kvartformat, utkom det 91 bøker. Alle var oversatte filosofiske tekster, med noen få skjønnlitterære unntak, der nordmenn kunne følge med i en europeisk intellektuell og kulturell debatt. Da serien ble nedlagt i 1972 var det av kommersielle hensyn. Den solgte ikke godt nok. Per Glad, som den gang var seriens redaktør, har fortalt at han svarte på nedleggelsen med tittelen Kulturindustri av Horkheimer og Adorno.
Da man i Cappelen etter hvert innså at serien hadde andre og like viktige kvaliteter som de rent kommersielle, ble den vekket til live igjen i 1991. Siden den tid blitt holdt i live i forlaget av Cappelen Damm Akademisk. Det smale format og «upopulære» innhold krever litt av leseren, og det gjør at mange intellektuelle, studerte som halvstuderte, liker serien og trykker den til sitt bryst. Hovedvekten ligger på nye oversettelser av interessante og gjerne nålevende tenkere innen filosofi, litteraturvitenskap, sosiologi og lignende fagområder.